Artikel nr 14 fra blad nr 2-2023
Guds sanne nåde


Velkommen
Les artikler
Taler - nye
Taler - arkiv
Taler - YouTube  
Nettbutikk
Møter
Støttefond
Abonnere
Kontakt oss

Av Hans Erik Nissen

Begynnelse og ende
Kristenlivet begynner og ender på samme sted. Da du ble sittende fast i alt ditt eget og innså at du ikke kunne frelse deg selv, kom Herren til deg. Gjennom sitt ord lot han nåden gå opp for ditt hjerte.
Du ble uendelig lykkelig. Ja, du fyltes av jubel. Du visste at i deg selv hadde du ikke annet enn synd. Likevel var du under nåden. Den omsluttet deg fra alle sider. Du var dekket av den.
Årene har gått. Mye har forandret seg omkring deg. Du er selv blitt en annen. Kanskje kan du se tilbake på virksomme år i Herrens tjeneste. Likevel kan du ikke holde deg til noe av ditt eget eller bygge på det. Til det har Herren vist deg for mye av fordervelsens avgrunn i deg selv. Du ender der du begynte: ved Guds sanne nåde. Det er ditt livs resultat. Hvor synden ble stor, der ble nåden enn mer overstrømmende rik.
I livet som et Guds barn vokser behovet for nåde dag for dag.

En uforanderlig grunn
Din synd kan ikke ødelegge Guds nåde. Det har du vanskelig for å tro. Du har opplevd at synden har lagt så mye øde i ditt liv. Men nåden kan ikke skades. Den er fullkommen og fullstendig. Der er ingen bruddflater på den som synden kan trenge inn i. Nei, nåden er herre. Den dekker synden helt, og den går ikke til grunne ved å gjøre det. Nåden er som en strålende diamant.
Da du ble et Guds barn, gikk du inn over terskelen til nådens rike. Nå lever du i dette riket til den dag da du skal se det synlig. Himlen er et evig nåderike.
Om jeg skulle velge en dag hvor nåden var ny, ville jeg velge min siste dag på jord. Jeg ville gjerne dø med ny nåde. Men tenk – jeg skal ikke velge. Gud har valgt for meg. Han har bestemt at hans nåde skal være ny hver eneste dag jeg lever på jord.

En stadig kamp
Det vanskeligste av alt er å bli bevart i nåden. Jeg kan ikke forstå at den varer ved. I mitt hjerte stopper den opp. Det gjør den ikke i Guds.
Jesus er nådens kildespring. Fordi han er evig, veller nåden alltid frem. Når alle andre kilder er uttørket, rinner den alltid.
Er det å undres over at Satan bruker alle midler for å få meg bort fra Guds sanne nåde? Oftest søker han å vende mine øyne mot min egen kristendom. Han vet at blir jeg først opptatt av meg selv, varer det lenge før jeg får øynene vekk igjen. Når jeg ser på meg selv, har jeg ham i ryggen. Han peker på svakhet, svikt og gamle synder. Så sier han: Du misbruker Guds nåde, hvis du regner med den, slik som du er. Du må først forbedre deg selv.
Den tale er farlig. Mange av Guds barn har endt i mørket, fordi Satan fikk dem bort fra nåden og inn på selvforbedringens vei.

Forkynnelsen hjelper
I kampen mot Satan er nådeforkynnelsen en stor hjelp. Når jeg sitter ganske stille, og Jesus males for mine øyne, da er det som jeg får tildelt nåde på ny.
Det er ikke all forkynnelse som levendegjør Guds nåde. Det er alene forkynnelse av evangeliet. Den appelerer ikke til mine krefter og min innsats. Den holder fram hva Jesus har gjort. Han har tatt seg av meg. Det har han gjort helt og fullt. Derfor får jeg lov til å hvile i hans gjerning og leve på hans ansvar.
I nådens rike skal du ikke bære følgene av dine handlinger. Det har en annen gjort i ditt sted. Av nåde får du lov til å bære følgene av det han har gjort. Det er i sannhet en lett byrde.

En nådekristen
Alle kristne er frelst av nåde. Der finnes overhode ingen kristen som ikke er det. Likevel vil jeg ikke kalle alle nåde-kristne. Det er alene de som har gitt nåden herredømme i sine liv. Det er kristne som ikke vil vite av loven i hjertet. Derfor slår nådens kraft igjennom i deres liv. Det er den som oppdrar dem til å si nei til ugudelighet og verdslige begjær. Den skaper lovsang. Nåden er den drivende kraft i forkynnelse og vitnetjeneste.
Alt er absolutt ikke lett for dem. Også de kjenner til lidelse, motgang og kamp. Likevel blir de under alle forhold båret av en dyp lykke i hjerte og sinn. Når de ser frem, da er det ut over et uendelig hav av nåde. Det strekker seg helt inn i evigheten. De vet at over dette hav fører Herren deres lille livsskip frem. Han er nemlig nådens Gud.

(Fra “Mellem liv & død” Dansk Luthersk Forlag. Oversatt fra dansk)