Artikel nr 05 fra blad nr 2-2021
Emne: Påske
Vårt påskelam er slaktet!


Velkommen
Les artikler
Taler - nye
Taler - arkiv
Taler - YouTube  
Nettbutikk
Møter
Støttefond
Abonnere
Kontakt oss

Av Kjell Dahlene

«Rens derfor ut den gamle surdeigen, så dere kan være ny deig, siden dere jo er usyret. For vårt påskelam er slaktet, Kristus. 8 Så la oss holde høytid, ikke med gammel surdeig, ikke med ondskapens og lastens surdeig, men med renhets og sannhets usyrede brød! « (1 Kor 5,7-8)

Påsken var den største begivenheten i Israels folkets historie. Israels Gud markerte det ved å gjøre denne måneden til den første av årets måneder. 2 Mos 12,1. I sentrum for påsken stod påskelammet.

I flere hundre år hadde nødropene steget opp til Israels Gud. Inderlig ba de om frelse og utfrielse. Opplevelsen av slaveriets uutholdelige byrder trykket med ned. Egypt ble trellehuset i hele Israels historie. Påsken ble det himmelske svar på bønnene deres. Israel ble befridd og ført ut fra Egypt. Veien til Kanaans land lå åpen for dem. Landet Herren hadde gitt dem til arv.

Påsken var en høytid som de også skulle inkludere andre i

«Og når en fremmed oppholder seg hos dere og vil holde påske for Herren, så skal han holde den etter loven om påsken og etter forskriftene om den. Det skal gjelde én lov for dere, både for den fremmede og for den innfødte i landet.» 4 Mos 9,14-15

Påsken skulle være lik for alle. Allerede dette peker framover mot den påske Gud hadde i tankene fra evighet av. Alt ble samlet til ett i Kristus.

Påsken var en renselseshøytid i Israel. «…mange dro fra landet opp til Jerusalem før påsken for å rense seg.» Joh 11,55

Alle de millioner av påskelam som opp gjennom tiden, ble slaktet på den 14. nisan, pekte fram mot denne spesielle påske, dagen da Jesus holdt det siste påskemåltid sammen med disiplene. Han sier: «Min tid er nær. Hos deg (huseieren) vil jeg holde påskemåltid sammen med disiplene mine.» Matt 26,18

Mannen som døperen Johannes pekte på og sa: «Se, der Guds Lam, som bærer verdens synd», stiger nå fram som påskelammet. Kristus - vårt påskelam.

Påsken i Israel ble innledet ved at påskelammet ble slaktet, og de instrukser som fulgte med det, ble fulgt.

Vår påske blir innledet ved at Jesus villig stiger fram, og blir vårt påskelam. Når apostelen sier: Vårt påskelam er slaktet, knytter han dette til den israelske påske, samtidig som han viser den særstilling den kristne påske har. Vårt påskelam har så mye større verdi og får så uendelige mye større ringvirkninger. Det inkluderer alle mennesker. Men la oss likevel ta noen paralleller.

Påskelammets kvalitet.

Lammet som ble brukt i forbindelse med påsken, var ikke et hvilket som helst lam. Det ble knyttet strenge krav til hvordan påskelammet skulle være.

Oppmerksomheten skulle være på det ene lam. Selv om det var mange lam blant israelittene, skulle den enkelte familie ha øye for lammet i entall. Dette for å få fram at det var dette spesielle Lammet det dreide seg om.

For oss er det viktig å holde fast på at vårt påskelam er ett, Jesus Kristus. Han er ikke en blant mange, men den ene som gjelder for alle. Heb 10:10

Lammet skulle være hankjønn. Skriften understreker sterkt at det var Sønnen som ble gitt for oss. Rom 8,32

Lammet skulle være uten lyte. Kravet til vårt påskelam Jesus Kristus var:

«For en slik yppersteprest var det vi måtte ha – hellig, uskyldig, ren, skilt fra syndere og opphøyet over himlene.» Heb 7,26

Lammet skulle prøves og undersøkes i fire dager fra den 10. til den 14. nisan. Vårt påskelam, Jesus Kristus måtte også prøves og godkjennes. Utfallet av denne prøvetid var fullkommen.

«For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvd i alt i likhet med oss, men uten synd.» Heb 4:15

«For ved at han selv har lidd og er blitt fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet.» Heb 2:18

Både ved begynnelsen og avslutningen av Jesu gjerning på jord, lyder det:

«Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag: Hør ham!» Matt 17,5; Matt 3,17

Påskelammet måtte gå gjennom ilden.

Det skulle verken spises rått eller kokt, men skulle stekes over ilden. Vårt påskelam gikk gjennom lidelsens ild. Ingen grusomhet var for stor. Den rammet vårt påskelam og vår stedfortreder, Jesus Kristus med full kraft.

Skriften vitnet klart om at Messias skulle lide. 1 Pet 1,11. Jesu lidelse stod sentralt i apostlenes forkynnelse. 1 Pet 5,1; Apg 17,3. Han skulle lide meget. Matt 16,21; Luk 17,25. Måtte ikke Messias lide dette. Luk 24,26. Han led tålmodig korset… Heb 12,2.

«Da han førte mange barn til herlighet, fant han det riktig, han som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser.» Heb 2,10

Påskelammet blod

Påskelammets kvalitet er det viktig å understreke. Det er grunnlaget for påskelammets blod som står sentralt i denne begivenhet.

I Egypt stod de innfor en totalt ødeleggende dom. Den gjaldt alle i Egypt og rammet alle de førstefødte både av mennesker og dyr. 2 Mos 11,5.

Det fantes bare et eneste botemiddel – Påskelammets blod. Blodet skulle strykes på dørstolpene og den øverste dørbjelken til et vitnesbyrd om at her hadde døden allerede skjedd.

Påskelammets blod beskyttet mot dommen. 

Dødsnatten gikk den engelen som utførte dommen, forbi husene hvor blodet var strøket rundt døren. Der fikk de som var i disse husene, være under blodets beskyttelse. «Jeg vil se blodet og gå forbi» var Herrens løfte til sitt folk.

Jesu Kristi blod – når det blir tatt imot i tro, gir det Guds barn trygghet mot Guds dom og vrede.

«Hvor mye mer skal vi da, etter at vi er rettferdiggjort ved hans blod, ved ham bli frelst fra vreden.» Rom 5,9

Begivenheten med påskelammet var det grunn til å ta vare på. Herren bød Israels folket hegne om denne dagen. Den skulle være en stadig påminnelse for dem.

«Denne dagen skal være en minnedag for dere, dere skal holde den som en høytid for Herren. Det skal være en evig forskrift for dere å holde den, slekt etter slekt.» 2 Mos 12,14

Langt større grunn har vi til å legge betydningen av Jesu Kristi blod, vårt påskelam, inn over hjertet vårt. Vi synger det derfor slik i sangen: «Å, la aldri noensinne, korsets tre meg gå av minne, som deg frelsens fyrste bar! Men la kors og død og smerte, tale, rope i mitt hjerte, hva min frelse kostet har.»

Med noen korte setninger skal vi minne om noen sentrale sannheter om Kristi blod. 

Ved hans blod er vi blitt renset. Heb 9,14; Åp 7,14; 1 Joh 1,7.
Ved hans blod eier vi forløsning og syndenes forlatelse. Et 1,7; Heb 9,12; Åp 1, 5
Ved hans blod er vi kjøpt til Gud. Åp 5,9; Apg 20,28
Ved hans blod er vi rettferdiggjort. Rom 5,9
Ved Jesu blod er vi kommet inn i Åndens helliggjørelse. 1 Pet 1,2; Heb 13,12.
Ved Jesu blod skal vi seire. Åp 12,11

I sannhet kan vi si med Peter: «Jesu dyrebare blod». Det var dyrebart for Gud, og det skal være dyrebart for oss. La oss aldri glemme det. Under påskenattens dystre dom og mørke var det lys og glede i de israelske hjem. Der feiret de påskemåltid og fikk smake fruktene av at påskelammet ble gitt for dem.

Apostelen kaller oss til høytid fordi vårt påskelam er slaktet. Vi får leve i de vidunderlige fruktene av Kristi død. Høytiden skal minne oss om at adelskap forplikter. Kristi dyre blod skal fortsatt rense oss fra synden og stille oss til disposisjon for ham som har kjøpt oss så dyrt.