Klare ord, men ikke alltid lett å forstå 

«For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren, fredstanker og ikke tanker til ulykke, å gi dere fremtid og håp» (Jer 29:11). «For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren. For som himmelen er høyere enn jorden, slik er mine veier høyere enn deres veier, og mine tanker høyere enn deres tanker» (Jes 55:8-9).

Det blir vanskelig for oss når Guds veier krysser våre. Vi må da gå en vei vi ikke forstår. En vei som synes urettferdig og meningsløs. Vi fristes til å bli skuffet over Gud og til å tro at han er imot oss.

Salmistens kamp og Kristi lidelser

Dette ser vi i Salme 73. Her klager salmisten over at hver dag kom til ham med tukt og plage, mens de ugudelige var fri for lidelser. Han kunne ikke forstå hvorfor det skulle være slik. Han ble bitter, og det stakk ham i hans nyrer. Han ble som et dyr mot Gud – uten forstand. Peter skriver i

1 Pet 1:11 at Kristi Ånd var i profetene når de vitnet om Kristi lidelser. Og i Luk 24:44 sier Jesus at Moses, profetene og salmene er skrevet om ham. Det er Jesus som taler i Salmen. Med menneskelige ord beskriver han kampen han stod i da han var her på jord. Salmen viser oss at han var et sant menneske – som oss, og at han ble prøvd i alt i likhet med oss, dog uten synd. Skriften sier han lærte lydighet av det han led (Heb 5:8).

Satan sår tvil om Guds vei og vilje

Salmen sier oss at når motgangen kommer, er satan straks på plass med sine fristelser. Han blander rett og galt, og han benytter anledningen til å dra i tvil Guds kjærlighet, allmakt, nåde og omsorg. Han sår mismot og vil ha oss bort fra Guds tanker og veier - de er ikke til det beste for oss.

Jesu vei – det kostet ham dyrt å frelse oss

I Getsemane ser vi Jesus i denne kampen. Han stod foran en stor plage (Jes 53:8). Han skulle lide for andres synd og skyld. Selv var han rettferdig og uten synd. Gjennom ham skulle Guds velsignelse gå ut til alle mennesker. Å, hvor han grudde for å gå denne veien. Kunne ikke Gud frelse menneskene på en annen måte? Han kom i dødsangst og ba inntrengende til sin far i tre timer om det var mulig å slippe å gå denne tunge veien. Hans svette falt som bloddråper på jorden. Det var hard kamp i hans hjerte. Skulle han følge Guds tanke og vei fullt ut? På lite nær hadde hans trinn glidd ut. Vi forstår ikke dette, men vi bøyer oss for Guds ord og ser at det kostet ham dyrt å frelse oss.

Salmisten får et syn – i Guds helligdommer

I kampens hete gikk han inn i Guds helligdommer, inn i Ordet. Der fikk han igjen se at de ugudelige går til grunne. Syndens lønn er døden. Og han fikk se at Herren hadde grepet hans høyre hånd, ledet ham ved sitt råd for deretter å ta ham opp til himmelen. Det beste for ham var å holde seg nær til Gud. Det ga ham kraft til å si: «La ikke min vilje skje, bare din.» Ved Ordet seiret han over seg selv og fristeren. Slik ble hans føtter dratt inn igjen og hans trinn gjort faste. Guds tanker og veier med hans lidelse ble til stor ære for ham og til velsignelse for alle som tror på ham.

Om Asafs anfektelser og hva han fikk se

Salme 73 handler også om Asaf. Han var fra Levi stamme. Han var sanger, musiker, profet og forfatter til 12 av salmene i Salmenes bok. Han levde på Davids tid, ca 1000 år før Jesus. Han trodde på Gud og fikk derfor del i Kristi lidelser. Tukt og plage rammet han ofte. Også for han ble Guds tanker og veier til stor kamp. Hvorfor skulle han, som var rettferdig for Gud, oppleve så mye vondt, mens de ugudelige hadde gode dager? Han kunne ikke forstå dette, og han ble som et dyr mot Gud - uten forstand. «På lite nær hadde hans trinn glidd ut.» 1

Asaf nevner ikke hva tukten og plagen gikk ut på, men vi forstår at det var noe han opplevde som vondt og som ydmyket ham. Kanskje mistet han frimodigheten ovenfor Gud og mennesker. Hvordan kunne Gud tillate dette? Hadde ikke han all makt, og kunne han ikke ha hindret dette? Det ble til stor anfektelse for Asaf.

Men også han gikk inn i Guds helligdommer, og der fikk han sine øyne opplatt. De ugudelige gikk til grunne med forferdelse, de gikk evig fortapt. Mens Gud hadde grepet Asafs høyre hånd og ledet ham ved sitt råd på veien til himmelen. Gud brukte tukten og plagen for å ydmyke ham og bevare ham i nåden. Han fikk se at det beste for ham var å holde seg nær til Gud. Det var derfor ingen grunn til å misunne de ugudelige og å ha vondt av seg selv. Gud satte de ugudelige på glatte steder. «Når de ugudelige spirer som gresset, og alle de som gjør urett, blomstrer, så er det til deres ødeleggelse til evig tid» (Salme 92:8).

Tuktens hensikt

Tukten og plagen var tegnet på at Gud hadde grepet ham og ledet ham, slik vi leser i Heb 12:8: «Men er dere uten tukt, som alle har fått sin del av, da er dere uekte barn.» En far tukter jo bare sine egne barn, mens de andre går fri. «Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler», slik trøstet Paulus de første kristne. Gud bruker kors og trengsel for å vise oss vår synd, vår egenrettferdighet og vårt harde og egoistiske hjerte. Vi blir trengende til den uforskyldte nåde - om vi ikke blir bitre. Nåden reiser oss opp igjen, den fornyer oss til å leve i samfunn med Gud og tjene ham. Slik bevarer og utruster han sine barn her i verden. «Men han tukter oss til vårt gagn, for at vi skal få del i hans hellighet. All tukt syntes vel, mens den står på, ikke å være til glede, men til sorg. Men siden gir den dem som ved dette er blitt oppøvd, rettferdighets salige frukt» (Heb 12:10-11). Derfor: «Mist ikke motet når du blir refset av ham» (Heb 12:5). Bøy deg for Gud og hans vilje, og si som Jesus: «Men la ikke min vilje skje, bare din.» Vær tro mot Gud under tukten og plagen du opplever – slik Jesus og Asaf var tro, så skal du også bli velsignet og bli til velsignelse for andre. Guds tanker og veier er til det beste for deg og dine medmennesker – at du og dem skal nå himmelen.

Josefs vei og Guds tanker

Også for Josef, Jakobs sønn, ble Guds tanker og veier til en vei med mange trengsler. Han ble hatet av sine brødre, og de kunne ikke engang tale vennlig til ham. Da han kom for å se til dem i Hebrondalen, la de planer om å drepe ham. De rev av ham kappen og kastet ham i en tom brønn. Han kom i sjeleangst og ba bønner, uten at brødrene brydde seg. En handelskaravane kom forbi, og han ble solgte til dem. Det bar til Egypt hvor han ble solgt som trell til Potifar. Ja, hva måtte ikke Josef tenke? Hvorfor skulle alt dette ramme ham, han som trodde på Gud og vandret på rettferdighets veier, mens brødrene, som gjorde så mye ondt, gikk fri? Hadde Gud forlatt ham? Var ikke Gud rettferdig og allmektig så han kunne hindret dette?

Det stoppet ikke her for Josef. Potifars hustru fristet ham til synd, og han flyktet. Da ble han anklaget for at han ville voldta henne, og Josef ble satt urettmessig i fengsl. Der satt han tre år, sviktet og glemt. Løgnen og løgneren ble trodd, mens han som trodde på Gud satt fengslet. Hvordan kunne Gud tillate dette?

Tenk hvilken velsignelse historien om Josef er blitt, både for ham selv, hans brødre, ja, faktisk for hele verden! Han berget dem fra døden ved at han hadde fått samlet opp korn som han solgte til dem. Gjennom sin lidelse og sitt tilgivende sinnelag fikk han et bedre forhold til sine brødre.

Han fikk en dobbel del av landet Israel ved at hans to sønner ble ledere for hver sin stamme og de fikk hver sin arvelodd i landet. Ja, helt inn i vår tid, 3400 år etter, blir vi velsignet ved å lese historien om ham, om hans lidelse og troskap mot Gud i år etter år, ca 13 år. Det skaper lys og håp for oss i vår vanskelige situasjon. Gud er med enhver troende slik han var med Josef, og når det behager ham vender han det onde til noe godt. Josef ble også et forbilde på den virkelige verdens frelser – Jesus. Hans lidelsesvei var ikke forgjeves. 2

Jakobs tunge vei og Guds gode vilje

Også Jakob opplevde vanskelige tider etter at han fikk navnet Israel og ble velsignet. Han mistet sin kjære Rakel. Så mistet han Josef, som han hadde så store forventninger til, på grunn av hans to drømmer. Et villdyr hadde revet ham i hjel, trodde han. Deretter opplevde han en stor hungersnød. Ti av hans sønner måtte dra til Egypt for å kjøpe korn. Der møtte de på problemer, som endte med at Simeon måtte bli igjen som fange. Jakob trodde han var blitt drept og at han nå hadde mistet to sønner. Etter en tid måtte de igjen ned til Egypt etter mer korn. Denne gangen måtte de ha med seg Benjamin for å vise at de snakket sant. Dette ble svært tungt for Jakob, og han mente han kom til å dø om det hendte Benjamin noe på den reisen. Hvorfor lot Gud alt dette komme over ham?

Men også for Jakob ble dette til stor velsignelse. Han fikk etter hvert et dypere kjennskap til sin Gud. Han fikk se at Gud er Herre over drømmer, mennesker, godvær og uvær, overflod og hunger, ja, også over Farao hadde han all makt. Han fikk se at Gud var mektig til å vende det onde til det gode. Alle og alt måtte være med på å fullføre hans tanker og veier. Gud var virkelig nådig og trofast, og han holder sitt ord og sine løfter, selv om det så ut til at det var det onde som seiret.

Guds tanker og veier – og våre

Nei, Guds tanker og veier er i sannhet ikke våre tanker og veier. Vi forstår ikke Gud. Ville Gud, for eksempel, at Josef skulle bli hatet av brødrene og at de var onde mot ham? Ville han at Josef skulle sitte i fengsel? Ville Gud at Jakobs sønner skulle lyve for Jakob? Nei, selvfølgelig ville han ikke det, han tåler jo ikke synd. Vi forstår ikke dette, det ligger på et høyere plan, «som himmelen er høyere enn jorden». Men disse fortellingene viser at Gud er så stor at han også kan bruke menneskenes ondskap til å fremme sin vilje og plan. Ja, Gud vender det onde til det gode i sin tid for dem som elsker ham. Så stor er han! Det ender med evig fryd i himmelsk herlighet for de som holder ut i tro og lydighet.

«Min nåde er nok for deg»

Paulus skriver om dette i 2 Kor 12. Gud hadde gitt ham en torn i kjødet. Den ydmyket ham stadig og tok fra ham frimodigheten overfor Gud og mennesker. Den hemmet ham i hans gudsliv og tjeneste, trodde han. Derfor ba han Gud ta den fra ham. Men det ville ikke Gud. I stedet trøstet han Paulus med ordene: «Min nåde er nok for deg.» Det var nåden i Kristus Paulus skulle se på og regne med i sin hverdag. I den var han gjort rik på alt ovenfor Gud, han var Guds kjære barn i en syndig verden på vei til himmelen. Derfor var han vel til mote i skrøpelighet, mishandling, i nød, forfølgelser og i trengsler.

Guds plan skulle fullføres – til evig gagn for oss

Hva om Jesus hadde sviktet i å fullføre Guds tanker og å gå på hans veier? Hva om han hadde villet berge sitt liv? Da hadde hele verden vært evig fortapt. Men for en velsignelse hans lidelse er blitt for oss syndere! Og hva om Asaf, Josef, Jakob og Paulus hadde forbitret sine hjerter mot Gud og gått sine egne veier når de opplevde motgang? Da hadde de mistet Guds velsignelse, og de hadde heller ikke blitt til velsignelse for oss som lever etter dem.

Enhver sann kristen har del i Jesus og i hans lidelser og kjenner seg derfor igjen i denne kampen. Går han inn i Ordet og lar seg opplyse av det, sier han med Jesus og Asaf: «Du har grepet min høyre hånd. Du leder meg ved ditt råd og deretter opptar du meg i herlighet. Når jeg har deg, har jeg ikke lyst til noe på jorden.» «Vannsmekter enn mitt kjød og mitt hjerte, så er dog Gud mitt hjertes klippe og del evindelig» (1930 utgaven). «Men for meg er det godt å holde meg nær til Gud.» Da kan den troende takke for alt, også for det som er så ondt og vondt. 3

Kristi eksempel – til etterfølgelse

Peter skriver i 1 Pet 2:21-24: «For til dette ble dere og kalt, fordi også Kristus led for dere, og etterlot dere et eksempel, for at dere skal følge i hans fotspor, han som ikke gjorde synd, og det ble ikke funnet svik i hans munn, han som ikke skjelte igjen når han ble utskjelt og ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig, han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet, for at vi skal dø bort fra synden og leve for rettferdigheten. Ved hans sår er dere blitt legt.»

Ransakende spørsmål

Ydmyker du deg for Gud og mennesker under tukten og plagen? Bekjenner du dine synder for Herren og vender deg fra dem? Lærer du lydighet av det du lider? Takker du ham for hans tanker og veier? Takker du for alt?

Eller blir du bitter på Gud og mennesker og lar dine trinn gli ut - til den evige fortapelse?