Velkommen |
Les artikler |
Taler - nye |
Taler - arkiv |
Taler - YouTube |
Nettbutikk |
Møter |
Støttefond |
Abonnere |
Kontakt oss |
Spesielt mystisk er læren om at det er av nåde. Selv om den blir holdt for å være fundamental i alle evangeliske menigheter. Dette er fordi den holder fast på at det bare er nåden, og ikke noe annet som er kilden til alle våre gode tanker, ord, og gjerninger.
… hvor kan vi unnslippe Allvitenhetens øye, eller skjerme oss mot vår hellige Guds vrede?
Det er bare ett gjemmested: Gud selv. Det eneste trygge sted for hjelpeløse og syndige mennesker er nær Gud. I armene på Faderen, ved Jesu føtter, synderes venn. Den korsfestede, men nå opphøyde, for å gi omvendelse og syndenes forlatelse.
Kom til Jesus, og du er på et hemmelig sted i det høyeste, der intet ondt kan ramme deg, ei heller noen plage kan komme nær din bolig. Det er ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.
I lignelsen om den bortkomne sønn, vises omvendelsen i dens handling. “Han kom til seg selv”, han sa, han ville, han sto opp. Den hemmelige kilde til denne omvendelse er ikke nevnt – Faderen og den Hellige Ånds påvirkning er skjult! Den pedagogiske visdom i denne taushet er ikke lett å huske.
Da bør alle huske at vår hensikt ikke er å forkynne “gjenfødelse”, men å forkynne Kristus. Ingen problemer i læren, eller tilsynelatende motsigelser i den, må noen gang komme mellom Guds stemme, Jesu kall og syndere som trenger frelse.
De kristnes fred er fullkommen, fordi de eier en fullkommen Kristus!
På samme vis er vi fullkomne og fullstendige i vår ånd og i vår vandrings karakter. De kristnes nye liv består ikke av en gradvis mottagelse av enkelte påbud og bud, noen mekaniske utøvelser av individuelle dyder og selvfornektelse, men i å ikle seg det nye menneske, slik at det som var i Kristus Jesus nå er i oss. Ved Kristi død er vi blitt korsfestet fra synden og verden. All synd i kjødet ble der totalt fordømt. Vi som tror på Jesus, har dødd fra synden med og i Ham. Hele vårt nye liv har sprunget ut ved Kristi oppstandelse.
Start daglig og ofte med gleden over Guds frelse, og end alltid dagen med å prise Gud. Begynn med evangeliet, det gode budskap om Guds kjærlighet i Kristus. Si til deg selv: Han elsket meg først. Jeg har fått nåde. Gud har gitt meg Kristus. La ditt hjerte først bli etablert av nåden og gled deg i Herren. Ikke tenk på å gi Gud noe før du har mottatt alt fra Ham. Og la ingen følelse av din uverdighet hindre deg i å ta tak i Guds bunnløse og fullt ut tilstrekkelige nåde. Følelsen av guddommelig kjærlighet vil holde deg mer ydmyk, mer kjærlig, mer aktiv og inderlig i tjeneste enn noe annet. Dette er det eneste startpunkt i det kristne livet, forsikringen av Guds kjærlighet ved troen på Kristus.
“Mange har forklart ordet “bo i Kristus”, og at “Kristus bor i oss”, rett og slett betyr at vi tenker på Kristus. Når de så tenker på Kristi lidelser og død, mener de at Kristus er i dem, og de i Ham. Det er enda mange blant oss som tenker at Kristus er i dem, fordi de husker på Kristus og hva Han måtte tåle. De vurderer ikke at troen på Kristus er den sanne åndelige måte som Kristus er i dem og de i Kristus, men drømmer om at det evige livet består i at de løper etter, tenker på, og mener rett om Kristus. Og de selv er opptatt med det ytre, slik det ofte var praktisert under pavedømmet. Og slik er det enda - at å meditere på Kristi lidelser blir regnet som om Kristus bor i hjertet, men da blir Kristi lidelser misforstått og undergravd. For Herren sier ikke: Dine tanker om meg er i meg, eller mine tanker er i deg, men jeg, JEG er i deg. Han taler ikke bare om sine tanker, men at jeg, med legeme, sjel, gudsfrykt, rettferdighet, med synder, galskap og visdom er i Ham, og Kristus, med sin, visdom, rettferdighet, hellighet og velsignelse er i meg” (Luther).
(Oversatt av Knut Hegle)