«En liten surdeig syrer hele deigen.» (Gal 5, 9)

Det skal bare litt loviskhet til for å legge et kristenliv i grus. Ingen ting kan stjele en kristens frimodighet og glede slik som krav kan gjøre det. Derfor kan man ikke undre seg over at Satan på alle måter forsøker å få de kristne inn under loven.

Mange begynner med nåden, men etter kort tid overtar kravene nådens plass. De blir opptatt av hva de skal være og gjøre. Interessen samler seg om hvordan en kristen skal forholde seg til både det ene og det andre. Et stort og anstrengende arbeid begynner, og det blir så tungt å være en kristen. Ja, for noen ble det så tungt, at de sa kristendommen farvel og følte det som en befrielse.

En liten surdeig syrer hele deigen. Den gjør alt surt.

En sann og levende kristen begynner med nåden, fortsetter med nåden og slutter livet med den samme nåden. Nåde betyr at alle kravene som skulle rettes mot deg, er blitt rettet mot Jesus. Når de er oppfylt av ham, skal ikke jeg møte dem.

Jeg er lovens oppfyllelse, så rettferdighet blir gitt hver den som tror. Din rettferdighet er ikke noe du skal finne ved å leve livet på rett måte. Du får den ved troen alene for Jesu skyld. Han har oppfylt loven i ditt sted. Derfor kreves ikke dette av deg.

Vårt gamle menneske lærer aldri å regne med Jesus og nådens kraft. Det mener at synden tar overhånd hvis vi ikke er under loven. Vår gamle natur har aldri villet bøye seg for den sannheten at syndens kraft er loven, og loven kom til for at fallet kunne bli større.

Nei, kraften mot synden er frihet fra alle lovens krav. Når du lever i friheten, som Jesus har kjøpt deg til, virker Guds nåde i ditt liv. Og Jesu kjærlighet makter det som forbud og krav aldri har maktet.

Våkt deg derfor for lovtrelldom! Lev i Guds nåde! Den er kraften til et hellig liv. Det er nåden som gjør deg til en kristen; og det er nåden som bevarer deg som et Guds barn.

(Fra «Ett er nødvendig» 31. juli. Lunde forlag)