“..., i ham har også dere, da dere kom til troen, fått til innsegl Den Hellige Ånd, som var lovt”. (Ef 1,13.
Uten Den Hellige Ånd kan ingen bli en kristen. Heller ikke kan noen være en kristen uten å eie Den Hellige Ånd.
Av naturen kan ingen erkjenne syndens alvor. At Gud skulle kunne forkaste meg og dømme meg til fortapelse, kan jeg ikke forstå. Det hele blir endret når Den Hellige Ånd opplyser hjertet ved Guds ord. Da blir synden alvor. Hjertets kulde, likegyldighet og vrangvilje anklager og fordømmer. Jeg skylder Gud alt. Likevel takker, ærer og lyder jeg ham ikke som jeg skulle. Jeg selv kommer alltid i første rekke. Når jeg vil ha med Gud å gjøre, er det for å bruke ham.
Når Gud viser meg litt av fordervelsens avgrunn, kan jeg ikke tro at det er noen mulighet for meg til å bli frelst.
Men Ånden stanser ikke med å overbevise om synd. Å åpenbare Jesus er Den Hellige Ånds oppgave. Jeg kan høre og lese om ham, men jeg kan ikke gi meg selv troen. Hvis Guds Ånd ikke fører Jesus inn i hjertet mitt, kommer han aldri inn. Men det er ikke noe Den Hellige Ånd heller vil, enn å herliggjøre Jesus.
Han gjør Jesus til ditt hjertes største og dyreste skatt. Han er ikke fjern og utilnærmelig. Hans kjærlighet varmer og gjennomgløder. Jeg vet at jeg er elsket av ham. Hans kjærlighet føder kjærligheten i hjertet mitt, og jeg elsker igjen.
Når det skjer, kan jeg ikke leve uten Jesus. Følelsene skifter. Snart er jeg kald, snart varm. Snart er jeg brennende, snart likegyldig. Når følelsene er sterke, er hjertet fylt av lovprisning av Jesus, Når de forsvinner, og det synes som Jesus har forlatt meg, da driver denne nøden meg til ham. Viktigere enn alt annet er Jesus og frelse for min sjel. Jeg vil heller dø enn å miste Jesus.
Dette er Åndens gjerning i hjertet.

(Fra andaktsboka “Ett er nødvendig”, 29. juli, Lunde Forlag)