1. Innledning
“Aliyah“, (flertall “aliyot“) “ascension“ eller “stige opp“, brukes som en samlebetegnelse på når jødene vender tilbake fra diasporaen for å bo i Eretz Yisrael – Landet Israel. I parantes bemerket kan vi også notere oss at Kristi himmelfartsdag på engelsk heter “Ascension Day“ – og gir med andre ord uttrykk for noe av det samme.
De som gjennomfører en slik reise blir kalt for “olim“ – en betegnelse som ble brukt i Bibelen da Israels barn vendte tilbake fra Egypt (1 Mos 50,14 og 4 Mos 32,11) og senere – for de som vendte tilbake fra eksilet og fangenskapet i Babylon (Esra 2,1,59 og Neh 5-6). Dersom det er snakk om en mann blir han kalt for “oleh“, en kvinne er “olah“ – og olim er flertallsordet. Generelt er det slik at Gud i gammeltestamentlig tid (men også fra tid til annen i nytestamentlig tid) formidlet sitt budskap gjennom profeter.
Amos 3,7: “For Herren Herren gjør ikke noe uten at han har åpenbart sine skjulte råd for sine tjenere, profetene“. Bibelen forteller oss om det som skal skje i fremtiden før det skjer.
Dette er noe av den guddommelige storheten. Og det er god grunn til å understreke at det på ingen måte er en politisk tilfeldighet at staten Israel i dag eksisterer. Det er p.g.a. Guds løfter alene. Dog kan Gud bruke ulike politiske og historiske begivenheter, som for eksempel Holocaust av jødene under 2. verdenskrig – Gud bruker mange slags redskap for å oppfylle sin plan.
Jes 46,9-10: “Kom i hu de første ting, fra evighet! Jeg er Gud, og ingen annen. Jeg er Gud, og det er ingen som jeg, jeg som fra begynnelsen forkynner alt det jeg vil, det gjør jeg“.
Det er helt fundamentalt for Israels folk og land å holde fast på sitt ideologiske grunnlag – ref. for eksempel Ordspr 29,18: nær enden, og fra eldgamle tider det som ikke er skjedd. Det er jeg som sier: Mitt råd skal bli fullbyrdet. “Uten åpenbaring blir folket tøylesløst. Men lykkelig er den som holder loven“. Dette gjelder også ethvert annet land – inkludert Norge. Alt dette snakket om en flerkulturell ideologi kan høres forlokkende ut, men i det lange løp vil det føre til samfunnets undergang – vi må å ha en ideologisk fellesnevner. En såkalt rapper ved navn Zuby – han har 1 million følgere på X (tidligere Twitter) – skrev nylig at “Vesten er kjørt uten kristendommen – det blir som å fjerne fundamentet for et bygg samtidig som en forventer at bygget skal bli ståande for alltid“. Verdens rikeste mann – Teslagrunnlegger Elon Musk svarte: “Du har nok rett“.

II. Er kallet til å gjennomføre aliyah sentralt i Bibelen?
Til det vil jeg svare et ubetinget ja! Av og til prøver jeg å lese i Bibelen med et bestemt siktemål for øyet – f.eks. dette om hva Skriften sier om aliyah. Det slår meg at dette sier Bibelen veldig mye om. Totalt finner vi omlag 700 løfter om at jødene skal hjem til Israel. Nesten alle bøkene i GT taler om dette – spesielt Mosebøkene, Jesaja, Jeremia og Esekiel.
Vi kan lese mye om de to hoved-aliyot som det står om i Bibelen – fra Egypt og Babylon. Men Bibelen sier selv at den aliyah som skjer i våre dager er et endå større under:
Jer 23,7-8: “Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da en ikke mer skal si: Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra landet Egypt – men: Så sant Herren lever, som førte Israels hus og ætt og lot dem komme fra et land i nord og fra alle de landene jeg hadde drevet dem bort til! Og de skal bo i landet sitt “. Dette er så viktig for Jeremia at han skriver omtrent nøyaktig det samme i kap. 16,14-15. Jeg vil understreke ordet “se“. Dette skjer i vår tid! Profetien blir oppfylt rett fremfor øynene våre. Gud gjorde mange mektige under da Israelsfolket ble ført hjem fra Egypt. Men Bibelen sier selv at det som skjer i våre dager er større. 5 Mos 30,4: “Selv om dere er drevet bort til himmelens ende, så skal Herren din Gud samle deg og hente deg der “. Tarje Norabeg sa en gang at den som ikke ser Guds finger i gjenopprettelsen av landet Israel, han må be om klarsyn. Det er kloke ord.

Alle jøder skal hjem – Jer 23,3:
– “Jeg vil selv samle resten av mine får fra alle de landene jeg har drevet dem bort til – – –.“ (Kfr. også lignelsen Jesus fortalte om Den bortkomne sauen – jeg tror Gud har lignende tanker rundt alle de av hans utvalgte folk som fremdeles ikke har gjennomført aliyah. Strekker vi bildet enda litt kan vi også finne aliyah-elementer i lignelsen om Den bortkomne sønnen).
Esek 39,28: “– For jeg har bortført dem til folkene, men igjen samlet dem til deres land, og jeg lar ikke noen av dem bli tilbake“.
Hvorfor er dette så viktig for Gud?

1. Det er Guds løfte.
Er det noe Gud er opptatt av gjennom hele Skriften og i historien så er det at hans løfter står fast. Det blir understreket gang etter gang og vi gjør vel i å minne hverandre om dette når det blåser som verst omkring oss. Her er det drøssevis av bibelhenvisninger – f.eks. Jer 31,35-37. Guds ord er til å stole på. Kfr. påskebudskapet og andre steder, hvor vi ofte møter ordene – “For at Skriften skulle oppfylles…“ før det skjedde ulike begivenheter.

2. For å forberede Jesu gjenkomst. Jer 23,5-6:
“Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil la det stå fram for David en rettferdig spire. Han skal regjere som konge og gå fram med visdom og gjøre rett og rettferdighet i landet. I hans dager skal Juda bli frelst, og Israel bo trygt. Dette er det navnet som han skal kalles med: Herren, vår rettferdighet “. Det er faktisk en del ortodokse jødiske grupper som mener at Messias vil lede dem til Israel når han kommer tilbake, derfor kan de bare ta det med ro der de nå bor. Andre grupperinger har nylig sagt: “Vi må flytte nå, fordi Messias vil komme ganske snart“.

3. For å gjøra en ny pakt med det jødiske folket. Esek 36,25-27.

4. For å fjerne all åndelig urenhet mellom hans folk. Esek 11,17-18 og Salme 106,47.

5. For å herliggjøre Guds navn. Esek 20,41; 36,23 og 39,25-29.
Se også Salme 27,4: “Én ting har jeg bedt Herren om, det søker jeg etter: At jeg må bo i Herrens hus alle mitt livs dager for å skue Herrens prakt og grunne i hans tempel“. 1 Krøn 16,35: “Frels oss, du vår frelses Gud! Samle oss og fri oss fra hedningene, så vi kan love ditt hellige navn, og ha vår ære i å prise deg“. Jødene er faktisk ikke i sitt rette element før de lever sitt liv i Israel, og først da kommer Gudsdimensjonen i deres liv til sin fulle rett. For noen år sidan stod det en artikkel i Jerusalem Post om det 11. budet (i tillegg til de 10 bud som Gud ga Israels-folket gjennom Moses). Det foreslåtte 11. budet var: “Alle jøder i diasporaen må gjennomføre aliyah“. Dette er i samsvar med Skriften. Dersom jødene i diasporaen ikke vender hjem til Israel, er det en stor risiko for at de blir assimilert mellom folkene der de bor – og således forsvinner som jøder.

6. For å gjøre Israel til et banner for folkeslagene – Jes 11,12.
Hva er et banner? Et klart merke som viser hvem eller hva vi vil fremme. Bibelen sier at jødene og Israel er et lys for folkeslagene (Jes 49,6) – det kommer bare til å bli mye sterkere i tiden som ligger fremfor oss, Rom. 11,26: “Fra Sion skal befrieren komme“.

7. For å fremme forkynnelsen av evangeliet – Sak 2,14-16.
Jeg tar ikke med særlig mer om det 1. Exodus fra Egypt til Israel under ledelse av Moses og Josva. Men det er grunn til å minne om hvor mange de var – kanskje rundt 2-3 mill. som vandret rundt i ørkenen i 40 år. De ble en nasjon på kontinuerlig vandring, Gud hadde omsorg for dem på ulikt vis, selv om det på mange måter var en streng skole de måtte gjennom.

III. Hjemkomsten fra Babylon
Kallet fra den hedenske kong Kyros, kongen over Persia, i 538 f. Kr. – lød slik i Esra 1,3:“Er det noen blant dere som hører til hans folk, må så hans Gud være med ham! Han kan dra opp til Jerusalem i Juda og bygge Herrens, Israels Guds hus! Han er den Gud som bor i Jerusalem“. Et tilsvarende budskap finner vi i 2 Krøn 36,23. Dette er det aller siste verset i den hebraiske Bibelen – og det har vært benyttet som et vekkerrop for aliyah mange steder.
Esra 1,1-3 og 6,22: Gud brukte kongene i Babylon (“og vendte assyrerkongens hjerte til dem,“) til å gjennomføre sine planer. Alle de 5,400 gull- og sølvkarene kom tilbake til Jerusalem. De ikke-jødiske yppet til strid også da det 2. tempelet og murene rundt Jerusalem skulle bygges opp igjen – les bøkene til Esra og Nehemja. Slik har det vært i alle år, og det er ingen tvil hos meg om at det er åndskrefter/åndskamp som arbeider her. Satan gjør alt han kan for at det skal gå Israel og jødene ille, slik at han kan forpurre Guds planer for dette landet og folket – og således Guds plan også for hedningefolkene. Dette må ikke skyves bort under teppet. Djevelen er omtalt 70 gonger i Luthers store katekisme, han har også en hær av demoner til sin disposisjon. Det er et faktum at Djevelen er en sentral aktør i åndskampen – både nasjoner, organisasjoner og enkeltmennesker lar seg bruke av den vonde.
Da jødene kom ut fra Irak tidlig på 1950-talet var kallet til dette bl.a. basert på et sitat fra Sak 2,11: “Hør! Sion, berg deg unna, du som bor hos Babels datter!“ Dette kan i våre dager kanskje gjøres om til et kall rettet mot jødene i Amerika. Det er gitt ut flere bøker om dette bl.a. en av den hollandske pastoren Wim Verwoerd som heter “Flee from Babylon“.
På mange måter kan vi si at det var aliyah som gjenskapte det jødiske herredømmet i Israel etter eksilet i Babylon. Da fikk også dette samfunnet noen av sine mest prominente åndelige lederer under den 2. tempelperioden. Disse bidro sterkt til at det jødiske nærværet i Israel ble sementert og tatt vare på gjennom alle de periodene som nå kom; den byzantinske, den arabiske, mamelukkperioden, det ottomanske riket – og aller mest reetableringen av staten Israel i moderne tid.
Men dette blir altfor ofte, som mye annet som angår jødene og Israel, tillagt lite vekt i forkynnelsen. Et eksempel kan være Jer 29,11 – “For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere fremtid og håp“. Dette er trøsteord gitt til jødefolket da de var i eksil i Babylon. Dog kan det opplagt brukes i andre sammenhenger også – men vi skal ha respekt for hvordan dette og andre tilsvarende ord (f.eks. de 10 bud og den aronittiske velsignelsen) opprinnelig ble gitt. Det er helt nødvendig å få den jødiske dimensjon sterkere inn i undervisning og forkynnelse. Hvis ikke blir det som når man begynner galt ved knapping av skjorten – da blir det galt uansett hvor mye man strever.

IV. Hvem var den første som gjennomførte aliyah – de første olim?
Abraham var den første som gjennomførte aliyah, han var den første oleh.
Hebr 11,8: “Ved tro var Abraham lydig da han ble kalt, så han dro ut til det stedet han skulle få til arv. Og han dro av sted uten å vite hvor han skulle komme“. Er det ikke fantastisk? Hvem av oss ville gjort det samme? Reist fra alt det gode vi hadde blitt vant med uten å ha peiling på hva eller hvor vi reiste til?
Abraham er en av Bibelens mest sentrale personer, en av de virkelig store trosheltene, men på ingen måte feilfri. Han er den jordiske personen fra GT som det oftest er vist til i NT – hele 30 ganger (Moses har 28 og David 19).

V. Metoder Herren benytter for å få sin vilje med sitt folk
Jer 16,16: “Se, jeg sender bud etter mange fiskere, sier Herren, og de skal fiske dem. Deretter sender jeg bud etter mange jegere, og de skal jage dem bort fra hvert fjell og fra hver haug og fra bergkløftene“.
v Kong Kyros var en fisker slik vi har sett. Hitler var helt klart en jeger, tilsvarende hele det nåværende iranske regimet og deres medsammensvorne. Likedan angrepet på World Trade Center 11.09.01, samt Putins meningsløse angrep på Ukraina. Vi må regne med at dette er eksempler på redskap Herren vil benytte for å frigjøre sitt folk i Amerika fra materialismens og annen ugudelighets favntak der borte. Den raskt økende antisemittismen over hele verden er også et jegerredskap.
Samtidig er jo ikke jødene på noen måte trygge i Israel heller – det har vi sett mange ganger og aller mest 7.oktober 2023 da terrororganisasjonen Hamas sammen med andre terrorgrupper gjennomførte et fryktelig terrorangrep sør i Israel som førte til at omlag 1200 jøder ble drept på bestialsk vis og ca. 250 menneske ble bortført som gisler inn i Gaza. Det er uforståelig at dette kunne skje, at ikke Israels dyktige etterretning fanget opp dette lenge før det skjedde. Kanskje det var en slags forblindelse fra Israels Gud? At de skulle stole mer på Han og mindre på seg selv? Det kan være Løven av Juda som brøler for å få sin vilje med sitt folk.
Hosea 11,10-11: “De skal følge Herren. Han skal brøle som en løve. Ja, han skal brøle. Og bevende skal hans barn komme fra havet. Bevende skal de komme som en fugl fra Egypt, som en due fra Assurs land, og jeg vil la dem bo i sine hus, sier Herren“.
En jødisk anekdote fra 1938 kan stå som et eksempel på hvor desperat situasjonen har vært historisk: I et reisebyrå i Wien spør en jøde etter Hitlers innmarsj i Østerrike om muligheten for å emmigrere. “Kvinnen bak skranken pekte med fingeren på en stor globus mens hun sa: “Det er stengt for utvandring til Palestina, den amerikanske kvoten er allerede oppbrukt, det er meget vanskelig å få visum til England. Kina, Paraguay, Uruguay og Brasil krever økonomiske garantier, og Polen tillater ikke en gang jøder å reise inn igjen“. Da hun hadde vært rundt hele globusen med fingeren sa hun: “Det var alt“. Jøden pekte da resignert på den store globusen og spurte: “De har ikke en annen globus?“
Israels første president Chaim Weizmann sa til Peelkommisjonen i 1936: “For millioner av øst-europeiske jøder kunne verden betegnes som “steder hvor de ikke kan være og steder hvor de ikke kan komme inn“. Løsningen ble illegal innvandring. De hadde ikke noe annet alternativ.
Weizmann sa også til USAs president Harry Truman i 1947: “Vårt folk har valget mellom å etablere en stat eller bli utryddet“.
Jeg vil også minne om noe Golda Meir (tidlegare statsminister i Israel) hvisket i øret til nåværende president i USA Joe Biden da han besøkte Israel rett før Yom-Kippurkrigen i 1973: “Vi i Israel har et hemmelig våpen: Vi har ingen andre steder å dra“.
Heldigvis har jødene nå et sted de kan reise til – Israel! Selv om motstanden mot Israel og jødene som folk ser ut til å øke, er Guds løfter gitt i Den hellige skrift, urokkelige.

VI. Er det nødvendig at vi som kristne hedninger engasjerer oss i arbeidet for aliyah?
Ja, det er helt fundamentalt. En av de første ikkejødiske sionister (som senare ble jøde og står i Jesu ættetavle) er Rut. Hun gjennomførte aliyah, selv om hennes jødiske svigermor prøvde å overtale henne til å la det være. Men Rut stod fast på sin beslutning – Rut 1,16: “Men Rut sa: Prøv ikke å overtale meg til å forlate deg og vende tilbake! For dit du går, vil jeg gå, og hvor du blir, der vil jeg bli. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud “. Måtte vi alle være med å fremelske en slik holdning hos oss for det som har med Israel å gjøre. Det er nok av dem som drar i motsatt retning.
Jeg har flere ganger vært på Holocaust-muséet – Yad Vashem – i Jerusalem. Det er alltid en sterk opplevelse. Jeg – gamle mannen – opplevde at jeg gikk rundt der og gråt. Jeg kom blant annet over en uttalelse om jødene fra kirkefaderen Augustin der han sier: “Slay them not, scatter them abroad“ – på norsk: “Ikke drep dem, men spre dem rundt omkring i nasjonene“. Augustin kunne ikke ha lest Joel 3,6-7 med rett innsikt for her står jo at Gud vil holde rettergang med hedningefolkene, for Israels skyld, folket mitt og arven min, fordi de spredte dem mellom hedningefolkene og delte landet mitt. De som har bidratt til å spre jødene skal få sin straff av Gud selv.
Jes 49,22: “Så sier Herren Herren: Se, jeg vil løfte min hånd til hedningene og reise mitt banner for folkene. De skal komme med dine sønner ved barmen, og dine døtre skal de bære på skulderen“.
Hvor viktig er det ikke på denne basis å engasjere seg i arbeidet for aliyah – å bidra til å føre folket hjem igjen! Det er faktisk en gudstjeneste. Les f. eks. Jes 66,20: “Fra alle hedningefolkene skal de komme med alle deres brødre til matoffer for Herren, på hester, på vogner, i bærestoler, på muldyr og på raske kameler, og de skal føre dem opp på mitt hellige berg i Jerusalem, sier Herren, slik som Israels barn bærer matofferet i rene kar til Herrens hus“.
Aliyah ligger sterkt på Guds hjerte. Det er to urvisere i Guds planer for endetiden – hedningemisjon og Israel. Vi gjør vel i å ha fokus på begge deler og unngå å havne i noen form for ekstremist-grøft, der det ene går helt og fullt på bekostning av det andre. Jesus sier i Luk 11,42: “Dette skulle gjøres og det andre ikke lates ugjort“. Det går an å ha to tanker i hodet samtidig. Herren ser etter villige hjerter som vil gjøre en tjeneste for han.
2 Krøn 16,9 a : “For Herrens øyne farer over hele jorden for kraftig å støtte dem som er helt med ham i sitt hjerte“.
Hva kan vi gjøre for å støtte dette arbeidet?

• Forbønn.
Dette er det aller viktigste i alt arbeid som har med Gud å gjøre – 1 Tim 2,1ff: “Fremfor alle ting formaner jeg derfor til at det blir gjort bønner, påkallelser, forbønner og takk for alle mennesker “. Bønn medfører mobilisering av de himmelske krefter til å fremme Guds gode verk. Hovedtema i våre bønner for jødene må være at Herren må legge ned en lengsel og et kall i hjertene til alle jøder som fortsatt bor i diasporaen om at de hører hjemme i Israel og må gjennomføra aliyah snarest mulig. Kfr. bønnen da paktens ark ble flyttet til teltet i Jerusalem i 1 Krøn 16,35: “Og si: Frels oss, du vår frelses Gud! Samle oss og fri oss fra hedningene, så vi kan love ditt hellige navn, og ha vår ære i å prise deg“.
Derfor er det så viktig for meg å være med i ei kristen organisasjon – Ebenezer Operation Exodus – for å fremme aliyah. Vi har etablert et internasjonalt bønnenettverk som regelmessig mottar bønneemne til støtte for dette arbeidet. For også dette er på mange vis et åndelig arbeid og da blir, som vi allerede har vært inne på, ulike åndelige krefter mobilisert – ikke bare de som kommer fra Israels Gud. Paulus skriver i Ef 6,12 om “ondskapens åndehær i himmelrommet “. Denne Satans hær er aktiv som aldri før for å hindre gjennomføringen av dette viktige arbeidet. Og sentralt i denne bønnetjenesten står også det å be for våre politiske og åndelige ledere – at de må få et klart syn på Israels og jødenes rolle i verden og slutte å motarbeide Gud, men heller bli hans medarbeidere – ikke motsatt. Det ligger bitre frukter og venter på alle disse som ikke vil godta Herrens ord om jødene og Israel – både som enkeltpersoner og som nasjoner. Forbannelsen i 1 Mos 12,3 blir tilsagt “den som“ – dvs. enkeltpersoner. Kfr. også Jes. 60,12: “For det folk og det rike som ikke vil tjene deg, skal gå til grunne, og folkeslag skal bli lagt øde“. Vi har en del historiske eksempler på dette, og det ligger enda flere og venter på sin dom i tiden som kommer. Israels tidligere utenriksminister Abba Eban har sagt: “Jo mer kristelig et samfunn var, jo verre var det å være jøde“. Dette sier mye om hvordan en del jøder historisk har blitt behandlet av representanter for kristne kirker.

• Undervisning i forsamlinger og menigheter
Vi må bidra til at denne viktige siden ved Guds ord blir løftet opp og frem. Det har lenge nok vært skjult og nedprioritet.

Praktisk hjelp
Tenk på hva som står i Rom 15,27: “De har selv villet dette, og de står også i gjeld til dem. For har hedningene fått del i deres åndelige goder, da er de også skyldige til å tjene dem med de timelige“. Det er mange jøder i diasporaen (og også i Israel) som er svært fattige. Det er vårt kall å hjelpe dem på ulikt vis – bl.a. økonomisk.

Trøst og oppmuntring
Jeg vil minne om Jes 40,1: “Trøst, trøst mitt folk! sier deres Gud. Tal vennlig til Jerusalem og rop til henne at hennes strid er endt, at hennes skyld er betalt, at hun av Herrens hånd har fått dobbelt for alle sine synder“. Jødene er stort sett kun vant med å få kritikk og bli beskyldt for både dette og hint. Det ser vi også nå nylig etter at Israel måtte svare på Hamas’ grusomme terrorangrep mot Israel 7. oktober 2023. La oss unngå å være med i dette hylekoret. Et sitat fra Henrik Ibsens “Peer Gynt“ passer godt på Israel: “Om jeg hamrer eller hamres, like fullt så skal det jamres“.
Det er et stort behov for en “wake-up call“, et vekkerrop, til alle de omlag 8 mill jøder som i dag lever i diasporaen. “Let my people go!“ Vi trenger å blåse i Shofaren både fysisk og åndelig. Det trengs også et vekkerrop mellom oss hedningekristne, slik at vi tar vår del av ansvaret for dette arbeidet som hviler så tungt på Guds hjerte – Jer 32,41: “Jeg vil glede meg over dem og gjøre vel mot dem, og jeg vil plante dem i dette landet i trofasthet, av hele mitt hjerte og av hele min sjel“.
Dette er det eneste stedet i Bibelen hvor det blir benyttet så sterke ord fra Gud om hva han ønsker skal skje. Er det ikke da naturlig at vi som vil ta Bibelen på alvor også finner vår plass i gjennomføringen av dette kallet?