Artikel nr 11 fra blad nr 3-2021
Emne: Fokus på Israel
Det jødiske påskemåltidet


Velkommen
Les artikler
Taler - nye
Taler - arkiv
Taler - YouTube  
Nettbutikk
Møter
Støttefond
Abonnere
Kontakt oss

Av Jon Olav Østhus

Påsken (hebraisk pesach) er jødenes eldste bibelske høytid og en av de tre store jødiske pilgrimsfestene. Den feires til minne om jødenes utgang fra Egypt. Det er nok den høytiden i året som jødene forbereder seg mest til. Navnet på høytiden har sin bakgrunn i den siste av de ti plagene som rammet Egypt før Israelsfolket fikk lov til å forlate landet. Dødsengelen gikk gjennom landet om natten for å drepe alle førstefødte i alle hjem som ikke hadde blod fra offerlammet strøket på dørkarmene rundt inngangsdøren. Men overalt hvor dødsengelen så dette blodet gikk han forbi – ordet pesach betyr nettopp å gå forbi. Tilsvarende heter det på engelsk «passover». I Den nye pakt har dette en mer åndelig betydning – ved at Jesu blod ble utrent som et soningsoffer for alle mennesker til alle tider. Og det gjelder for alle som tar imot Jesus som sin Frelser og Herre.

Jødisk tradisjon sier at enhver skal se på seg selv som om han eller hun var med på utgangen fra Egypt. Således blir påskemåltidet eller sedermåltidet betraktet som en personlig feiring av å slippe ut fra slaveriet – de ble satt fri. Seder betyr orden – denne kvelden skal alt foregå i en bestemt orden og rekkefølge. Det er en typisk familiehøytid med alle tilgjengelige generasjoner til stede. Det er veldig sentralt å formidle budskapet til den oppvoksende slekt. Ofte inviteres også venner eller andre som ikke har noen andre å feire sammen med. Samværet er både et måltidsfellesskap og et åndelig fellesskap hvor de ulike faser før og under utvandringen fra Egypt står sentralt. Da leses det fra Haggadah, et hefte hvor utgangen fra Egypt står sentralt. Dette heftet forklarer også ritualene og hvordan sederen skal gjennomføres. Måltidet varer ofte i mange timer – men likevel er det ikke kjedelig fordi alle rundt bordet er involvert på en eller annen måte. Jødene elsker jo diskusjoner – og under dette måltidet er det en viktig del av fellesskapet å samtale om de ulike tekstene som leses. Sedermåltidet blir således en frisk kombinasjon av læring, diskusjon og tradisjon. Sang er ofte også en viktig del av programmet for kvelden. Følgelig er det ikke bare en fortelling om utgangen fra Egypt – under måltidet skal man både se, lukte, føle og smake på hva det innebar å bli frigjort fra slaveriet i Egypt.

En sentral del av forberedelsene for påsken er å tømme huset for brød, kjeks, kaker og all annen mat laget av mel som kan svelle. Alt dette erstattes med såkalt matza – som er en slags kjeks laget av ugjæret deig. Det står svære paller med slik kjeks i butikkene i Israel før påsken. (Den minner litt om den gode gamle kapteinkjeksen i Norge, som for øvrig nå ikke lages lenger.) Dette henger sammen med at jødene ikke hadde tid til å la brødet heve seg da de forlot Egypt. Derfor stekte de det med en gang for å kunne ta det med seg ut i ørkenen som en del av matpakken - kfr. 2 Mos. 12,14. Dette medførte også at den var lettere å bære og hadde lengre varighet. Noen kaller det fattigdommens brød - fordi det er enkelt og billig å lage, for de som lager den selv. I løpet av 18 minutter går det fra å være mel og vann til å bli ferdig kjeks. Men i Israel antar jeg de fleste kjøper den maskinlagede typen i butikken. Noen ser også en større symbolikk i dette – de ønsker å leve enkelt og i ydmykhet og takknemlighet for sin oppnådde frihet etter å ha sluppet ut av slaveriet.

Jeg har selv flere ganger hatt det privilegium å være med på å feire påskemåltid i Jerusalem. Det har gitt meg minner for livet.

Tidspunktet for feiringen fremgår av 2 Mos 12,18: “I den første måneden, om kvelden på den fjortende dagen, skal dere ete usyret brød. Det skal dere gjøre helt til om kvelden på den tjueførste dagen i samme måned.”

For 2021 er jødisk påskeaften 27. mars og siste dag i feiringen er 3. april. Feiringen varer i 7 dager (noen steder i diasporaen i 8 dager) og innledes med påskeaften som også kalles også seder-aften. Det er da påskemåltidet gjennomføres. En av de viktigste forberedelsene til denne kvelden er å klargjøre de minimum seks retter eller gjenstander som skal være på sederfatet – et relativt stort fat som er inndelt i flere separate områder. De seks rettene er: Et hardkokt egg, et stekt kjøttbein av lam, maror (bitre urter), persille, charoset (blanding av frukt – f.eks. eple, fiken eller dadler -, vin og nøtter) og chazeret (andre bitre urter). Alle disse tingene har sin bestemte funksjon – og det henvises til dem flere ganger i løpet av kvelden.

De enkelte delene har mye symbolikk og kan kort forklares slik:

Harddkokt og litt bendt egg: Først kokes egget, deretter brennes det litt, enten over et stearinglys eller på en stekepanne. Dette er et symbol i flere ulike kulturer – ofte innebærer det vår og fornyelse. Her er det en erstatning for offeret som ble gjennomført i tempelet. En annen vanlig fortolkning er at egget er som det jødiske folk – dess “varmere” du gjør det for dem – dess tøffere og hardere blir de. Og egget blir ikke spist under måltidet - det er viktig at skallet ser ut til å være godt kokt.

Stekt kjøttbein av lam: Dette viser tilbake til måltidet som ble inntatt umiddelbart før utgangen av Egypt. Noen mener også at det symboliserer Guds utrakte arm mot sitt folk. De messianske jødene ser selvsagt også parallellen til Jesus og hans offergjerning for oss alle – Guds lam som bærer verdens synd.

Maror – (bitre urter): Dette gir tårer i øynene til minne om bitterheten under slaveriet i Egypt. Men det skal også minne deltakerne om destruktive avhengigheter eller annen form for trelldom de selv måtte streve med.

Karpas eller persille: Dette representerer de gode tidene jødene hadde de første årene under oppholdet i Egypt - kfr. siste del av 1 Mosebok. Men dette endret seg etter hvert som jødene ble mer tallrike. Som minne om den økende motstanden er det en del som dypper persillen i en skål med salt vann eller eddik. Således skal de smake litt på det nye håpet fra den nye fødsel og tårene som rant som følge av de krevende omstendigheter de levde under. Noen familier benytter kokte poteter i stedet for persille – dette er en videreføring av en tradisjon fra Øst-Europa hvor det kunne være vanskelig å få tak i friske grønnsaker. For øvrig er det vanlig for deltakerne å vaske hendene før denne delen av måltidet inntas. Her kan det også for de messianske jødene gjøres en parallell til Jesu lidelse på Golgata da han var tørst og fikk eddik-vin å drikke.

Charoset: Dette er godt å spise – men står bl.a. som symbol på mørtelen jødene benyttet da de måtte lage murstein til bruk under sine byggearbeider i Egypt. For enkelte sefardiske jøder kan det også representere et fruktbarhetssymbol.

Chazeret: Dette er den andre typen bitre urter – f.eks. en salat eller noe annet grønt. Dette symboliserer det samme som Maror – men man skal ha en dobbel dose av det bitre for liksom å understreke hvor krevende slaveriet i Egypt var.

Det står ofte en eller flere skåler med salt vann på bordet – de brukes til å dyppe noen av sederrettene i for ytterligere å markere tårene og slitet – men også for å markere renheten som saltet bidrar til.

I tillegg spises det en god middag (kjøtt eller fisk), det spises matza og drikkes fire små beger vin. Disse fire begrene representerer de fire bibelske løfter gitt i 2 Mos 6,6-7a: «Si derfor til Israels barn: Jeg er Herren. Jeg vil føre dere ut fra de tunge byrdene egypterne har lagt på dere og befri dere fra trellearbeidet under dem. Jeg vil forløse dere med utrakt arm og med store straffedommer. Jeg vil ta dere til mitt folk, og jeg vil være deres Gud.» Andre sier at de fire begrene representerer hver av de fire bokstavene i Guds navn som jødene hverken skriver eller uttaler med munnen.

Ellers er det veldig ulike tradisjoner fra familie til familie – bl.a. avhengig av hvor slekten har bodd opp gjennom årene. Messianske jøder kan ha spesielle nytestamentlige elementer med i feiringen. Jeg opplevde en gang at mine føtter, under forbønn, ble vasket av en sentral messiansk leder i Jerusalem. Det var en veldig sterk opplevelse. Fotvasking var jo et typisk slavearbeid – Jesu vasking av disiplenes føtter under måltidet viser også hvor viktig det er at Jesu etterfølgere skal være tjenere for hverandre.

Det er ofte også dekket for en ekstra person til måltidet. Tanken bak dette er at det skal være plass for profeten Elias dersom han skulle komme – men uansett ønsker alle at Elias’ ånd skal være over fellesskapet og måltidet. Vår bønn må være at Jesus Messias må få komme inn og fylle denne stolen med sitt nærvær og sin ånd. I løpet av måltidet leser de messianske jødene også mye fra evangelietekstene om Jesu lidelseshistorie.

Så må jeg også nevne «Afikoman». Det betyr «det som kommer etter» eller «dessert». Det oppstår ved at man brekker en matza i to, og så pakker inn den ene halvdelen i et klede eller en spesiell “lomme”/“veske” for dette, og gjemmer det et sted i huset. Senere, under måltidet, leter barna (eller alle, avhengig av tradisjon) etter dette, og en kan ikke gå videre i Haggadahen/måltidet før det er funnet. Den som finner Afikoman-en får vanligvis en form for premie. Det er også tradisjon hos en god del jøder at barna får gaver mer generelt, litt som julegaver i Norge.

De messianske ser på Afikoman som et bilde på Jesus, og bruker så denne matza-delen, etter at den er funnet, som brød for nattverden.

Men i de aller fleste sedermåltid er det slik at alle skal spise en liten bit av Afikoman-en.

Avslutningen av måltidet foregår ofte ved sang av det store Hallel – som er Salme 113 – 118 i Bibelen. Det er disse salmene det vises til i Matt 26,30: «Og da de hadde sunget lovsangen - - - «

Helt til slutt sier de sammen – også de som bor i Jerusalem: «Leshanah haba’ah b’Yerushalayim" – Neste år i Jerusalem. For de som allerede bor i Jerusalem tenkes det da på det nye og gjenoppbygde Jerusalem.

Det er all grunn for jødene å markere utgangen fra Egypt som en milepæl i deres historie fordi det er et pålegg fra Herren selv. Å være fri (fra slaveriet) er et veldig sentralt element for å kunne få et godt liv. Dog vil det alltid være slik at den virkelige friheten kun finnes gjennom felleskapet med Jesus – ref Joh 8,36: «Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri

Videre er det et tankekors at det står i Jer 16,14-15: «Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da det ikke mer skal bli sagt: Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra landet Egypt! – men det skal bli sagt: Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra landet i nord og fra alle de landene som han hadde drevet dem bort til. Og jeg vil føre dem tilbake til deres land, det som jeg ga deres fedre.» Noe tilsvarende står også i Jer 23,7-8. En vanlig tolkning av disse avsnittene er at de gjelder den tilbakevendingen av jødene fra aller verdenshjørner som finner sted i våre dager – rett foran våre øyne.