«Han utvalgte oss i Ham, før verdens grunnvoll ble lagt.» (Ef 1,4).

Vår utvelgelse grunner seg derfor ikke på noe i oss selv. Før vi ble født, før himmel og jord ble til, ja, før verdens grunnvoll ble lagt, utvalgte Gud oss til sine barn og arvinger.

Da må det være klart at han ikke så på noe hos oss, men helt og fullt på Kristus alene. Om vår synd var tusen ganger større, kunne den likevel ikke gjøre denne utvelgelse til intet og hindre vår frelse i Kristus. Denne frelsens grunnvoll er så fast og sikker, at hverken vår synd og vårt hjertes ondskap eller djevelens raseri rokker ved den.

Om din synd er tung og svær i vektskålen, så veier det Gud har gjort likevel tusen ganger mer. Mener du med din omvendelse, din anger og bønn å legge noe til din frelse, så kommer du for sent. Gud utvalgte oss i Kristus før verdens grunnlov ble lagt. I Kristus – ikke i deg eller meg eller noen annen. Med Kristus har Gud gjort opp vårt regnskap, og i Kristus er han en forsonet Gud for alle syndere.

Før noe menneske kunne be ham om noe eller bevege ham til noe, ved sin anger og forbedring, utvalgte han oss. Han gjorde det fordi «han i sin vilje besluttet det, til lov og pris for sin herlige nåde». Vår frelse er like fullt Guds verk alene, som hele universet er hans verk.

(Fra Kristus – vår rettferdighet.6.dag)