Det mest karakteristiske ved kristendommen er at alt er av nåde. Nåden alene, sa reformatorene. Guds nåde er hans miskunnelige sinnelag overfor syndere for Jesu skyld. Det er at han for Jesu skyld tilgir våre synder og erklærer hver enkelt som tar imot frelsen i Jesus Kristus for å være rettferdig. Det vil si at den enkelte mottar Jesu Kristi rettferdighet som en gave.
Likedan er det ved Guds nåde den enkelte blir født på ny og blir ett nytt menneske. Både rettferdiggjørelsen, levendegjørelsen og helliggjørelsen skjer ved Guds nåde.Den troende kalles Guds barn og er arving til Guds evige rike og er Kristi medarving.

Gud elsket verden
“Den lille bibel” i Joh 3,16 forteller oss om Guds ufattelige nåde overfor menneskeheten: “For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for a t hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.” (Joh 3,16).
Gud skapte i begynnelsen hele universet og dyr, fugler og fisker. I sitt eget bilde skapte han menneskene, Adam og Eva, for at de skulle leve sammen i ekteskap, være fruktbare, bli mange og herske over universet.
Men dessverre falt mennesket i synd ved at de lyttet til slangen, djevelen, og ble skilt fra Gud. Men Gud sa til slangen: “Fiendskap setter jeg mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl.” (1 Mos 3,15). Med andre ord: Adam og Eva fikk et løfte om en Frelser som skulle komme i sin tid.
Det samme løfte ble gitt til Abraham:
“... Og i deg skal alle jordens slekter velsignes.” (1 Mos 12,3).

Gud sendte sin Sønn til jord
Gud utvalgte Israel til sitt folk for å gjennomføre sin frelsesplan. I Jes 53 åpenbares Guds ufattelige nåde i Det gamle Testament om Herrens tjener og hans frelsesgjerning.
I tidens fylde kom så Guds enbårne Sønn til jord, født av jomfru Maria i Betlehem. Jesus er sann Gud fra evighet av og sant menneske født av jomfru Maria.
Det var av nåde Gud lot sin Sønn komme til jord og ble kjød, menneske, og tok bolig i blant menneskene (Joh 1,14), for å frelse ethvert menneske fra deres synder.
På Golgata tok Jesus alle verdens synder på seg og døde en stedfortredende død for alle mennesker. Ble begravet, men ble oppreist fra de døde den tredje dagen. Etter 40 dager ble han opptatt til himmelen og sitter nå ved Guds høyre hånd i himmelen og ber for sine.
Guds ord sier at det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så han ikke tilregner dem deres synder. (2 Kor 5,18). Derfor lyder oppfordringen til alle mennesker: “La dere forlike med Gud!” (2 Kor 5,20).

Alle mennesker er gjenstand for Guds nåde
Gud vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse. (1 Tim 2,4). Derfor er alle mennesker gjenstand for Guds nåde. Ved den alminnelige åpenbaring kan alle vite at Gud er til ved å betrakte alt som er skapt, historiens gang og subjektivt ved at loven er skrevet i hjerte, og samvittigheten vitner om hva som er rett eller galt.
Men ingen kan komme i kontakt med Gud ved den allminnelige åpenbaring. For å komme i kontakt med Gud, må den spesielle åpenbaring om Jesu person og gjerning lyde. Guds ord sier: “Den som tror på Sønnen, har evig liv. Men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham.” (Joh 3,36). Hver den som tar imot Jesus får del i hans fylde, det vil si hans uendelige rikdom, nåde og sannhet. (Joh 1,16).
Derfor lever hver enkelt som tror på Jesus Kristus under nådens himmellys. Men det kan av og til bli mørkt for en kristen med anfektelser, sykdom, depresjoner, angst og tretthet. Likevel vil en kristen alltid være under nådens himmellys selv om han/hun ikke registrerer det konkret.

Herren ser oss og vet alt om oss
Dette fikk Job oppleve og fikk til trøst: “Også når du sier at du ikke ser ham, så ser han nok din sak, og du må vente på ham.” (Job 35,14).
Gud ser alltid oss og vår sak. I Job 34,21 sier Guds ord: “For Guds øye vokter på hvert manns veier, og han ser alle hans skritt.” Og i Salme 139,1-5 taler salmisten om at Herren vet alt om oss og omgir oss på alle sider. Herren vet at menneskets dager er som gresset, som blomsten på marken. Når vinden farer over ham, er han ikke mer, og han blir snart glemt. (Sal 103,15-16). Men Herrens miskunnhet er over alle dem som tar sin tilflukt til Jesus, verdens eneste håp og frelser.
Om livet på jord blir kort eller langt så lever Guds barn i samfunnet med Jesus både her i tida og i evigheten. For Guds ord sier: “For om vi lever, så lever vi for Herren, , og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, så hører vi Herren til.” (Rom 14,8).
Så lenge vi lever på jord får vi leve under himmelens nådelys. Selv om vi kommer til kort mange ganger i vår kamp mot vårt gamle menneske, verden og djevelen, så får vi igjen og igjen komme til Jesus og be om tilgivelse. Apostelen Paulus opplevde også dette og fikk til svar: “...Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet. Derfor vil jeg helst rose meg av min skrøpelighet, for at Kristi kraft kan bo i meg.” (2 Kor 12,9).

Asafs problem og Guds åpenbaring
I den gamle pakts tid opplevde også Asaf hvor vanskelig det var å holde fast ved Guds nåde da han betraktet hvordan mange verdslige mennesker i sin rikdom levde og underholdt seg. Men da Guds Ånd åpenbarte for ham deres endelikt, bekjente han sin uforstand og synd. Men fra nå av vil han alltid være hos Herren og la seg lede av ham - og utbryter: “Du leder meg ved ditt råd og deretter tar du meg opp i herlighet.” (Sal 73,24). Det er opp til “det nye Jerusalem” hvor “Guds herlighet opplyser byen, og Lammet er dens lys.” (Åp 21,23). Da er Guds barn berget for evig og skal få synge Lammets pris til evig tid i herlighet og glede.
Gud viser sin nåde overfor alle mennesker. Guds ord sier: “For Guds nåde er åpenbart til frelse for alle mennesker.” (Tit 2,11). Jesus smakte døden for alle mennesker. (Heb 2,9). Men bare de som tar imot ham, tror på ham og blir døpt, skal få oppleve Guds nåde til evig tid.
Jesus har frelst oss av nåde, og vi får leve under himmelens nådelys den tid vi lever på jorda. Men Guds ord oppfordrer oss til å vokse i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus. (Se 2 Pet 3,18!).
Men hva som enn møter oss og skjer med oss, er det ikke noen ting som “skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.” (Rom 8,39).
Himmelens nådelys vil skinne for Guds barn, under alle forhold og til alle tider - under prøvelser, anfektelser og sykdom inntil døden løser Guds barn fra denne forgjengelig verden. Dersom ikke vi får leve til Jesus kommer igjen for å hente sine, så må vi alle vegen om graven.

Guds barn skal få se Gud
Olav Valen Sendstad skrev i sin tid noe om dette:
“Våre legemer skal sove i graven. For legemet sover og er dødt når det er uten sjel og ånd (Jak 2,26). Men vår sjel skal ikke sove, men våke hos livets kilde, hos Guds elskede Sønn. For ham er gitt all makt. Han er den første og den siste, A og Ø, det levende vitne. (Åp 1,18).
Han heter Jesus. Han er vår bror og venn i all evighet og dog sann og levende Gud, vår Herre, vårt liv, vår fred. Og det skal bli mektig bevist at han har makten over døden og alle glemte graver. For når det behager ham å komme igjen, skal han finne vei til hver eneste forglemt grav, da skal han rope hvert et støvets legeme fram igjen. Om vi ikke lenger vet av det, så vet han av det. Da skal han stå mektig fram på støvet, på hver en gravkant. Om huden er blitt ødelagt, så det menneskelig sett må synes helt umulig å få mer ut av det, skal han dog rope det fram av all dets intethet, ved sitt ord, nevne det ved navn og gi oss det til en overkledning.
(2 Kor 5, 2 flg.) Og da skal vi ikke bare skue ham i sjel og ånd, men da skal vi ”ut fra vårt kjød skue Gud”.) (Job 19,26 flg.)
(Fra “Når frykten for døden kommer over oss”)
La oss derfor takke Gud for at vi får leve under nådens himmellys her i tida. Og i evigheten få se Jesus og oppleve alt hva Guds ord sier om vår tilstand i evigheten i “det nye Jerusalem”.