I min ungdomstid gikk debatten høyt om kristen sang og musikk. Forskjøvet og svingende rytme, sanselig harmonisering og sensuell sangstil, skapte reaksjoner. Dette var verdens larmende sanger (Amos 5,23).

Men den musikken som skapte strid for 30-40 år siden, er for ingenting å regne mot det som brukes i de fleste kristne sammenhenger i dag. Skillet mellom kristen og verdslig musikk har opphørt for de fleste, og barna og de unge som vokser opp hører på alt som spilles, uten reservasjoner. Det er knapt en ungdom som vet av annet enn den sensuelle og stønnende sangstilen fra popindustrien. En har ikke andre forbilder. Og kristenlederne har helt sluttet å advare og rettlede. Ja, de unge læres opp i å ta i bruk verdens musikk på de kristne organisasjonenes egne skoler. En er redd for å miste de unge, og da får en vise at en henger med i tiden, eller stilltiende akseptere. Det er ingen vektere på muren, men gjerdet ligger nedrevet slik at fienden får tråkke ned Herrens vingård (jf Jes 5,5).

Den sang og musikk som skapte reaksjoner i min ungdom, blir av de fleste i dag ansett som god, gammel åndelig sang – i forhold til dagens musikk! Tenk på det når du leser hva bibellæreren Øivind Andersen sa for 40-50 år siden: «Jeg må si om meget av den musikk, som man i dag vil ha og holder på å få inn i Guds rikes arbeid: Den er som en femtekolonne fra sjelefienden! Den undergraver i virkeligheten vårt arbeid. Den fører inn en ånd, som ikke er av Gud, – for det er ånd i all musikk. Man kan ikke lovprise Herren med musikk som kommer fra hjerter som ikke kjenner ham, musikk som egentlig er beregnet på å tilfredsstille det sanselige, det erotiske, ja, rent ut det seksuelle. Det kan ganske enkelt ikke brukes til å fremme Guds rike.»

Og Johannes Brandtzæg sa i 1926: «Hellig musikk, ren musikk kaller på hellige ånder og krefter. Vanhellig, uren musikk kaller på djevelske og urene ånder. Djevelen er en mester i å skaffe seg inngang gjennom musikk. Om du gikk inn i en av de såkalte ‘natt-kaféer’ i en storby, fikk du nok merke det. Musikken som høres der er skapt til å egge til synd, til urenhet, til djevelskap. Men virkelig god musikk, ren og hellig musikk er en mektig forbundsfelle for evangeliet».

På den tiden måtte du på en natt-kafé i en storby for å høre uren musikk. Nå kan du bare slå på en kristen nærradio eller gå på et kristent stevne. Det som var grensesprengende i kristen sammenheng for noen tiår siden, er i dag nesten enerådende. Vekter, hvor langt på natt!