«For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at han for vår skyld ble fattig da han var rik, for at vi ved hans fattigdom skulle bli rike.» (2 Kor 8,9)

Guds Sønn var rik. Vil du få en anelse om hvor rik han var, så kan du lese oppmerksomt og med bønn til Gud, de første fjorten versene i Johannesevangeliets første kapitel. I begynnelsen var Ordet, leser vi. Han var hos Gud, og han var Gud. Alt er skapt ved Ham.

Alt dette ligger for høyt for vår fornuft og fatteevne. Vi får bare lese det som Gud har sagt ved sine inspirerte vitner i Bibelen. Og så får vi ta det til hjerte og grunne på det.

Og så ble Ordet kjød og tok bolig iblant oss. Guds evige Sønn ble et menneske. Og så vet vi at Jesus fra Nasaret, han er det evige Guds ord. Så rik var han.

Og tenk hvor fattig han ble! «Revene har huler og himmelens fugler har reder, men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til.» (Matt 8,20). Det sa han selv. Og til slutt ble han hengt på korset som en forbryter. Soldatene som holdt vakt delte klærne hans mellom seg. Og vennene hans flyktet.

Så fattig ble Jesus! Ja, enda mer. På korset ropte han i sin høyeste nød: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg!» – Vi kan nok, slik Brorson har lært oss det: Da sank du i vår jammer ned, så dypt som ingen vet.

Hvorfor ble Jesus så fattig?

Ordet vi leste i dag sier det klar og sterkt. Så fattig ble Jesus for at vi skulle bli rike. Hans fornedrelse var den dyre pris som måtte betales for at vi skulle bli frelst.

Han byttet bort sine himmelske kår med jordens fattigdom, pine og død – for at du skulle bli frelst fra alt som ondt er på jorden, ja fra synd og fortapelse. Han ble fattig for at du skulle bli rik.

Han tok alt vårt på seg for å kunne gi oss av alt sitt eget. Har du noen gang virkelig takket ham for det? Hvis ikke, gjør det i dag.

(Fra «Daglig brød» 27. desember. Lunde forlag)