Hvem er de – disse som er vasket hvite som sne..?

Av Gunnar Holth

«Den store, hvite flokk, å se
som tusen berge full av sne
med skog omkring
av palmesving,
for tronen, – hvem er de?»

Slik synger H.A.Brorson i «Den store, hvite flokk å se», i samlingen «Svanesang», 1765.

Han henter innholdet fra Åpenbaringsboken: «Og en av de eldste tok til orde og sa til meg: Disse som er kledd i de lange hvite kappene – hvem er de?

Og hvor er de kommet fra? Jeg sa til ham: Herre, du vet det! Og han sa til meg: Dette er de som kommer ut av den store trengsel, de har vasket sine kapper og gjort dem hvite i Lammets blod. Derfor er de for Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen, skal reise sin bolig over dem. De skal ikke hungre mer, heller ikke tørste mer. Solen skal ikke falle på dem, eller noen hete. For Lammet, som er midt for tronen, skal vokte dem og føre dem til livets vannkilder. Og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne» (Åp 7, 13-17).

Hvem er de? Disse som er kledd i lange hvite kapper?

Spørsmålet avslører et uvirkelig syn. Overgår alt tidligere erfart. Apostelen gir opp. Kan ikke forklare – selv med den bakgrunn han har og det han tidligere har opplevd! Frelserens nærmeste..

Herren svarer: Det er de som er vasket hvite i Lammets blod! Rene, hvite kapper. Salige – syndfrie! En uforklarlig herlighet. Et syn og en virkelighet som overgår alt sansbart..

Ikledd Kristi rettferdighet. Frukten av Golgataverket! Derfor er de for Guds trone!

Dette tema – blodet som renser hvit som sne – finner vi i flere sanger.

Jeg velger ut to:

Den ene er skrevet av Evangeline Booth, datter av Frelsesarmeens grunnlegger, William Booth. Oversatt av sangforfatter og offiser i Frelsesarmeen Henry Albert Tandberg: «Så trett og syk til deg jeg går..»

Den andre er skrevet av Knut Røhr Staff, predikant, sangforfatter og sangbokutgiver: «Jeg fredløs, trett i mange år urolig vandret om..» (Staff har også skrevet sangen «Et liv jeg nå eier som aldri kan dø».)

Disse to sangene siteres nedenfor. For meg er dette rik oppbyggelse. De følger meg hele året – ikke minst i påsken.

Vi hører ofte nevnt ordene påske-sne og påske-brun.

Hva med ordet påske-hvit?

Håper disse sangene gir lys over hva jeg mener med dette uttrykket.

Jeg trenger dette himmelsynet. For jeg kjenner meg ofte igjen når Sigvard Engeset synger:

Ser du deg svart og urein.» Så trett og syk til deg jeg går med synd og skyld fra mange år, fortapt om ei jeg nåde får. Miskunn deg, o Guds Lam! Kor: :/: Å, gjør meg ren, ja, hvit som sne! :/: Å, la ditt blod, den dyre flod meg rense hvit som sne!	Jeg fredløs, trett i mange år urolig vandret om. Min sjel var sorgfull, syk og sår til dette budskap kom: Kor: :/: Det er kraft i Jesu blod,:/: det er kraft i Jesu blod å rense hvit som sne.
For all den bitre kval du led, da du for meg i hagen stred og tømte kalken i mitt sted – å, tilgi meg, Guds Lam!	Fra Jesu sår, de dype fem, på Golgata det rant en flod som ennå veller frem, der skarer frelse fant.
For tornekronen man deg bød, for naglegap, for kors og død, for det fullbragt som engang lød – rens meg fra synd, Guds Lam!	Den veller frem så full og fri mot synd og skyld og mén, og hver en sjel seg kan deri få bade og bli ren.
Når frem for tronen jeg skal gå, ditt blod jeg ene stoler på. La meg da frelst av nåde stå ved tro på deg, Guds Lam!	Da dette budskap jeg forstod, i floden sank jeg ned, og frelse fant i Jesu blod, som evig varer ved.
For kun hos deg er ankerbunn for svakest tro i tvilens stund. Min frelses sikre, faste grunn er du, Guds rene Lam!