”Han er den som fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike. I ham har vi forløsningen, syndenes forlatelse”Kol 1,13-14.
Gud som har skapt hele universet og mennesket, viser sin kjærlighet overfor menneskeheten ved å sende sin enbårne Sønn til verden, for å frelse hvert enkelt menneske fra fortapelsen (Joh 3,16).
Jesus er den 2. person i guddommen, født av Faderen fra evighet av. Alt er skapt ved og til Sønnen.
I tidens fylde kom han til jord, født av jomfru Maria i Davids stad, Betlehem. Han er sann Gud og sant menneske, Gudmenneske uten noen som helst analogi i universet eller i historien. Fra evigheten av var det avgjort at han skulle komme til jorda for å frelse menneskene fra deres synder. Derfor er det Den treenige Gud høyeste ønske og mål å frelse hvert enkelt menneske fra mørkets makt.
Følgelig fridde Gud alle som lot seg frelse, ut fra mørkets makt og satte dem over i hans elskede Sønns rike.
Ved syndefallet ble de to første mennesker skilt fra Gud på grunn av sin ulydighet. Ved Adams fall kom synden inn i verden. Gud sa til slangen: ”Fiendskap setter jeg mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl”1 Mos 3,15.
Bibelen kaller djevelens rike for “mørket”. Alle som ikke tror og bekjenner seg til Jesus Kristus er under innflytelse av og bundet av dette mørket.
Hvem har tilranet seg makten i dette mørket?
Guds ord sier: ”For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ond-skapens åndehær i himmelrommet”Ef 6,12.
Dette ord viser oss at Guds folk har mange fiender (makter) som gjør alt som er mulig for å hindre menneskene for å få eller ha samfunn med Den treenige Gud.
Ved syndens bedrag driver Djevelen og hans åndehær sitt spill ved alle mulige forførelser og forfølgelse for å hindre det enkelte mennesket fra å få kontakt med Gud og bli frelst.
Denne makt eller myndighet i mørkets rike fører til at det enkelte menneske ikke er i stand til å erkjenne sin sanne stilling overfor Gud. Den som lever i mørket forstår ikke sin virkelige situasjon og mangler innsikt i tilværelsen og virkeligheten. men hevder gjerne selv å være fri og ikke bundet av Guds bud (se Salme 2!).
Overfor dem som lever i mørkets rike, grep Gud inn ved sin Sønn, Jesus Kristus, som tok all verdens synd og skyld på seg. Han døde en stedfortredende død på Golgata, ble begravet, men sto opp fra de døde den tredje dagen. På denne måten åpnet han vegen til himmelen som før hadde vært stengt på grunn av synd.
Hver den som tar imot Guds kall og tror på Jesus Kristus, blir frelst og fridd ut av mørkets makt og satt over i ”Guds elsede Sønns rike”.
Andre steder i Bibelen kalles dette riket også ”Guds rike”(Ef 5,5; Matt 6,33; Luk 14,15; Joh 3,3).
To ganger hører vi at Gud Fader betegner sin Sønn på denne måten: “Dette er min Sønn, den elskede! I Ham har har jeg velbehag” Matt 3,17; 17,5. Dette viser oss det enestående og sanne forholdet mellom Gud og hans enbårne Sønn.

Forløsningen i Jesus Kristus
Som en frukt av Jesu seier på Golgata, får alle som tar imot ham forløsning. Det vil si at de blir kjøpt fri fra sin dårlige ferd og synder ved Jesu blod, se Ef 1,7! For Jesus tok all verden synd og skyld, fra det første menneske til det siste som kommer til å leve på jorden, på seg og døde en stedfotredende død for hele menneskeheten. Det er blitt sagt at forløsningen kan forstås som en befrielse fra de gudfiendlige makter, synd, død, djevelen og hans åndehær.
En konsekvens av Jesu Kristi forløsning er at den enkelte botferdige synder får syndenes forlatelse. All synd og misgjerninger den enkelte har gjort i sitt liv, får den botferdige synder tilgivelse for. For skyldbrevet ble utslettet på Golgata: Guds ord sier: ”“Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det tl korset” Kol 2,14.
H. E. Wisløff skriver noe til eldre folk om alt som er ugjort og forsømt gjennom livet. Det skremmer det enkelte Guds barn og poengtere videre at vi får ikke de forsømte anledninger tilbake. For dem trenger vi også syndenes forlatelse, sier han og fortsetter: Tenk Guds nåde er så stor at det også er tilgivelse for alt det forsømte.”
(Fra”Trygg tross alt”, Lutherstiftelsen).
Vi har vel alle ting og anledninger vi har forsømt som uroer og plager oss. Da er det godt å vite at Herren tilgir oss også for de forsømte ting og anledninger som vi ikke har benyttet. Godt å vite at Guds-nådedør er åpen hele livet!
Derfor priser vi Herren for han fridde oss ut fra mørkets makt hvor hans motstandere herjer og binder sjelene - og har satt oss over i sin elskede Sønns rike, til Guds forunderlige lys. Han har gjenfødt, rettferdiggjort oss og tilveiebrakt en uforgjengelig, uflekket og uvisnelig arv som er gjemt i himlene for enhver som høre til i Guds rike.
Hjalmar Hansen sier det slik i det siste verset av sangen “Herligste navn som er uttalt på jord”:

Hvisk til meg når jeg i søvn faller hen: Jesus, Jesus!
Hvisk det igjen og igjen og igjen, Jesus, Jesus!
Det skal forjage alt ondt og alt stygt,
Det skal borttage all redsel og frykt.
I dette navn skal jeg sovne inn trygt. Jesus, Jesus.

Gud være evig takk for frelsen i Jesus Kristus!