Artikel nr 10 fra blad nr 4-2018
Emne: Budene
Det sjette budet


Velkommen
Les artikler
Taler - nye  
Taler - arkiv  
Nettbutikk
Møter
Støttefond
Abonnere
Kontakt oss
Av Henric Staxäng

Guds sjette bud lyder: ”Du skal ikke drive hor.” Luthers forklaring: ”Vi skal frykte og elske Gud, så vi lever rent og tuktig i ord og gjerning og enhver elsker og ærer sin ektefelle.”

Ekteskapet er innstiftet av Gud. I Mat 19,4-6 sier Jesus: ”Har dere ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen skapte dem til mann og kvinne, og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød? Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal et menneske ikke skille.”

Gjennom troen på Jesus blir man ett med Jesus. Gjennom vigselen blir man også ett med den man gifter seg med. I Ef. 5,31-32 leser vi:”…de to skal være ett kjød. Denne hemmeligheten er stor – jeg taler her om Kristus og menigheten.” Ekteskapet er en Guds innstiftelse og dets hemmelighet er stor. Apostelen Paulus sammenligner ekteskapet med forholdet mellom Kristus og menigheten. Ekteskapet inngås ikke i og med forlovelsen, men i og med vigselen, da man offentlig lover hverandre troskap inntil døden.

Når oppløses ekteskapet i Guds øyne? Jo, i og med at den ene dør. Da oppløses ekteskapet og man har rett til å gifte seg igjen. Bibelen nevner to tilfeller da man har rett til å skille seg, nemlig om den ikketroende vil skilles, da er man fri til å skille seg (1 Kor 7,15) eller om den andre er utro og har bedrevet utukt med en annen (Mat 5,32). Det betyr ikke at man da må skille seg, men at man har rett til det. Skilsmisser – også slike som er tillatt – er alltid dypt tragiske og forbundet med stor smerte. Ingen kan nok fullt ut sette seg inn i den ensommes og forlattes situasjon, hva det innebærer av fortvilelse og kamp.

Hva sier Bibelen når en fraskilt gifter seg igjen? ”For den gifte kvinne er ved loven bundet til sin mann så lenge han lever. Men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen. Derfor skal hun kalles en horkvinne dersom hun, mens mannen ennå lever blir en annen manns hustru. Men dersom mannen dør, så er hun fri fra loven, og er ingen horkvinne om hun gifter seg med en annen mann.” (Rom 7,2-3). Overfor Gud er det altså kun døden som oppløser ekteskapet. Se også 1 Kor 7,39. Bak disse vanskelig begripbare bibelstedene ligger den dype hemmeligheten at Gud i sitt ord sammenligner ekteskapet med forholdet mellom Kristus og menigheten.

I Efeserbrevets femte kapittel tar apostelen Paulus opp Herrens spesielle bud til mannen og til hustruen i deres forhold til hverandre. Først Herrens bud til hustruen: ”Dere hustruer: Underordne dere under deres menn som under Herren.” (vers 22). Deretter Herrens bud til mannen: ”Dere menn: Elsk deres hustruer, likesom også Kristus elsket menigheten og gav seg selv for den.” (vers 25). Disse ordene innebærer ikke at mannen i et ekteskap skal få herske slik han vil. Nei, Guds ord sier at mannen skal elske sin hustru likesom Kristus har elsket menigheten. Et bibelord til oss menn har vi i 1 Pet 3,7: ”Så skal også dere ektemenn leve med forstand sammen med deres hustruer som det svakere kar. Og vis dem ære, for også de er medarvinger til livets nåde – for at deres bønner ikke skal hindres.”

Også kristne ekteskap kan innebære slitasjer, for når et ekteskap inngås, så er det to syndere som flytter sammen. Samtidig finnes det gledelige eksempler på ekteskap der det har vært vanskelige tider, men der man senere har blitt fordypet i kjærlighet og tålmodighet – når man har regnet med Herren.

La oss huske på at srid ikke er en svakhet eller skavank, men at det er en kjødets gjerning. (Gal 5,19-21). Strid må i bønnen bekjennes som synd. Det lille ordet forlat (tilgi) må vi også si til hverandre i et ekteskap, ja, i hele familien. Likeså er ordet takk et velsignet ord, et ord til oppmuntring – som gjør livet litt lettere.

Luther sier: ”Det er vanskelig å leve sammen med noen som alltid har noe å bemerke og som man aldri kan gjøre til lags.” Ja, det er sikkert et tungt kors å leve i et forhold hvor man ikke får kjenne den andres kjærlighet og tålmodighet, men i stedet alltid får kjenne at man ikke strekker til. Tålmodighet innebærer at man har overbærenhet med den andres svakheter og gjerne gir etter. ”Å begynne trette er som å åpne opp for vann. La tretten fare, før den bryter løs.” (Ord 17,14). Den er sterk som kan gi etter og som ikke alltid holder på sin rett. Samtidig er det viktig også å kunne tale ut om det er noe spesielt. Det er bedre da vennlig å kunne tale igjennom saken, enn at man taust bærer på det og så dyrkes kanskje bitterhet i hjertet.

I Luthers lille katekisme stilles spørsmålet: ”Hva forbyr Gud i det sjette budet?Å drive hor. Det er enhver kjønnslig omgang utenfor det sanne ekteskap, all syndig tilfredstillelse av kjønnsdriften, forakt for ekteskapet, begjær etter andre enn ektefellen, og all urenhet i tanker, ord, miner og gjerninger, både i og utenfor ekteskapet.”I bergprekenen sier Jesus: ”Hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede drevet hor med henne i sitt hjerte.” (Mat 5,28). Dette gjelder naturligvis også en kvinne som med begjær ser på en mann. Jesu ord må også anvendes forran TV-skjermen, dataskjermen eller smarttelefonen.

I Mat 15,19 står det: ”For fra hjertet kommer onde tanker, mord, hor, utukt, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott. Disse ting er det som gjør et menneske urent.” Fra hjertet – den onde naturen eller kjødet – utgår synder av alle slag. Samtidig bor Frelseren ved troen i en kristen. ”Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg.” Gal 2,19. Det finnes altså to krefter i et troende menneske – kjødet og Ånden. For en kristen er det en kamp mellom kjødet og ånden livet ut.(Gal 5,17).

Et ord til deg som er ugift og som ønsker å bli gift: Be om en sann kristen ektemake! Ikke en som bare i det ytre er med i det kristne fellesskapet, men en som selv lever med Gud i Ordet og i bønnen og som selv er inne i kampen. Når man ber om dette, må man samtidig være villig til å overlate saken til Herren slik at hans vilje får skje. Selv om vi ikke forstår det, kan man jo oppriktig be og lengte etter en livsledsager uten at man finner noen. Dette hører med til de gåter i livet som mange ensomme må kjempe med. Men også i en slik situasjon gjelder Skriftens ord: ”For vi vet at alle ting samvirker til det gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt.” (Rom 8,28).

Den tiden to har følge er en fin tid, men ikke uten fristelser. Be om hjelp til å følge Guds ord og ikke den moderne nåtidsskikken. Vær ikke samboer! Det er å leve i utukt. Det seksuelle samlivet hører ekteskapet til. La ”ektesengen være usmittet!” Heb 13,4. Paulus, Jesus Kristi apostel, sier: ”Fly hor! All synd som et menneske ellers kan gjøre, er utenfor legemet. Men den som driver hor, synder mot sitt eget legeme. Eller vet dere ikke at deres legeme er et tempel for Den Hellige Ånd som bor i dere, og som dere har fått fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv. Dere er dyrt kjøpt! La da legemet være til ære for Gud! ” (1 Kor 6,18-20).

Så noen ord til oss alle, og først et sitat fra boken ”Den sunda läran” av Harald Geelmuyden, prest i Småland for ca 50 – 60 år siden. Han skriver: ”Hvilke tilfeller til forførelser må man særskilt unnvike om man skal bli bevart for utuktssynder? Jo, dårlige bøker, dårlig selskap, dans og uteliv. Bøker med en slapp moral kommer nå over oss som en syndeflod.”

Det har hendt mye de siste 60 årene, ikke minst med tanke på den uhørte tekniske utviklingen. Man kan idag i et kristent hjem holde fast ved Bibelens ord om at f.eks. homoseksualitet, samboerskap og falsk lære er synd, men så kan fristeren ellers få røre seg ganske fritt bak hjemmets dør. Hans Erik Nissen skriver i sin siste bok ”Livets seierskrans” følgende: ”La ikke fristelsen få arbeidsro. Sysselsett deg ikke med den. Djevelen stanser ikke utenfor døren til ditt hjem. Han vet hvilke muligheter han har gjennom aviser, tidsskrifter, bøker, radio, TV og internett. Legg ikke døvøret til, når din samvittighet sier at du nå får synden inn i ditt sinn. Det finnes slikt som du ikke skal se, ikke skal høre, ikke skal lese. Gjør du det, gir du syndens spedalskhet lov til å spre seg i ditt indre Det er å legge ut gift for Den Hellige Ånd og hans gjerninger. Det er en stadig kamp, men legg ikke ned våpnene. Kampen gjelder livet. Hold deg selv ren.”

Min personlige overbevisning er at den tid vi nå lever i, ikke kan sammenlignes med noen annen generasjon i hele verdenshistorien. Kanskje er denne generasjonen den siste før Jesus kommer tilbake på himmelens skyer. Aldri tidligere har synden vært så lettilgjengelig og blitt så ”ufarlig” for Kristi bekjennere som nå. ”Kampen gjelder livet.” Og den pågår i høy grad innnenfor hjemmets vegger, ja, framfor alt inne i hjertet. Å se med begjær er synd. Fristelser til urenhet og utuktige begjær kommer fran djevelens spiskammer – for ikke å tale om den verdslige og gudløse fornøyelsesunderholdningen med dens slappe moral som nå dysser ned Guds folk steg for steg. Melodifestivalen og ”Let’s dance” er bare noen eksempler på programmer med slapp moral – slik som lettkledde dansere, grov banning og uanstendig språkbruk. Guds ord sier: ”Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er ikke kjærligheten til Faderen i ham.” (1 Joh 2,15).

Da israelittene i Det Gamle Testamentet skulle innta det utlovede landet, Kaanans land, falt mange fra i den åndelige kampen med dens fristelser. Hvorfor? Berodde det på de åndlige fiendenes styrke eller på deres egen svakhet? Svar: Det berodde framfor alt på deres egen svakhet. Slik er det også nå, i vår åndlige kamp mot synden, djevelen og verden. Vi er svake. Vår hjertets svakhet og synd kan få oss til å briste ut i gråt: ”Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme!” Men samtidig må vi ikke glemme hvor hjelpen finnes: ”Gud være takk, ved Jesus Kristus, vår Herre!” (Rom 7,24-25).

Det må ikke skje at du eller jeg faller ifra og får et fredelig forhold til våre åndelige fiender. Kristus har på korset med sitt blod tatt bort all syndens skyld, og den som i sin nød påkaller Jesu navn, kan ikke få avslag. Djevelen lider nederlag når vi i bønnen bekjenner våre synder og nevner våre synder ved navn. Løfteordet gjelder: ”Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.” (1 Joh 1,7). Man kan også i tillit skrive til eller tale ut med en sjelesørger som selv lever med Gud og som selv er inne i kampen – det være seg om det gjelder fristelser mot det sjette budet eller mot andre bud eller annet som tynger. Også vi, Ordets forkynnere, behøver en sjelesørger, for også vi har vårt eget kjød å kjempe mot. ”Kampen gjelder livet” – også for oss Ordets forkynnere. Samtidig får vi forkynnere i vår taleroppgave tenke over Jes 3,20-21.

I Herrens bønn ”Fader vår” lyder den femte bønnen: ”Forlat oss vår skyld som vi og forlater våre skyldnere.” Direkte etter forlatelsesbønnen kommer bønneordene: ”Led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde.” Hos den som har fått sine synder forlatt for Jesu skyld og får leve i daglig nåde, blir det nå et hjertebehov å be om hjelp mot fristelsene og det onde. Det kan bli slik at det er noe i livet, f.eks. et teknisk apparat som man må forsake, ettersom man ikke klarer å anvende det på grunn av fristelsen. Se Jesu ord i Mat 5,29! Man blir ikke frelst på grunn av at man avholder seg fra synden, men av nåde for Jesu blods skyld. Men synden er en gift som kan kvele vårt åndelige liv, vårt Kristusforhold. Vi behøver hver dag å væpne oss med Ordet og med det vi har i Kristus. Vi må be og påkalle Jesu navn. Det finnes frelse i Jesu navn. Apg 4,12.

”Kommer jag frälst utur striden, o, vad jag då skall bli glad! Gud var mig nådig i tiden, att jag må uppnå din stad!” Anders Nilsson i Lova Herren nr 582,1. 

(Oversatt fra svensk)