Artikel nr 06 fra blad nr 5-2020
Emne: Bokklipp
Romerbrevet — et misjonsbrev


Velkommen
Les artikler
Taler - nye
Taler - arkiv
Taler - YouTube  
Nettbutikk
Møter
Støttefond
Abonnere
Kontakt oss

Av Øivind Andersen

Er det en passende overskrift å sette over Romerbrevet? Er ikke Romerbrevet et utpreget oppbyggelsesskrift?

Slike spørsmål er dessverre altfor karakteristiske for hvorledes mange kristne tenker — og for deres innstilling til hedningemisjonen.

Å være en kristen og å drive hedningemisjon er ikke organisk ett for dem.

De kan meget godt være kristne, tro på Jesus og oppbygge seg selv uten å kjenne trangen og enda mindre forpliktelsen til å drive hedningemisjon. De har enna ikke fått se hvor stor sammenheng det er mellom det å oppbygges selv og det å bringe evangeliet til dem som ikke kjenner det.

Misjonen er ikke alle kristnes sak, mener de. Men dere som kjenner seg kalt til å være med, og som har fått syn for hedningenes nød.
Hva vitner det om?

Jo, at de ikke har fått se livssammenhengen mellom selve evangeliet og hedningemisjonen.

Og det viser igjen at de ikke til bunns har fattet selve evangeliets hemmelighet.

Mange vil vel synes dette er for drøyt sagt. Men les Ef. 3, 1—7 og se om det ikke stemmer med Guds Ord!

Her er nettopp tale om en hemmelighet som er åpenbarl av Gud for Hans hellige apostler og profeter (vers 3 og 5).

Hedningene er medarvinger og hører med til legemet og har del med i løfte i Kristus Jesus ved evangeliet (vers 6). Og denne hemmelighet har Han beskrevet tidligere, sier Han i vers 3. Han sikter til det Han har sagt i foregående kapitel (kap. 2). Og der er tale om Jesu fullbrakte frelsesverk: Han kjøpte oss fri fra vår synd, drepte fiendskapet mellom Gud og oss (vers 16). Han er vår fred (vers 14), Han gjorde fred (vers 15) og Han han forkynte fred for dem langt borte (hedningene) så vel som for dem som var nær ved (jødefolket) (vers 17). Jesus har altså igjennom sitt frelsesverk både blitt, gjordt og forkynt fred for hedningene.

Dette viser hvorledes hedningetnisjonen springer ut av selve Jesu frelsesverk. 0g det Han er blitt for oss!

Ingen blir misjonsvenn i ånd og sannhet ved bare i høre om hedningenes nød. Så godt og nødvendig det er å høre om den, kan det allikevel ikke makte mer enn å vekke vår menneskelige medkjensle, og hva betyr vel den i Guds rike? Den strekker på langt nær ikke til.

Misjonssinn er heller ikke det samme som å eie misjonsidealet. Det er ikke å være grepet av «misjonens sak», som det så. ofte sies. Det er heller ikke nok.

Misjonstrang, misjonssinn og misjonskjærlighet er noe langt annet og langt mer enn menneskelig med-kjensle og idealisme!

Det er en Åndem gjerming i hjertet! Et syn på arbeidet og et sinn for evangeliets utbredelse som bare kan fødes i oss av Gud selv.

Og som all Åndens gjerning kan også misjonssinnet bare virke gjennom Ordet om Kristus.

Som vi ser det, ikke minst nettopp i Romerbrevet, er all gjerninger i hjertet av Den Hellige Ånd på det aller nøyeste knyttet til Ordet om Kristus og Hans fullbrakte verk.

Ut fra dette vil hver ærlig og tenkende kristen forstå hvor helt igjennom usant det er at å tro på Kristus er én ting, det å drive misjon noe annet som en kristen kan stille seg ganske fritt til. Nettopp det at en kristen ikke kjenner forpliktelse og trang til å drive hedningemisjon, viser at Jesus og Hans frelsergjerning ikke får være det for ham selv som Jesus gjerne vil være.

Dette vise hvor ubibelsk det er å meme at det ikke passer å kalle et skrift som Romerbrevet et misjonsbrev. Det er nettopp et typisk misjonsbrev. Ikke bare fordi det er skrevet til hedningekristne leilighetsvis taler om hedningene og deres frelse. Men først og fremst fordi det— kanskje mer enn noe annet skrift i Bibelen— kaster lys over Jesu fullbrakte frelsesverk.

Et misjonsskrift må nettopp bli et oppbyggelsesskrift! Ellers blir det bare et misjonshistorieskrift—og det er noe helt annet.

Like så lite som det å granske kristendommen er ensbetydende med å granske dens utbredelse i verden (Kirkehistorie), like så lite er det å granske misjonen det samme som å granske misjonens historie. Formålet med denne lille boken er å vekke og nære troen hos dem som leser den. Men det er også å vekke og nære misjonssinet hos troende. 0g da må det noe mer til enn bare kunnskap ifra misjonshistorien. Denne dobbelte hensikt kan bare oppnås på én måte. Den Hellige Ånd må få gjøre Ordet om Kristus levende for våre hjerter!

Og fortsatt stadig få gjøre det levende! 

Frå boken «Grunnsanheter til frelse» av Øivind Andersen 1958