Artikel nr 10 fra blad nr 3-2020
Emne: Bokklipp
Når helvete forsvinner


Velkommen
Les artikler
Taler - nye
Taler - arkiv
Taler - YouTube  
Nettbutikk
Møter
Støttefond
Abonnere
Kontakt oss
Av Hans Erik Nissen

I vårt strev med å gjøre Gud forståelig og akseptabel for ikke-kristne er det helt sentrale sider av det bibelske gudsbilde som forties. Det gjelder Guds vrede og helvete. Resultatet er en underlig blodløs, tannløs og likegyldig gud som ingen har virkelig bruk for – bortsett fra de som skal bli fri sine aggresjoner.

Jesus og helvete

Jesus taler mer enn noen andre om helvete. Han gjør det helt klart at synd fører dit. Jesus vekker og skremmer med helvete. Hans ord går til marg og bein når han taler om: en lukket dør, mørke, gråt, tenners gnissel, ormen som aldri dør og ilden som aldri slukkes.

Jesus håner mange velmente ord om at en ikke skal true. For ham er helvete ikke en trussel. Det er en kjensgjerning. Ilden er tent av hans himmelske Far. Der ender alle som ikke frelses ved hans blod, uten mulighet til å komme ut derfra igjen. For Jesus gjelder det om det ene: å vekke den som frimodig vandrer mot helvetes evige pine.

Det er løgn

Mange kristne tror at det er løgn. Jesu ord om helvete passer ikke til deres bilde av Gud. For dem utelukker Guds kjærlighet hans vrede. Derfor tror de at Gud likevel frelser alle til slutt – eller i det minste utsletter dem.

Hvordan er det gått til?

En har skjøvet Gud fra dommersetet og selv satt seg på det. I dag er Gud for alvor kommet under anklage – ikke så mye fra de vantro, men fra de troende. De truer Gud med å si: Om du er kjærlighet så kan du ikke ....

Med andre ord: om ikke Gud avskaffer helvete, mister han anerkjennelse fra mange troende som en kjærlig Gud.

Han som troner i himmelen ler

Hva vi mener om Gud har ikke noe som helst innflytelse på ham, samme hva vi mener om ham! Ham manipulerer en ikke med. Det er mennesker en kan få til å gi etter for et gruppepress – ikke Gud.

Guds latter blir fulgt av taushet. Så prøver en med nye ideer og tiltak i strevet med å nå verden. En tror at det er et kommunikasjonsproblem. Kunne vi bare si det på en helt riktig måte, så mennesker forsto hva vi sa, da ville det skje store ting.

Sannheten er langt på vei at de veldig godt forstår hva vi sier. Problemet er ikke mangel på forståelse, men det ligger i budskapete innhold. Skal vi føre mennesker til himmelen, må vi først føre dem til helvete. Det gjorde Jesus, og vi er kalt til å gå i hans spor.

Verden og de kristne

Hvordan kan du tenke på verden ved å tro at vi alle ender i himmelen, når så mange kristne har det synet?

Og hvorfor skulle mitt eget jeg forlate tronen i mitt liv til fordel for Gud når alt likevel ender godt til slutt? Det gamle syndige menneske vil mye heller selv skalte og valte med tingene enn å være korsfestet med Kristus. Kan det få krone uten kors, er det ikke sent til å slå til.

Det er en underlig veksel-virkning mellom de troende og verden. Guds barn hører på verden og går den i møte et skritt. Det ser verden, og frimodigheten øker. Den har ikke bare urett. Den gleder seg over at de kristne innrømmer det, verden tar et skritt mot de kristne. De kan ikke stå for verdens skulderklapp og tar ennå et skritt mot verden.

Slik gikk det i det gamle Israel, og slik går det i kirken i dag. Det uhyggelige er at de evangeliske kristne er med i denne prosessen.

Helvete tar himmelen med seg

Guds ord er en helhet. Vi tror at det går an å plukke i Guds ord, men det vi plukker visner. Taler en ikke sant om evigheten, mister en den. Mange kristne tenker lite på det som kommer heretter. De lengter ikke hjem. Det er ikke særlig ønskelig å skulle bryte opp herfra og være sammen med Kristus. De har mistet troen på himmelen.

Slik blir det når helvete forsvinner. På samme måte mister en nåden om synden forsvinner. Om en ikke vil erkjenne mørke som en makt, mister en lyset, og alt blir grått.

Veien fram er alltid veien tilbake. Tilbake til sannheten. Tilbake til Jesu ord om himmel og helvete. Tilbake til evighetsalvoret.

Da blir alt annet så smått og ubetydelig. Da gjelder det om det ene: å unngå helvetes flammer og bli frelst i evighet.

(Fra «Mellem liv & død» )