Trangen til å se ligger i blodet hos oss alle. Vi har problemer med å finne oss i at det største og rikeste er skjult for våre øyne. Vi vil gjerne kunne iaktta det selv, og vi mener det ville være av stor betydning for andre om de var forbauset over oss.

Guds tanker er annerledes

Men Gud tenker ikke på samme måte som oss. For ham er det viktig at hans barn er sørgende, tørstende og hungrige. De skal være fattige i ånden. Saktmodig skal de leve sine liv på jord, misforstått og forfulgt av denne verden. Under verdens forakt øver de en skjult innflytelse av største betydning. Den er nesten alltid skjult for alle andre enn Gud.

Vårt gamle menneske protesterer til stadighet mot de vilkår Gud har satt for troens liv. Alltid frister Djevelen oss til å bruke kjødelige midler for å fremme Guds rike. Jeg tror at alle oppriktige kristne kjenner til kamp på dette området. Det er heller ikke få som har gjort bitre erfaringer. Setter vi vår lit til noe av vårt eget – samme hvor godt det kan være – blir vi skuffet og motløse når vi ser at det likevel ikke gikk slik vi hadde håpet.

Tomme kar

Noe helt annet er det når vi går fram for Herren som vi er. Da kommer vi ikke med noen målsetting som vi har fastsatt. Vi synes ikke vi kan bestemme noe som helst. Likevel kan Gud dele sin nød med oss på en så håndgripelig måte at vi roper av dypeste nød om Herrens inngrep. Herren må omvende oss og bane vei gjennom vårt kalde og harde hjerte. Han må rense templet, kremmerbodene må veltes. Herrens hus skal igjen være et bønnens hus.

Det er frigjørende å få gjøre opp med Gud, men en blir aldri en helt. Når Herren er nær, blir jeg en tigger. Jo nærmere han er, jo lenger føler jeg meg fra ham. Det skjer samtidig med at hjertet synger sin jublende sang til Lammets ære.

Mitt hjerte er fullstendig tomt, men bor Jesus i det, fyller han sin bolig med sin herlighet. Min tjeneste er høy og strå, det brenner opp i prøvelsens ild, om Gud ikke forbarmer seg og sender sin liv-gjørende ånd.

Aldri annerledes

Hvorfor skal det holde ved å være slik? Hvorfor forvandler Gud meg ikke? Hvorfor står han ikke fram i verden med makt og velde? Hvorfor skjer det ikke noe mer?

Det er fordi Gud arbeider på den indre front i livet ditt. Han vil øke din tro på evangeliet. Han vil ha deg til å fryde deg mer over Jesus. Gud vet at det er gleden i han som er vår styrke både innad og utad.

Du er fattig. Det er sant. Men himmelriket er ditt. Det har Jesus sagt. Du hungrer og tørster. Men du skal mettes. Det sier Guds ord. Du sørger, men det skal du ikke holde på med. Du skal trøstes. Det står din Frelser god for.

Tenk, Jesus innbyr deg til å flytte fra deg selv, fra alle dine tanker og meninger, inn i din skjulte rikdom. Den er skjult for dine øyne, men ditt hjertes øye ser det usynlige.

Jesus innbyr deg til å miste ditt eget liv. Han oppfordrer deg til å ta avstand fra deg selv. Du får lov til å gripe om ham med begge hender.

Det er vanskelig, sier du. Ja, det er umulig. Men Guds ord er som ild. Det kan tenne hvor alt er knusende tørt. Det kan smelte isen. Ja, det kan av intet skape tilliten til Jesus. Og det er dèt som må til. Det er synet av den ene kostelige perle, som lukker opp din krampaktig lukkede hånd, så du gir avkall på de perler du likevel skal miste.

Men veien er lang. Dine egne perler kan du nemlig se, men alt som du eier i Jesus, må du tro. Du må regne med Guds ord.

Gud er god. Han gir deg ikke opp. Han gjør deg fattig. Ja, du opplever det som om han tar fra deg alt. Samtidig lar han deg se at du ikke lenger lever. Jesus lever i deg.

Fylt til randen

Det er merkelig. Men gråt og frydesang hører sammen. Når du blir krenket, og teltet brytes ned, da sanner vi Guds dom: Vi er støv. Kan støv takke Gud? Kan støv rope ut hans trofasthet?

Guds ord svarer at du nettopp i din elendighet er skjult i Jesus, og Jesus er i Gud. Hva kan det ikke skje med støv som befinner seg der?

En gang skapte Gud et menneske av jordens støv. Senere gjorde støvet opprør mot ham, men det har ikke hindret ham i å ta det samme støv og legge det inn i sin Sønns hjerte. Og så har han gitt Sønnen plass i sitt eget hjerte.

Du er godt tjent med å være skjult dèr. Det gjør ikke noe at du selv eller andre ikke kan se noe særlig ved deg. At Gud kjenner deg er helt og fullt avgjørende. Og det gjør han så sant du er en av Herrens små, som føler deg tom, hjelpeløs og elendig. Du har en talsmann som ha tatt på seg din sak. Og det er ikke vanskelig for ham å tale den. Du bor nemlig i hans hjerte. Og han har adgang til Guds hjerte. Han sørger for deg. Du skal ikke si et eneste ord i dommen. Ja, du skal ikke engang inn i den. Jesus bærer deg i sitt eget hjerte inn i Paradis.

I Guds øyne er du fylt til randen av hans nåde. Det er ikke plass til en eneste mangel, skrøpelighet eller synd. Hans nåde strømmer over i ditt tomme kar. Kanskje føler du det motsatt, men det er ikke dine følelser som teller. Jesus er alt for deg, slik som du er.

(Fra boka «Mellem Liv & død»)