«Land! Land! Land! Hør Herrens ord!» (Jer 22,29) 

Det er Gud som har gitt menneskene faste bosteder og satt grenseskjell mellom dem. Det hører med til det som vi kaller den alminnelige åpenbaring, og Gud har ordnet det slik for at menneskene skulle søke ham. (Apg 17,24) 

Det er gudgitt at hver nasjon har sitt eget land. Det er Guds mening at nasjonene skulle leve i fred med hverandre og respektere hverandre. 

Men skal dette bli virkeliggjort, må vi være tro mot de lover og ordninger som etter Guds ord gjelder i samfunnet. 

Det er fire myndigheter som Gud har satt i samfunnet. Den første er Guds ords myndighet. Den er all annen myndighet overordnet. Vi kan også kalle den Bibelens autoritet. 

Den andre er foreldremyndigheten. I den har all annen myndighet sin rot, sier Luther. Det er ikke samfunnet, men foreldrene som skal oppdra barna. 

Den tredje er læremyndigheten. Det er Guds ordning at det skal være lærere, og da tenker vi ikke bare på lærere i Guds ord, men på all sann undervisning. Lærerne skal ha myndighet til å holde disiplin, for at undervisningen kan komme til sin rett. 

Den fjerde er øvrighetens myndighet. Det ord som er oversatt med øvrighet, betyr egentlig myndighet. Den går ut på å styre og lede et samfunn og på å opprettholde grensen mellom godt og ondt, sannhet og løgn. 

En nasjons velferd og fremtid beror på at disse myndigheter blir respektert og får lov til å gjelde. Når de undergraves, er et land i fare! Da ødelegges et lands kultur, økonomi, moral og religion. Det blir kaos og uholdbare forhold. 

Derfor roper vi til det norske folk: «Land! Land! Land! Hør Herrens ord!». Vend om, før det er for sent. Be Gud oppreise menn og kvinner i vårt samfunn som respekterer Guds lover og ordninger! Da er det håp for Norges fremtid!

(Fra «Ved Kilden» 17. mai. Lunde Forlag Oslo 1977)