”Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid.”(Heb 13,8)

At Jesus Kristus er den samme i går, i dag og til evig tid, er til stor trøst og hjelp for Guds barn. For da vet en at alt som er skrevet i Bibelen om han og er sant, troverdig og står ved lag, ja, til evig tid.

Jesus er Guds enbårne Sønn som alltid har vært til. Alt er skapt til og ved han, og alt holdes oppe ved Den treenige Gud.

Før verdens grunnvoll ble lagt, utvalgte Gud oss i Kristus, ”for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn.” (Ef 1,4) Han forut bestemt at vi skulle få barnekår hos seg ved Jesus Kristus, ”etter sin frie viljes råd,” (Ef 1,5)

Da syndefallet var en realitet, lovet Gud å sende en Frelser som skulle knuse slangens hode. (1 Mos 3,15) Det gamle testamente vitner om denne frelseshistorie fra utvelgelsen av Israel til Jesu Kristi komme i kjød.

Da Herren så hvordan Israelsfolket ble behandlet i Egypt, åpenbarte ”Herrens engel” seg for Moses.

”Da sa Gud til Moses: Jeg er den jeg er. Og han sa: Så skal du si til Israels barn: JEG ER (JHVH) har sendt meg til dere. Så sa Gud til Moses: Så skal du si til Israels barn: Herren deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere. Dette er mitt navn til evig tid, så skal de kalle meg fra slekt til slekt.” (2 Mos 3,14-15)

Herren, JHVH, åpenbarte seg for sin utvalgte tjener, Moses, og meddelte ham hvem han var og ga Moses oppdrag med å føre folket ut fra trelldommen i Egypt. Fra slekt til slekt skulle Israels barn kalle ham Herren og ikke ha andre guder foruten han (2 Mos 20,3) og heller ikke tilbe og tjene dem (2 Mos 20,5).

Moses ledet folket til grensen av det lovete landet, men han fikk ikke komme inn selv. Josva ledet folket inn i landet og lot de forskjellige stammene få dele landet mellom seg.

I dette folket ble så Guds Sønn født i tidens fylde av jomfru Maria. Han var den som Gud Fader salvet til å utføre sin frelsesgjerning. Han gjorde bare vel, forkynte evangeliet, tilga synder, helbredet syke og vakte opp døde. Han tok seg av de fattige og forkomne og var tolleres og synderes venn.

I Johannes-evangeliet finner vi Herrens navn ”Jeg er” (JHVH) som Jesus anvender på seg selv. Jesus bruker ”Jeg er” 23 ganger om seg selv i NT. Sammen med ordene i Joh 1,1 og 1 Joh 1,1 vitner de om Jesu preeksistens. Han er den 2. person i Guddommen som alt er skapt ved og til. Bare i ham er det frelse å få, for det er ikke gitt noe annet navn som menneskene kan bli frelst ved (Apg 4,12).

Derfor sier Jesus at han er Livets brød (Joh 6,48), Verdens lys (Joh 8,12), Døren (Joh 10,9), Den gode hyrde (Joh 10,11) Oppstandelsen og livet (Joh 11,25), Det sanne vintre (Joh 15,1). I Joh 14,6 sier han: ”Jeg er veien, sannheten og livet.” Følgelig må alle som vil komme til Gud Fader, ta sin tilflukt til Jesus som sin frelser, for det er ikke noen annen mellommann mellom oss mennesker og Gud enn Jesus Kristus.

Selv om menneskene er syndere og fiender av Gud, så viste Gud i sin store kjærlighet ved at ”Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.” (Rom 5,8)

På Golgata tok Jesus all synd og straff på seg, utgjød sitt blod og døde for alle mennesker. Han døde en stedfortredende død for våre overtredelser, men ble oppreist til vår rettferdiggjørelse. (Rom 4,25)

Enhver som tar imot Jesus og blir døpt, blir rettferdiggjort og gjenfødt. Dette budskapet skal forkynnes like til Jesus kommer igjen og tar sine til seg.

Det er et herlig budskap å motta for benådete syndere som daglig kjenner på den vonde lyst i hjertet og synden i tanker, ord og gjerninger.

Jesus, Guds Sønn og Menneskesønnen, sann Gud og sant menneske er den samme til evig tid. La ss derfor merke oss Ordet i Heb 3,1: ”Derfor, hellige brødre, dere som har fått del i et himmelsk kall: Gi akt på Jesus, den apostel og yppersteprest som vi bekjenner.” Jesus som apostel er Guds representant overfor oss, og som yppersteprest er han vår representant overfor Gud. Dette gjelder til evig tid, og hans ord står fast i himmelen til evig tid. (Se Sal 119,89!)

Trosstyrkende å vite at Jesus sitter ved Guds høgre hånd og ber for oss, likedan at Den Hellige Ånd bor ved troen i hjerte og er ”pantet på vår arv.” (Ef 1,14)

Derfor kan vi si at Den treenige Gud har gjort og gjør alt som er mulig for at du og jeg skal nå fram til ”det nye Jerusalem”. Der skal vi få prise Lammet i evigheten lang, hvor ingen synd, sjukdom, sorg eller død eksisterer lenger.

La oss derfor prise Herren Jesus for hans ufattelige nåde, Gud for hans inderlige kjærlighet og Den Hellige Ånd for hans samfunn og daglig omsorg for ånd, sjel og legeme. Han vi ta seg av oss til alle tider, ja, også i det nye året.