Hvis en engel fra himmelen som hadde vært for Guds trone i tusenvis av år, kom ned til jorden for å bo blant oss og var villig til å tale til oss om sin kunnskap og de guddommelige ting, tenk hvor ivrig vi ville vært for å møte ham, og hvor oppmerksomt vi ville verdsette hans ord.
Men Bibelen er bedre enn noen slik himmelsk budbringer. Bibelen er gitt oss av Gud selv, som den beste og mest fullkomne lærer. Han har i sin uendelige visdom tilpasset både saken og måten til våre behov og vår stilling i denne verden.
Gud har åpenbart for oss ting som englene ønsker å se. Hva kan være mer dyrebart enn Hans egen tale og Hans egne ord, som avslører for oss Hans hjertes innerste tanker og formål? Vi burde sannelig åpne Bibelen med den største takknemlighet. Her er virkelig en uvurderlig skatt.
Å, hvor jeg elsker ditt ord! Det er “kosteligere enn gull, ja fint gull i mengde, og søtere enn honning, ja honning som drypper av kakene”.
Vi burde aldri åpne Skriften uten en følelse av dyp ærbødighet og takknemlighet. Som en har sagt: Ordet er himmelen som taler på jorden. I dem hører vi den levende Guds røst. (A. Monod). Når vi leser Skriften bør vi nærme oss med ærefrykt og ærbødighet, med et oppmerksomt sinn og et alvorlig hjerte som tørster etter kunnskap. Å hvor takknemlige vi burde være for denne åpenbaring fra Gud, for dens fylde og enkelhet, for de store sannhetene den viser oss og de små rådene den inneholder, for dens lære og trøst; fortidens historie og fremtidens profetier, de helliges eksempel og de forskjellige opplevelsene til Guds barn.
Hvis vi taler om vår plikt til å lese Skriften, bruker vi et svakt og mangelfullt ord, som ikke i det hele tatt samsvarer med sakens virkelige natur og den kristne følelsen. Der det er ærbødighet, kjærlighet, tillit, der det er glede i samværet med Gud, der burde vi ikke se på lesingen av Skriften som en plikt. Det sier seg vel selv. Å lytte til Guds stemme er ikke en av mange plikter, men det er kilden så vel som regulatoren for alle plikter. Det er ikke bare en gjerning som vår samvittighet forestår er riktig, men hele vår samvittighet, hengivenhet, vilje, sinn, og hele vårt indre menneske, får lys og styrke fra dette Ord.
Vi føler at det er like nødvendig å lese Skriften som mat er nødvendig for å opprettholde livet, og like nødvendig som å puste inn ren og frisk luft. Det er en nødvendighet, ikke en tvang av ekstern art i motsetning til vår natur og som en mekanisk byrde som er lagt på oss. Det er en nødvendighet i den forstand at hele vårt åndelige liv spør etter det og ikke kan blomstre uten det.
Er ikke en av grunnene til vårt sløve og svake åndelige liv at vi ikke puster tilstrekkelig bibelsk luft? Prekener og religiøse bøker inneholder ikke tilstrekkelig ozon som er det spesielle kjennetegnet på Guds ord.

Les hele Skriften
Skriften er en sammenhengende helhet. Forsøm ikke de historiske, profetiske eller læremessige delene. Glem ikke Ordspråkene eller det lille brevet til Filemon. Tenk ikke på at det ikke finnes mat for sjelen i Krønikerbøkene.
Gud har gitt oss helheten, og det betyr at vi skal bruke helheten, for det hele “nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet”.
Vi protestanter snakker mye, og til tider noe skrytende om vår store ærbødighet og kjærlighet til Bibelen. Er vi ærbødige i sannhet? Elsker vi Bibelen, ikke bare som en lærebok som vi kan samle bevis for vår rette lære, et våpenskjold vi velger for å beseire våre motstandere, men elsker vi Bibelen som Guds åpenbaring, der tankene og hjertene våre skal påvirkes og formes? La oss være virkelig disipler, elever - ikke velge eller avvise det vi synes, men motta alt vår Herre så nådig har skrevet til vår instruksjon.
Selv om vi med takknemlighet leser bøker der mennesker deler sine tanker og erfaringer, må vi alltid - ikke bare i teorien – la dem være i en underordnet stilling. Jo mer Bibelen er fremtredende, jo større vil vår dømmekraft og innsikt bli, og jo mer vil vi virkelig få fordel av menneskers skrifter. En flittig studie av Skriften vil sette oss i en virkelig situasjon, der vi ikke er treller under mennesket og bli villige til å lære med takknemlighet fra alle Herrens tjenere.
Har en kristen på sitt dødsleie noen gang angret på at han brukte for mye tid på å lese Bibelen og for lite tid på å lese menneskenes skrifter? Men mange av Guds folk har uttrykt beklagelse over at de ikke har studert Guds ord mer. La oss da oppføre oss som de ville ha gjort, hvis deres liv hadde blitt forlenget. La oss starte nå, slik de ville gjort med det alvorlige og klare lyset fra sine siste dager. Slik de så at det var godt, klokt og velsignet å starte. La oss ta tid til regelmessig og flittig lesing av hele Skriften.

Les Skriften sammenhengende
Det er sant at hvert Guds ord er rent. Koselig er hvert uttrykk, og vi bør meditere på en enkelt linje eller vers for dybden er uuttømmelig. Men foruten dette øyeblikkets lesing og meditasjon, burde det også være en raskere og sammenhengende lesning. Noen ganger som vi dveler ved hvert ord og ser ikke betydningen av et helt kapittel eller brev. Konsentrer dine tanker om lesingen av Skriften, og bruk deretter intellektet ditt på det som du gjør på andre bøker.
Alvorlig eller ærbødig lesing inkluderer en indre holdning, oppmerksomhet og anstrengelse i sinnet. Guds Ånd er lovet deg til å avsløre og anvende Skriftens sannheter. Men ett resultat av Åndens innflytelse er at du ærlig anvender dine tanker på det du leser i Bibelen. Hvis vi leser med en slags mental lammelse, med en mystisk følelse av å utføre en plikt som på en eller annen måte vil være til nytte for oss, misforstår vi Bibelens natur. Den brukes av Ånden til å overbevise, instruere, trøste, og veilede. Ved det får vi forståelse, samvittighet og følelser.
I Bibelen har vi derfor historier, argumenter, poesi, ord og prinsipper, forslag og appeller. Alt som er i oss påvirkes av dette Ordet, og jo mer Ånden hjelper oss, jo mer vil alle våre mentale og moralske evner bli brakt til aktivitet når vi leser Skriften. Igjen sier jeg: La oss ofte ta rikelig tid til å lese Bibelen, med bønn om Guds nåde til å se dens innhold.

Bibelens praktiske egenskaper for dagliglivet
La oss alltid huske at Gud har gitt oss sitt ord for at vi kan finne Ham! Det er ikke mat for vår nysgjerrighet, materiale til å gjøre oss dyktigere og mer lærde. Det er heller ikke gitt som lettelse fra dysterhet eller gi mer trygghet ved en overfladisk godkjennelse av læresetninger og løfter. La oss bruke boka til guddommelig oppbyggelse i tro. Da vil vi snart innse at den er lønnsom. Bibelens praktiske karakter vil da i økende grad vise seg for oss.
Gud og Gud alene er livet. Han har liv i seg selv, og Hans ord har også liv. Hans ord har ikke bare gode ting med seg, men det som er den første og essensielle forutsetningen for alt godt - det er livet.
Ordet levendegjør (Heb 4,12), og når det blir gjenkjent som Guds røst, er det kraftig. Kristi ord er ånd og liv (Joh 6,63). Det blir derfor sammenlignet med et lite, ubetydelig frø, som virker når det mottas i god jord. Når frøet spirer så vet vi ikke hvordan – men da kommer det først blader, deretter aks, og til sist hele korn i akset. Når Guds ord blir mottatt som det, forblir det ikke i oss som en død og treg masse, bare et tilskudd til vår kunnskap, men det er kontinuerlig aktivt og vokser i våre tanker og ord, i vår karakter og vandring. Og hos noen gir det hundre fold, hos noen seksti fold og hos noen tretti. Det er skrevet at vi skal legge til side alt som hindrer og “ta med saktmodighet imot det ord som er innplantet i dere” (Jak. 1:21). Vi skal ta vare på Ordet, skjule det i hjertet vårt, passe på at fienden ikke tar det fra vårt minne og vår kjærlighet.
Igjen er dette levende og kraftige ordet som et sverd. Det “er levende og kraftig og skarpere enn noe tveegget sverd og trenger igjennom, inntil det kløver sjel og ånd, ledemot og marg, og dømmer hjertets tanker og råd” (Hebr. 4:12). Med en mest trofast og søkende nøyaktighet analyserer det motivene våre. Det skiller mellom natur og nåde, ånd og kjød, det gamle livet og oppstandelseslivet. Det splitter, der vi i vår blindhet og selvtilfredshet forestiller oss at alt er rent og behagelig for Gud.
Dermed er Ordet et sant og tydelig speil, der vi kan se oss slik vi er. Et speil med det formål at vi ikke skal se på det, men inn i det, slik at Ordet blir ikke brukes av oss i henhold til Guds formål, med mindre vi ser oss selv i det. At vi ser på Bibelen som et fantastisk speil av verden og kirken, øker bare vår skyld når vi forsømmer å se oss i dette speil. Som David var, så er VI mannen!
Uttrykket “Kjenn deg selv” har fra fjerne tider vært et råd for menneskelig visdom. Men rådet glemmer en stor vanskelighet: “Svikefullt er hjertet, mere enn noe annet, og ondt er det” (Jer. 17,9).
Hvem andre enn Gud kan kjenne den mystiske kilde som er livets spørsmål? Gud alene kjenner og gransker hjertet. Vi trenger derfor et speil som mennesket ikke kan skaffe. Dette speilet viser trofast vår sanne tilstand! Men i det ser vi også Herrens ansikt fra himmelen, som er vår rettferdighet og hvis skjønnhet lyser over sine troende, slik at Faderen kan glede seg over dem. Frø, sverd, speil – dette er tre sider av Skriftens praktiske karakter. Når vi leser det i henhold til Guds hensikt, utøver Ånden en vidunderlig innflytelse på oss. Inntrykk av en evig karakter mottas. Herrens innflytelse går til hjertet, hvorfra tanker og gjerninger fortsetter. Nåden er vår lærer, og vår disiplin kommer gjennom Ordet.
Guds omgang med oss omfattes av disse to store leksjoner - vår synd og behov - og Hans nåde og fylde. Ordet døder og gjør levende – tar bort vårt eget liv og gir oss oppstandelseslivet – viser oss at vi er intet og gir oss Kristi rikdom.
Skriften egentlige ende er alltid trøst! “Trøst, trøst mitt folk” er Bibelens motto. Men Guds trøst er i rettferdighet og sannhet. Synden i kjødet blir fordømt - livet blir gitt ved Kristi rettferdighet.
Verden og det naturlige sinns trøst er basert på et ufullkomment syn (tror det er mindre ondt enn det er), og på det falske synet av skapningen (det håper det skal bli bedre). Det ignorerer synd og unndrar seg korset. Det ydmyker ikke mennesket. Det fører ikke gjennom døden til livet.
Det er ikke slik med Guds trøst. Det er en trøst med oppstandelse etter korset.
Ordet gjør oss vis til frelse og hvilket håp vi har.
Verden tar ofte feil når de mener at dyktighet og klokskap er visdom, og kaller noen ganger den sanne visdom for dårskap. Men Skriften lærer oss at sann visdom er ovenfra, at Kristus er vår visdom og at enden på denne visdom er frelse. Likevel favner denne visdommen sannhet i alle jordiske plikter og forhold.
Hvis vi blir ledet av Ordet, hvis vi søker Guds rike og Hans rettferdighet, hvis vi har blikket rettet mot Hans løfter og det som er der oppe, hvis vi vandrer med Ham i ydmykhet og tro, vil våre sinn være klare og rolige, våre ord nøkterne, sannferdige og vennlige, våre handlinger rette og vise. Vårt forhold til våre medmennesker skal rose og pryde evangeliets lære.
Å, hvor vakre og fullkomne Guds forordninger er i Skriften. Å hvor velsignet og attraktivt våre liv ville være hvis vi fulgte Gud i alle ting, både i verdslige og åndelige, innvendige og ytre! Hva sivilisasjonen prøver, men bare forsøker overfladisk, det har Guds ord allerede innsett radikalt.

Kristus i Skriften
Bibelen er en bok for livet, men bare de som ønsker å bruke den for livet, kan komme inn i dens sanne mening. Bibelen er lønnsom, men bare når vi leser som disipler som ønsker å kjenne Kristus. Guds barn leser ikke Skriften for tømme dens fylde, men for å få det de trenger for nåtiden. Det er allikevel slik at de ofte samler skatter de da knapt forstår, men som brettes ut senere.
Når de leser Ordet der Kristus er hovedsaken, erfarer de troende at Faderens forsyn og Åndens anvendelse får Skriften til å gi direkte veiledende, formanende og trøstende mening for dem. De ser dermed ikke bare de grønne enger, men Gud selv legger dem der, og de får alt som er gunstig og forfriskende for deres sjel fra den himmelske Hyrde.
På samme måte forstår de at de må lese med flid og meditasjon, ikke løpe så hurtig forbi steder der er skjulte skatter, men grave dypt for å oppdage det edle gull.
Våre hjerter og liv må utformes i samsvar med dette store og alvorlige ord. Vi vet at vanskelighetene med å forstå Ordet ikke er intellektuelle, men åndelige - i hjerte, samvittighet og vilje. Derfor er studiet av Skriften basert på selvfornektelse.
I den fantastiske salme 119, har vi en utrolig lærerik beskrivelse av holdningen og disiplinen til en som elsker Ordet: “Fra enhver ond sti har jeg holdt mine føtter borte for at jeg kunne holde ditt ord”. “Bøy mitt hjerte til dine vitnesbyrd og ikke til vinning”. “De tvesinnede hater jeg, men din lov elsker jeg”.
De som ønsker å se de skjulte ting i Ordet ber: “Hvem merker hvor ofte han feiler? Forlat meg mine lønnlige synder”.
Uansett hva Ordet er og gir, så er det slik på grunn av dets forhold til Kristus. Er Guds ord rensende og levende? Det er fordi Kristus er livet. Er det kraftig? Det er fordi Kristus er Guds kraft. Er det skarpere enn noe “tveegget sverd og trenger igjennom, inntil det kløver sjel og ånd, ledemot og marg”, så er det fordi Kristus er “satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt”. Og vi ser at Kristus må skille mellom den Peter som bekjenner Ham som Guds Sønn og den Peter som bare har sans for det som hører menneskene til. Kløver Ordet sjel og ånd? Det er fordi Kristus vet hva som bor i mennesket, fordi Han ser Natanael når han er under fikentreet og Han ser fariseerne som tenker ondt i deres hjerter. Sier Ordet: “Og ingen skapning er usynlig for hans åsyn, men alt er nakent og bart for hans øyne som vi har med å gjøre”?
Det er fordi det talte og skrevne Ord er identifisert med Herren selv, hvis øyne er som luende ild. Og Faderen har overgitt Menneskesønnen hele dommen.
Blir Ordet omtalt som den sanne melk og sjelens nærende mat? Det er fordi Kristus er livets brød. Omtales Ordet som lyset som skinner i mørket? Det er fordi Kristus er lys og visdom. Essensen i Skriften er at i Frelseren har du alt som angår liv og gudsfrykt. Den sjel som har funnet Jesus Kristus, ser Ham alltid gjennom Skriften.
Jesus er døren der kan komme inn i Ordet. Når vi kommer til Jesus, kommer vi i besittelse av Ordet, for Han har og er Ordet til evig liv. De er Hans, og bare Han kan gi dem (Joh. 17,14).
Når vi har Ordet ved og i Ham, så finner vi Ham i hver del av Skriften.

(Oversatt til norsk ved Knut Hegle)