“Liksom de mange kom til å stå som syndere ved det ene menneskets ulydighet, så skal de mange komme til å stå som rettferdige ved den enes lydighet” (Rom 5,19).
Altså – verden er like fullt og helt frikjøpt og oppreist i Kristus, som den er fallen og fortapt i Adam. Den får det evige liv i Kristus likeså uforskylt, som den fikk synden og døden i arv fra Adam.
Arven fra Adam ser og kjenner vi alltid, både i oss selv og i verden omkring oss. Men arven i Kristus kan vi ikke se eller kjenne på naturlig måte. Den møter oss alene i evangeliet, og kan bare mottas ved troen.
Så kan da hver enkelt av oss bare komme og ta imot det som alt er vunnet oss og gitt oss. Vi kan fritt og for ingenting la oss iføre “den beste kledning”, og hele livet igjennom, uforskyldt finne nåde for alle synder og feil som ennå henger ved oss. Aldri mer skal synden tilregnes oss, eller loven fordømme oss. Aldri mer vil Gud være vred på oss, men med evig, uforanderlig kjærlighet elske oss og favne oss som sine barn og arvinger, så lenge vi ved troen blir i Kristus.
Å, evige nåde. Å, evige frihet. Kristus er nå for Guds åsyn for å åpenbares for vår skyld. Kristus er hellig, rettferdig og fullkommen for oss, og vi rettferdige, hellige og fullkomne i ham.

(Fra “Kristus – vår rettferdighet”, 17. dag)