Radikal kjønnsteori inntar i disse dagene det norske skoleverket. Den viktigste årsaken er de nye lærebøkene som blir tatt i bruk i forbindelse med den nye skolereformen kalt Kunnskapsløftet, som gjelder for grunnskolen og videregående opplæring. I den forbindelse er alle læreplanene for fagene i grunnskolen og videregående opplæring blitt fornyet.

Lærebøkene begynner å komme fra forlagene nå i 2021. Hva lærer disse om samliv og seksualitet?

Vi begrenser oss til læreverket Arena som er Aschehoug Undervisning sitt læreverk i samfunnsfag for Grunnskolen. Boka for 5. klasse har et siste kapitel som er sterkt preget av radikal og nedbrytende kjønnsteori, som her skal pådyttes små barn på 10-11 år! Vi leser: «Alle i Norge har rett til å endre sitt juridiske kjønn, dersom de søker om det.» (s.216). Læreboka gjør barna usikre på sin identitet som gutt og jente. Ulikheter i gutter og jenters hjerne kan ikke hjelpe oss, blir det påstått. «Dessuten kan verken kjønnsorganer eller oppdragelse gi svaret på hvordan man opplever sin egen identitet. Det viktigste er uansett at alle får like rettigheter og muligheter (s.223).

Boka gir oppgaver med sikte på å få barna til å teste ut sin egen kjønnsidentitet. Blant påstandene barna skal ta stilling til er: Jeg ville bli lei meg hvis noen tok feil av kjønnet mitt. Jeg ville syns det var gøy å late som om jeg hadde et annet kjønn en hel dag. Jeg ville syns det var fint om ingen brydde seg om hvilket kjønn jeg har. På den følgende side (237) innføres begrepene cis-, trans- eller ikke-binær:

«Kjønnsidentitet er din egen opplevelse av å være jente, gutt eller noe annet. Hvis du indentifiserer deg med det juridiske kjønnet du fikk da du ble født, er du en cisperson. Hvis du indentifiserer deg meg et annet kjønn enn det du fikk da du ble født, så er du en transperson. Noen av oss er gutter, noen av oss er jenter, og noen av oss er verken gutt eller jente. Å ikke føle seg som gutt eller jente kalles å være binær. Hvordan kroppen ser ut, og hvilke kjønn man er, trenger ikke alltid å henge sammen. Vi har rett til å uttrykke kjønnsidentiteten vår slik vi selv ønsker.»

Disse begrepene som tilhører den radikale kjønnsideologien, blir nå indoktrinert i sårbare barn som ikke har mulighet til å komme med motforestillinger. Boka introduserer pronomenet «hen» som alternativ til «hun» og «han», og understreker at alle må få bestemme hvilket pronomen som skal brukes om dem (239).

Læreboka presenterer så en transmann, ei normal kvinne (cis) og en ikke-binær person. Transmannen Lucas, som var født jente, får to sider til å presentere sin historie. «Lucas» forteller at det var nødvendig å få litt medisinsk hjelp ved å få tilført det mannlige kjønnshormonet testosteron som kvinner ikke produserer. Lucas avslutter med å si: «Jeg var mann også før jeg fikk testosteron, det er nemlig ikke hvordan vi ser ut som bestemmer hvilket kjønn vi er.» (239). En side brukes på den normale «cis»-personen Marthes historie. Å bruke den fremmedgjørende betegnelsen «cis» på det som i alle år har vært regnes som det normale, er ledd i den «nytalen» som skal bane vei for den nye kjønnsideologien. På to sider presenterer så August seg som «ikke-binær». En ikke-binær person «føler» seg ikke som verken gutt eller jente, mann eller kvinne. August sier til 5. klassingene: «Etter en stund skjønte jeg at det var helt normalt å ikke føle seg som jente eller gutt.» August er talsmann for den radikale kjønnsideologien når han i boka uttaler: «Jeg pleier å forklare at man aldri kan se på noen hvilken kjønnsidentitet man har, og at kjønnsidentiteten er inne i oss. Det har ingenting med hvordan du ser ut, høres ut eller kler deg. Jeg sier også fra om det finnes flere kjønn enn to, og at man kan være noe annet enn gutt og jente, og at man kan være en blanding.» Disse uhyrlige løgnene og den destruktive ideologien som ligger bak dem blir nå indoktrinert i barn i den offentlige skolen.

Boka for 6. klasse følger i samme spor. I kapitelet kalt «Hjertebank» er første tema forelskelse. Radikal kjønnsteori dukker opp med en gang. Tuva som har begynt i 7. klasse lurer på om hun er forelska i Miriam (s.143). Et voksent lesbisk par illustrere dette på neste side (144). På samme side kan vi lese om å bryte normer i hvem vi kan bli forelsket i. Læreverket skriver rett frem at det har vært vanlig at en jente bør forelske seg i en gutt, men det er ingen logisk grunn til at det er sånn, for par kan være lykkelige uansett om de er homofile eller heterofile. På side 156 blir elevene presentert for polygami.

Under overskriften «Å elske er en menneskerett» finner vi et direkte angrep på kristen tro. I en fiktiv fortelling leser vi om Emil som er forelska i Anders. Sitat: «Han kjenner en iskald angst i magen ved tanken på å dø, han kommer til å havne i helvete. Han tenker på Anders i stedet for på Gud når har sitter i menigheten, det er synd. Og skam.» Hele poenget med dette lesestykket er tydeligvis å ta oppgjør med strenge kristne foreldre som går i en «streng» kristen menighet. Her legges det i barn grunnlag for en fiendtlig holdning til kristen tro og kristne foreldre som tar sitt guddommelige oppdrageransvar på alvor. Foreldreautoriteten angripes på side 161. Barna oppfordres til å si fra til lærer, barnevernet, politiet eller andre om foreldrene sier slemme eller skremmende ting om kjæresteforhold. Hva er slemt, kan vi spørre? Det som bryter med radikal kjønnsteori?

I boka for 9. klasse handler kapitel 2 om seksualitet. Det heter – Seksualitet – ditt liv, dine grenser, dine valg. Tittelbildet til kapitlet viser to lesbiske kvinner som kysser hverandre bak et prideflagg. Også 9. klassingene skal umiddelbart indoktrineres i radikal kjønnsteori. Vi leser om seksuell praksis og at «å ha sex» kan bety ulike ting som vaginalt samleie, analsex, onani eller munnsex (s.35). Under avsnittet Seksuell identitet kan vi lese: «Vi kan omtale oss selv som homofil, heterofil, bifil eller panfil for å nevne noen eksempler. Det er også noen av oss som ikke ønsker å plassere seg i en kategori. Hva du velger å kalle din orientering, er opp til deg selv. Du velger ikke din egen seksualitet, bare hva du definere deg som.» (s.35).

På de følgende sidene lærer våre 14-15 åringer om retten til å elske hvem de vil, de oppmuntres til å søke på kilder som sexogsamfunn.no, skeiv-ungdom.no og fri.no. Det stilles spørsmål til de unge som dette: «Vet du helt sikkert hva som er din seksuelle identitet, eller lurer du litt?» (s.37). Propagandaen er massiv og ensidig. De tradisjo-nelle normene bygget på vår kristne kultur, skal snus opp ned.

Foreningen «Fri , foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold» fremmer en kristen-domsfiendtlig og familieoppløsende ideologi som nå skal prege lærebøkene i skolen. Det skjer med støtte fra politikere Det er ikke vanskelig å forstå at dette vil føre til personlige tragedier, kjønns- og identitetsforvirring, psykiske lidelser i stort antall, skilsmisser, hat og motsetninger i hjemmene og hat mot alle som ikke deler deres ideologi.

Den offentlige skolen blir nå gjort til redskap for en indoktrinering uten sidestykke i historien. Barn er av natur spørrende og åpne og de kan lett manipuleres av voksne. Det trengs alternative kristne skoler. Men de fleste elever går i offentlige skoler og blir påvirket av deres læreplaner og lærebøker. Fornuftige og normale mennesker som har omsorg for barna sine, bør nå tre frem i protest mot den menneskefiendtlige og irrasjonelle ideologien som radikal kjønnsteori representerer.

Den radikale kjønnsteorien i lys av Guds Ord
Den radikale kjønnsteorien med sin onde og perverse oppfatning av hva en mann og kvinne er og kan være, synet på seksualitet, samliv og muligheten til å skifte kjønn, er stikk i strid med Bibelen på alle måter. Den radikale kjønnsteorien støttes av de fleste politikerne på Stortinget, av forrige og nåværende regjering, av de største mediehusene i Norge, mange akademikere og vranglærer- biskoper i Den norske kirke. Den frontes faktisk som et livssyn som alle i Norge må forholde seg til om de vil eller ikke. Dette antikristelige livssynet er blitt det offisielle livssynet i Norge. Det er skremmende og forferdelig å tenke på. Tenk at vårt land har sunket så dypt i opprør og hat mot Bibelen, Guds Ord og Den sanne Gud som er Jesu Kristi Far. Hvem skulle ha trodd det for bare 40-50 år tilbake? Vi var et land og folk som løftet korsets fane høyt, men nå blafrer pride-flagget til ære for Satan.

Den radikale kjønnsteorien fabler og lyver om at det er flere enn to kjønn. Det finnes bare to kjønn. Enten er et menneske en mann med XY-kromosom i alle sine celler i kroppen, eller en kvinne med XX-kromosom i alle sine celler i kroppen. Det finnes bare han og henne og ikke noe hen eller noe annet fantasikjønn som de falske profetene i den radikale kjønnsteorien har diktet opp. Guds Ord sier: «Og Guds skapte mennesket i sitt bilde, I Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem.» (1 Mos 1,27).

En mann kan bare være en mann hele sitt liv, og en kvinne kan ikke være annet enn en kvinne hele sitt liv. Det er både medisinsk, psykologisk og teologisk sett umulig å skifte kjønn, selv om den radikale kjønnsideologien med sine støttespillere innen Den frafalne norske kirke, vil hevde at det er mulig. Skal et menneske skifte kjønn må det endre sitt gitte gudsbilde, bytte ut alle sine celler i kroppen fra hjerneceller til kjønnsceller og endre sin ånd og sjel. Alt dette er umulig. Derfor er det så tragisk og vanvittig at helsevesenet i Norge og ellers i den vestlige verden, tilbyr å gi kjønnskorrigerende behandling til mennesker som sliter med å finne ro i det kjønnet som Gud faktisk har gitt dem. Unge gutter og jenter kan få sine kjønns-organer operert vekk og gitt erstatninger slik at de liksom skal ha fått et nytt kjønn. Resultatet er mennesker som fysisk sett var friske med en normal manns- eller kvinnekropp, ikke lenger vil være i stand til å få barn og bli foreldre på naturlig måte. Det verste med dette er ikke sønderskårne og ødelagte menneskekropper, men opprøret mot Gud. Veien for mennesker som sliter med følelsen av å leve i feil kropp, er å omvende seg til Jesus Kristus og falle til ro i det kjønnet Gud har gitt.

Bibelen, Guds Ord lærer at det seksuelle samlivet bare skal leves ut mellom en mann og en kvinne i en offentlig og forpliktende samlivsform som heter ekteskapet. Ekteskapet er en skaperordning til beste for mann, kvinne, barn, familie og samfunn. Ekteskapet ble innstiftet før syndefallet og er både den beste og den eneste rette samlivsformen. Guds Ord sier: «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og forbli hos sin hustru, og de skal være ett kjød.» (1 Mos 2,24). Ekteskapet blir vernet med et eget bud: «Du skal ikke bryte ekte-skapet.» (2 Mos 2,14).

Derfor fordømmer og forkaster Bibelen, Guds Ord alle samlivsformer som strider mot det monogame ekteskapet mellom en mann og en kvinne. To menn kan ikke inngå ekteskap med hverandre og to kvinner kan heller ikke inngå i ekteskap med hverandre. En mann kan heller ikke ha mer enn en kone og en kvinne kan ikke ha mer enn en mann. Den radikale kjønnsteorien hevder derimot at alt dette er greit om menneskene selv vil det.

Det er et sterkt press på å normalisere bibelstridige samlivsformer som samboerskapet mellom mann og kvinne og såkalte homofile ekteskapet. Samboerskapet mangler det offentlige forpliktende troskapsløftet som alle som inngår ekteskap gir, og en mann og en kvinne som lever i samboerskap lever i synd. Ingen kan med rette kalle seg for kristne som lever i synd uten å ta oppgjør med synden. Samboerskapet blir fordømt av ordet i 1 Tessalonikerbrev 4,3-5: «For dette er Guds vilje, deres helliggjørelse: Hold dere borte fra hor. Hver av dere må vite og vinne sin egen ektefelle i hellighet og ære, ikke i lidenskapelig begjær slik som hedningene, de som ikke kjenner Gud.» En ektefelle må vinnes hellighet og ærbarhet og ikke gjennom å leve i synd før ekteskapet.

Alle former for seksuell omgang mellom to av samme kjønn er under Guds dom. Guds Ord kaller homofile følelser for skammelige lidenskaper (Rom 1,26) og homofile handlinger for mot naturen, skammelig utukt (Rom 1,26-27), urett og unaturlig utukt (1 Kor 6,9). Alle som forsvarer, promoterer eller lever i homofile forhold vil gå evig fortapt. En sterkere dom over denne samlivsformen finnes ikke: «Eller vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken horkarer eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller de som lar seg bruke til unaturlig utukt, eller menn som øver utukt med menn, eller tyver eller pengegriske eller drankere eller baktalere eller røvere skal arve Guds rike.» (1 Kor 6,9-10).

Den radikale kjønnsteorien sier at det er opp til det enkelte mennesket å definere sitt kjønn ut fra hva det føler at det er. Dette er den nye religionen sitt grunndogme. Det enkelte mennesket skal selv bestemme ut fra sine følelser hva det er. En mann kan føle seg som en kvinne og da er han en kvinne selv om kroppen tilhører en mann. Dette grunndogmet gjør mennesket til sin egen Gud og herre og tragiske nok til sin egen ødelegger. Det selvsentrerte og selvdyrkende mennesket vil styre seg selv ned i fortapelse og undergang om det ikke vender seg til Jesus Kristus og blir frelst.

Mennesket er slettes ikke sin egen herre og skal slettes ikke definere seg selv ut fra sine følelser. Bibelens Gud skal være mennesket sin Herre og det er Bibelens Gud som sier hva et menneske er. Gud har sagt at mennesket er skapt i Guds bilde til å være mann og kvinne. Mannen har fått en mannskropp og kvinnen en kvinnekropp. Dette skulle være selvinnlysende, men i vår tid når kristendommen blir kastet ut og bekjempet, forsvinner den sunne fornuften i dragsuget. Og det som verre er: Der den sanne Gud forkastes, strømmer Satan med sine demoner inn. Dette er den egentlige grunnen til de naturstridige og totalt ufornuftige påstandene om at en kvinne kan bli en mann og en mann en kvinne, og at en mann kan definere seg som en kvinne og en kvinne definere seg som en mann.

Satan og demonene har forvirret de vantros sinn og driver dem til å tenke feil om seg selv, lage seg vrangforestillinger, ødelegge seg selv og hate alle som går imot dem. Den radikale kjønnsteorien er uttrykk for at det sataniske har fått et sterk makt i vår samtid, og at vi lever i den siste tiden. Antikrist som snart vil stå frem på verdensarenaen, hater alt som Gud Far og Jesus Kristus står for, og vil aktivt støtte alle former for opprør mot skaperverket og Guds plan og hensikt med mennesket som mann og kvinne.

I en tid som vår skal vi få rope til Gud for land og folk. Det er tid for Herren å gripe inn! Vårt håp er at noen flere menneske vi la seg frelse fra sin synd og sitt opprør.

Forkjemperne for den radikale kjønnsteorien går et grusomt endelikt i møte om de ikke omvender seg. Den evige ild og Guds brennende vrede venter dem. Må Gud gi dem sann omvendelse mens det ennå er tid. Vi som tror på Jesus Kristus, har ingen grunn til å miste motet. Mer og mer vil vi få oppleve de guddommelige sannhetene som er gitt oss i Jesu ord i Johannes 16,33: «Dette har jeg talt til dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsel. Men vær frimodige! Jeg har overvunnet verden.»