Artikel nr 06 fra blad nr 5-2021
Emne: Bibelforum
Bibelens lære om helliggjørelse


Velkommen
Les artikler
Taler - nye
Taler - arkiv
Taler - YouTube  
Nettbutikk
Møter
Støttefond
Abonnere
Kontakt oss

Av Eivind Gjerde

Det hersker mye uklarhet mellom kristne hva den kristne helliggjørelsen er for noe og hva den går ut på. Denne artikkelen vil prøve å hjelpe kristne til klarhet.

Det første vi vil understreke er at helliggjørelsen er Guds verk ved Den Hellige Ånd i en kristen etter at han har kommet til troen på Jesus Kristus. Gud bruker nådemidlene Guds Ord, dåpen og nattverden for å helliggjøre en kristen, og helliggjørelsen er Guds verk alene i den kristne. Det sier dette mektige ordet i 1 Kor 1 krystallklart: «For det er hans verk at dere i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning.» (v.30-31)

Helliggjørelsen må aldri sees på som løsrevet fra samfunnet med Jesus Kristus. Det bare når en kristen lever med sin Frelser at han blir helliggjort.

Det er den hellige som blir helliggjort. Et ufrelst menneske kan aldri bli helliggjort. Et menneske må først bli en kristen ved troen på Jesus Kristus. Deretter starter det hellige livet.

Å bli helliggjort er når Jesus Kristus får stadig mer makt over en kristen, og den kristne blir mer lik sin Frelser og Herre. Den helliggjorte blir stadig sterkere bundet fast til Jesus Kristus, synden blir mer og mer avskyelig og den kristne kjemper mot sine mange synder. Kampen mot synden hos den som lever i sann helliggjørelse, vil særlig gå på det indre plan i hjerte- og tankeliv. I kraft av Jesus blod vil den kristne som lever i helliggjørelse, seire over syndige tanker, ord og fristelser.

Blodet og Åndens renselse

En kristen er 100% renset fra all synd i Jesu Kristis dyrebare blod. En kristen er rettferdiggjort 100% av troen alene på Kristus Jesus alene. I Jesu Kristi blod står en kristen ren, syndfri og hellig fremfor Gud. Alt dette er av nåde for Jesu skyld. Hans rene liv er en kristens rene liv. Den synd som en gang lå på en kristen, ble flyttet fra den kristne og over på ham. Han tok straffen for alle våre synder. Dette kaller vi for blodets renselse! Og blodets renselse er fullkommen. Absolutt alle synder er renset bort. Åndens renselse derimot er annerledes. Åndens renselse er når Den Hellige Ånd driver en kristen til å kjempe mot synder i tanker, ord og gjerninger. Den Hellige Ånd viser en kristen hva som er synd og ber ham om å kjempe og vinne over disse syndene ved hjelp av Jesu blod. Denne prosessen med å kjempe mot synder og legge dem av seg, kaller vi for Åndens renselse. Åndens renselse og helliggjørelsen er det samme. Denne prosessen tar ikke slutt før den kristne dør og flytter inn i himmelen. Åndens renselse vil aldri bli fullkommen slik som blodets renselse er fullkommen. Den kristne har den falne naturen i seg, og den er ond og opprørsk mot Gud. Denne naturen må en kristen slite med helt til sin dødsdag.

De to naturene

En kristen kjenner på to krefter som kjemper i hans indre hjerteliv. Det gode og det onde kjemper mot hverandre. Dette er den kristne sin nye natur som kjemper mot den gamle og falne naturen. Den nye naturen i en kristen består i at den treenige Gud bor i den kristne sitt hjerte: «Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere.» 1 Kor 3,16 Videre står det: «… at Kristus må bo ved troen i deres hjerte … » Ef 3,17a

Hvem av disse vil seire? Den nye naturen som er av Gud, er den overlegent sterkeste. Den vil seire om den kristne passer på at fylle sitt hjerte med Guds Ord og evangeliet, bruke tid i det kristne fellesskapet og sette av tid til å be til Gud. Kort sagt: Ta godt vare på samfunnet med Jesus Kristus. Samtidig må den kristne legge vekk syndige aktiviteter og holde seg unna det som drar vekk i fra Jesus Kristus. Den naturen vil seire som den kristne gir mest mat, det vil si tid og oppmerksomhet.

Dette ser vi tydelig når vi leser det viktigste kapitelet i Bibelen om helliggjørelse som er Rom 6. Det er blitt kalt for det tause kapitelet i Det Nye Testamentet siden det brukt så lite mellom kristne. Men i det finnes nøkkelen til å seire over synd og bli helliggjort. Alle kristne burde studere dette kapitlet med den aller største interesse. Det begynner slik:

«Hva skal vi da si? Skal vi forbli i synden for at nåden kan bli dess større? Langt derifra! Vi som er døde fra synden, hvordan skulle vi ennå leve i den?» Rom 6,1-2

En kristen er kjøpt fri fra synden ved Jesu Kristi blod, og i Guds øyne er alle syndene slettet ut. Jesus Kristus døde for våre synder. Han døde vår død og tok vår straff på seg. Jesus Kristus ble begravet etter sin død. Og en kristen ble også begravet med ham. Vår synd er død og begravet. Men Jesus Kristus stod opp fra de døde og lever i all evighet. På samme måte skal en kristen få leve et nytt liv i samfunnet med den oppstandne. En kristen skal derfor ikke bli i synden lengre. En kristen er ved Jesu død, dødt bort fra synden og skal ikke lenger leve i den. På denne herlige bakgrunnen skriver apostelen Paulus om det hellige livet til de kristne i Roma:

«For vi vet at etter at Kristus er reist opp fra de døde, dør han ikke mer. Døden har ikke lenger noen makt over ham. For sin død, den døde han en gang for synden, men sitt liv, det lever han for Gud. Slik skal også dere regne dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus.» Rom 6, 9-11

En kristen skal ut fra dette avsnittet i Romerbrevet kapitel 6 få både regne seg som død for selve synden med alle de konkrete enkeltsyndene, og samtidig levende for Gud i Kristus Jesus.

Død for synden og levende for Gud i Kristus Jesus. Dette kaller vi for døds- og livssamfunnet med Jesus Kristus. Dette samfunnet er den store kraften og den store hemmeligheten i det å seire over synd og å leve i helliggjørelse!

En kristen skal ut fra dette bibelavsnittet få tenke slik om alle synder i tanker, ord og gjerninger som en kristen blir fristet til å gjøre: Den konkrete synd som jeg blir fristet til, kan jeg regne for død ved Jesu Kristi korsdød. Samtidig kan jeg få regne meg som levende, frelst og syndfri for Gud i Kristus Jesus. Ved å bruke dette bibelavsnittet, kan og vil en kristen, seire over alle syndige fristelser. Den kristne bruker universets sterkeste kraft mot synden, og det er evangeliet om Jesus Kristus. Ja, Jesus Kristus selv. Jeg holder ham opp fremfor fristelsene og han overvinner dem for meg. Jeg har ingen kraft i meg selv, men jeg har Han som har all makt i himmelen og på jorden, har all kraft til det!

Uten helliggjørelse skal ingen se Gud

En kristen blir kalt til å leve et hellig liv i samfunn med Jesus Kristus. Guds Ord mener alvor med sin tale om helliggjørelse. Uten et liv i helliggjørelse, vil den kristne ikke nå frem til himmelens skjønne land: «Jag etter fred med alle, og etter helliggjørelse. For, uten helliggjørelse, skal ingen se Herren.» Heb 12,14

Et slikt bibelord kan virke skremmende på en kristen, men da skal en kristen tenke at så lenge jeg lever i samfunnet med Jesus Kristus, blir jeg helliggjort. Det vil Den Hellige Ånd sørge for. Advarselen mot å legge helliggjørelsen bort, er akkurat på sin plass. Vi mennesker og det gjelder også kristne, har en tydelig trang til å gå våre egne veier i forhold til Gud i alle mulige saker. Guds Ord passer på oss slik at vi ikke gjør det som vår syndige natur lokker oss til. Den vil alltid lure oss bort fra Guds Ord og inn på en vei som fører til synd, undergang og fortapelse. Slik også her.

Guds Ord har den fullkomment rette balanse i sin veiledning for den kristne. En kristen blir frelst av 100% nåde ved troen på Jesus Kristus, men troen er aldri alene. Den er alltid full av gode gjerninger og trang til et hellig liv.

En kristen blir ikke frelst og tilgitt all synd for at han skal legge seg i sofaen resten av livet og hvile seg. Nei, en kristen skal ikke tenke slik. En kristen skal derimot tenke helt annerledes slik som dette: Jesus Kristus har gjort alt for meg. Han har gitt sitt liv for meg og han elsker meg fortapte synder med en evig kjærlighet. Han vil jeg elske tilbake og ære med mitt liv. Det vil jeg gjøre på to måter. For det første vil jeg leve et liv til ære for ham og tjene ham med det jeg har. Det innebærer at jeg vil fortelle videre om Ham til andre mennesker. For det andre vil jeg kjempe mot de syndene jeg har, i kraft av samfunnet med Jesus Kristus.

Det er særlig mennesker som står oss nær i livet, som skal merke helliggjørelsen hos en kristen. Det gjelder særlig ektefellen, barna og den som en kristen har med å gjøre til daglig: «For dette er Guds vilje, deres helliggjørelse: «Hold dere borte fra hor. Hver av dere må vite og vinne sin egen ektefelle i hellighet og ære, ikke i lidenskapelig begjær slik som hedningene, de som ikke kjenner Gud. Ingen må bedra eller utnytte sin bror i det han har med ham å gjøre. For Herren er hevner over alt slikt. Dette har vi også før sagt dere og vitnet for dere. For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til helliggjørelse. Derfor, den som forakter dette, han forakter ikke et menneske, men Gud, som gir sin Hellige Ånd i dere.» 1 Tessalonikerbrev 4,3-

En kristen blir kalt til samklang mellom liv og lære. Det er himmel-sang på jorden.

Åndens frukt eller lovgjerninger?

Den kristne som lever i samfunnet med Jesus Kristus og i sann helliggjørelse, vil bære frukt for Gud. Disse fruktene driver Den Hellige Ånd frem i en kristens liv. Disse fruktene kan vi også kalle for gode gjerninger. Det er gjerninger som Gud har behag i og som han skal belønne på dommens dag. Disse gjerningene kaller Bibelen for Åndens frukt: «Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, ydmykhet, avholdenhet. Mot slike er loven ikke.» Gal 5,22

I sin omsorg for de kristne i byen Kolossæ skriver apostelen Paulus til dem at han ber om at de alle må fylles med kunnskap om Guds vilje i all åndelig visdom og forstand «… så dere kan vandre verdig for Herren, til behag for ham i alle ting, ved at de bærer frukt og vokser i all god gjerning gjennom kunnskapen om Gud …» (Kol 1,10). Det å bære frukt for Gud, hører med til det hellige livet. En kristen som blir i samfunnet med Jesus Kristus, vil bære mye frukt. Jesus sier: «Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For, uten meg kan dere intet gjøre.» Joh 15,5

Det er mange som kalles seg kristne uten at de i virkeligheten er det. De er enda ikke frelste og lever i sine synder. Når slike mennesker føler at de må gjøre gode gjerninger for at Gud ikke skal bli sinte på dem, kaller vi disse gjerningene for lovgjerninger. De gjør disse gjerningene av redsel for Gud og ikke for at de elsker Gud og hans bud. En sann kristen elsker Gud og vil gjerne holde hans bud. Han vil holde dem av kjærlighet. En falsk kristen vil holde Guds bud av frykt og redsel for å bli dømt. En falsk kristen bærer ikke Åndens frukt, men gjør lovgjerninger. De som gjør lovgjerninger er under Guds dom og forbannelse: «For alle dem som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse, for det er skrevet: Forbannet er hver den som ikke holder fast ved alt det som står skrevet i lovens bok, slik at han gjør det.» Gal 3,10