For Guds folk er hvilen tilbake I himmelens salige hjem,
Bak trengselens skyfulle dage En hviledag venter på dem.

Her går de foraktet, har møye, Anfektelser, strid og besvær.
Her gråter så titt deres øye, De sukker: Akk, var vi dog der!

Dog midt under striden og nøden Til Golgata søker de hen.
For han som for dem gikk i døden, Er alltid den trofaste venn.

De sier så ofte: Hør, vekter, Er natten ei snart nå forbi?
Som hjorten av tørst vi forsmekter, Gud, gi det snart morgen må bli!

Kun stille, min brud, til jeg kommer! Å, frykt ei og engstes ei så!
Du ser jo det tegner til sommer, Og kronen du snarlig skal få!

For himmel og jord skal vel vike, Men aldri det løfte du fikk!
Å, tenk ei at jeg kan deg svike, For deg jeg i døden jo gikk!

Halleluja, amen, ja, amen! Høylovet min brudgom så stor!
Snart skal vi med ham være sammen For evig i himmelens kor.

(Nr. 865 i Sangboken. Fritt etter Peder Moe 1889 ved P. Nordsletten 1891)