”Jeg er kommet som et lys til verden, for at hver den som tror på meg, ikke skal bli i mørket.” (Joh 12,46)

Det må da være juleevangelium, sagt på den aller beste måten. Og så er det Frelseren selv som sier det. Og da hører vi ordentlig etter. For vi vil vite hva han selv sier om seg selv og om sitt komme til verden. Og nå er det ikke kun profeter som ser i fremtiden. Eller apostler som skuer tilbake. Eller hyrder som ser og hører engler. Alt dette er stort og godt, og nødvendig at vi fikk vite. Og det tror og holder vi fast på alltid!

Men nå er det dertil Guds egen Sønn som forkynner fra sin egen tid og sitt ståsted her på jord. Det er vidunderlig! Herlig! Mektig! ”Mitt hjerte vides ut, av takk og bønner. Du selv, o kjære Gud, dem ser og skjønner”. Slik skrev presten og salmedikteren Magnus Brostrup (1861). Jeg griper til disse salmelinjer for å uttrykke gleden over Herrens komme og nærhet, som vi igjen skal feire og holde høytid for. Jeg finner ikke gode nok egne ord for å utrykke den takk Jesus tilkommer.

”Jeg er kommet”. Merk deg disse ordene av Jesus. Han begynner med selve hendelsen. Det som har skjedd i himmelen og på jorden. Inkarnasjonens under. At han nå er tilstede på jord, kommet fra sin preeksistens i himmelen. For han ”var Gud” og ”hos Gud”, men ”ble kjød og tok bolig iblant oss”. Joh.1,1 og v.14. Og nå stod han altså i verden og erklærte: ”Jeg er kommet”. Det er et faktum. Forkynt av profeter, apostler og engler. Og nå også av Guds Sønn selv, her til stede.

Hva trenger du mer av vitnesbyrd? Hva er bedre bevitnet og begrunnet? Hvilke andre beskjeder må du ha for å tro? Skal tvilen og vantroen enda få lov å drive bort fra sannheten, på tross av at Jesus var på jord og bekreftet det med egne ord: ”Jeg er kommet”.

Det er den grunnleggende hendelsen for Guds frelsesverk
Først måtte dette skje for at alt det andre kunne bli ordnet, for å gi mennesket fred og samfunn med Gud. Når Jesus proklamerte dette, forsikret han dermed at avstanden til Gud, som var en kjempestor hindring for mennesket, ble fjernet ved hans komme. Gud selv var kommet nær. Ved Jesu Kristi komme, var han her i verden for å ordne opp. ”I menneskers skikkelse”, nær og tilgjengelig, kjærlig og mektig. Med ham skulle alt som hindrer og hemmer for Guds-samfunn, ryddes av veien. Så ”hvem som helst, kan bli frelst, som til Gud seg vender”. (Svensk prest. Nils Frykman 1876)

Men hans ”jeg er kommet” er også løfte-oppfyllelse. Det er både stadfestende tegn og bevis for Skriftens sannhet. Gud oppfyller sine mange løfter om Kristi komme til verden, som vi leser om i Den gamle pakt. Dette skjedde ”da tidens fylde kom”. Da ”utsendte Gud sin Sønn”. (Gal.4,4) Det vi nå skal minnes igjen, feire, takke for og glede oss over.

”Som et lys til verden”, var han kommet. ”Det sanne lys”, som apostelen Johannes skrev om. (1,9). Ikke som en skygge, et skimt eller bare som en anelse. Han representerer verken det tåkete eller utydelige, heller ikke tussmørket og halvmørket. Nei, han er kommet ”som et lys”. For å ”opplyse hvert menneske”. Så det kan komme ut av sitt mørke, ut av sin skyggetilværelse i verdslig nytelse og vantroens villfarelse.

”Jeg er verdens lys”, sa Jesus. Dette lys avslører syndens bedrag og farer. Det viser oss vår virkelige tilstand, at vi av naturen elsker mørket. Derfor trenger hvert menneske frelse. Vi trenger ham! I hans lys, ”har vi lys”. Hans ord gir oss lys og ledelse, så vi kan tenke, tale og virke etter hans vilje. I Jesu nærvær og samfunn er det opplyst.

”Som et lys”. Så virkelig, nødvendig og tydelig. Og derfor kunne Jesus med det samme si: ”for at hver den som tror på meg, ikke skal bli i mørke.”

Her ser vi at hensikten med hans komme til verden, er å få oss ut av syndens mørke og inn i lysets rike. Det kunne bare skje ved Jesus Kristi komme til verden, hans stedfortredende liv og offer, død og oppstandelse. Men han presiserer at det skjer for ”hver den som tror på meg”. Altså ikke en hvilken som helst tro. Ingen kommer ut av mørket og inn i Guds lys, uten å tro på Jesus og la ham lyse for seg med sitt ords ledelse!

Jesus er åpenbaringen av Gud. Det viser og sier han tydelig også i foregående vers. Hvor han ropte ut vitnesbyrdet om seg selv og sitt forhold til Gud, at han var utsendt fra ham og alltid talte hans ord. Beskjeden lød sterkt og alvorlig. Ved ham var Gud synlig til stede: ”Den som ser meg, ser ham som har sendt meg.”

Og nettopp nå, ”i denne søte juletid”, er det den gode anledning til selv å bli gjenstand for resultatet av Kristi komme til verden. Det skjer når en oppriktig og personlig tar imot Jesus ved tro, som han sa: ”for hver som tror på meg”. Og han føyde dette herlige løfte til: ”ikke skal bli i mørket”. Det angår både tid og evighet.

Kallets rop om å tro og ta imot, lød fra Frelseren. Denne sterke påminnelsen hører med til høytidens evangelium. For at vi skal tro på ham og ”ikke bli i mørke.” Derfor kom han til verden, kaller, innbyr, frelser!

Som eit lys

Som eit lys du kom til verda, frelsar god og hyrding sann. Berre du kan tryggje ferda. Held og lei oss med di hand.

Du fordriv dei mørke krefter og gjev lys for liv og veg, hjelp at ikkje noko heftar frå å lydig følgje deg.

Herre, eine du kan syne menneske kva sanning er. Let di åpenberring bryne truas våpen for Guds hær.

Driv frå tankar kvart eit mørke som legg skugge over sinn. Avslør vantru og åndstørke, gjev Guds-frykt som siger vinn!

Som eit lys skal du att komme, i stor kraft og herlegdom. Synd og mørkre er då omme for dei som til Jesus kom.

Axel Remme