Artikel nr 06 fra blad nr 2-1998
Emne: Påske
De syv ord fra Jesu kors


Velkommen
Les artikler
Taler - nye  
Taler - arkiv  
Nettbutikk
Møter
Støttefond
Abonnere
Kontakt oss
Av Eivind Gjerde

Naglet til et kors på jorden
Henger under vredens torden.
Hímlens Herre og Guds Sønn.
Selv den eviggode Fader
Ham i kvalene forlater,
Hører taus hans angestbønn

Hvem kan tenke på den smerte
Uten med et såret hjerte
Om endog en synder led!
men her led den evig bøye-
Smelt mitt hjerte, gråt mitt øye,
Se her lider hellighet.
(Sangboken 671 vers 1 og 3)

Langfredag! Den meget lange dag for vår Frelser. Den store smertens dag. Alle de legemlige smerter, men først og fremst den åndelige smerte og lidelse. Han smakte fortapelsen gru for oss. Gud Fader forlot Guds Sønn med sin kjærlighet, men var han nær i sin brennende vrede. Se, der er fortapelsen - å møte Gud i hans vrede.

Men langfredag står ikke bare i smertens tegn. Langfredag er en dag som i høyeste grad må få stå i gledens tegn. For på denne dag ble verdens synd sonet og syndens skyld og gjeld betalt av offerlammet på Golgata. En evig frelse ble vunnet for den fortapte menneskeslekt. Langfredag er en dag som virker takk, undring og tilbedelse i en tilgitt synders hjerte. Tenk at Jesus Kristus døde for meg:

Takk at du bar mine synder,
Betalte mi skyhøge skuld.
Med blod frå ditt fullkomne hjarta
Og ikkje med sylv eller gull.
(Sangboken 288 v.2)

Langfredag - Aldri i evighet skal denne dag bli glemt av den frelste skare. Guds Lam skal i alle evigheter prises og takkes for denne dagen.

Langfredagens budskap er overveldende. Men kanskje vil vi få se det viktigste som Guds Ord åpenbarer for oss om denne dagen, om vi stopper for de syv ord eller budskap som Jesus taler fra korset.

Men først leser vi fra Joh 19,l7-19: «De førte så Jesus bort. Han bar selv sitt kors og gikk ut til det stedet som heter Hodeskallestedet, på hebraisk Golgata. Der korsfestet de ham, og sammen med ham to andre, en på hver side, og Jesus midt imellom. Pilatus hadde også skrevet en imnskrift, og den satte han på korset. Der stod det skrevet: Jesus fra Nasaret, jødenes konge»

Like etter at naglene har trengt gjennom Jesu hender og føtter. lyder det første ordet fra Jesu kors. Budskapet er en bønn.

Det første ord fra korset

«Men Jesus sa: Fader, forlat dem! for de vet ikke hva de gjør» (Luk 23, 34)

Jesus ber for sine fiender, for sine bødler. Se hvilket sinnelag han har for dem som påfører ham denne grufulle lidelse! Han ber om at Faderen må forlate dem. Verken de romerske soldatene eller de jødiske yppersteprestene, skriftlærde eller rådsherrer visste hva de gjorde med Jesus. De romerske soldatene visste ikke at det var Gudmennesket de spikret til korset. Jødene visste ikke at det var Messias, de stemte for skulle korsfestes. De gjorde det i uvitenhet (Apg 3,17). Hadde de visst hvem Jesus var, hadde de aldri korsfestet ham; «Nei som en hemmelighet taler vi Guds visdom, den skjulte, som Gud fra evighet av har forut bestemt til vår herlighet. Denne visdom kjente ingen av denne verdens herrer. For hadde de kjent den, da hadde de ikke korsfestet herlighetens Herre» (1 Kor 2,7-8)

Samtidig lot himmelens Gud dette skje. Apostelen Peter sier i sin store tale på pinsedag: «Han ble forrådt etter Guds fastsatte råd og forutviten...» (Apg 2,23).

Jesus bad for sine bødler. Han visste sitt fullkomne og kjærlige sinnelag. Den første martyr i kirkens historie er Stefanus. Han har fått del i Kristi sinn. I sin dødsstund roper han med høy røst: «Herre, tilregn dem ikke denne synd! Og da han hadde sagt dette, sovnet han inn» Apg 7,60. En formaning lyder til Guds barn: «La dette sinn være i dere, som og var i Kristus Jesus» Fil 2,5

Jesus hadde omsorg for sine bødler, der han hang på korset. Og han hadde stor omsorg for sine nærmeste. Det viser hans andre ord fra korset.

Det andre ord fra korset

I Johannes evangelium kapitel 19,25-26 kan vi lese at Maria, Jesu mor, apostelen Johannes og to andre kvinner stod ved korset. Da Jesus ser at de står der sier han:

Kvinne, se det er d1n sønn! Deretter sa han til disippelen: Se, det er din mor. Og fra den stund tok disippelen henne hjem tfl seg. (Joh 19, 26-27)

Maria stod ved korset med et morshjerte knust av sorg. Det var hennes sønn som hang der. Samtidig måtte Maria lære at Jesus i første rekke skulle være hennes frelser, og ikke bare hennes sønn. Det ble en stor kamp for henne som hadde født ham inn i verden. En veldig spenning mellom den naturlige morskjærligheten og det å skulle tro på ham som Messias og Herre. Jesus gir henne en ny sønn isteden for seg. Hun får Johannes, Jesu nærmeste disippel. Johannes skulle sørge for henne. Maria skulle få den beste hjelp og støtte i alderdommen.

Maria kom til å forstå hvem Jesus virkelig var, men det kostet henne mye smerte. Den gamle Simeon i tempelet hadde sagt til henne: «...men også din egen sjel skal et sverd gjennombore, . . .» Luk 2,35

På Golgataklippen ble sverdet stukket tvers igjennom Marias morshjerte.

Det tredje ord fra korset

«Og han sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis.!» (Luk 23, 43)

Herlige ord talt til en fortapt sjel.

To dødsdømte forbrytere var korsfestet sammen med Jesus. En på hver side. Alt håp om å få leve var ute. Dommen hadde innhentet dem. Straffens tid var inne. Det var bare å vente i kvalfylte timer på at døden skulle inntreffe. Bibelen viser oss at begge disse forbryterne spottet Jesus i begynnelsen, men en av dem kom til sann erkjennelse av hvem Jesus var.

Hvilket slående bilde er ikke disse to på den falne menneskehet. En menneskehet der alle er født med synd og skyld, døde i overtredelser og synder. Alt håp ute! Fortapte!

Jesus deler menneskeslekten i to flokker. Røveren som spotter og atter er et forbilde på de menneskene som står Jesus som frelser imot og går evig fortapte. Den andre røveren som spotter i begynnelsen er et forbilde på alle fortapte syndere som omvender seg til Jesus og blir frelste av nåde alene!

Røveren på Jesu høyre side, hadde nok som mange andre i lsrael fått høre mange rykter om mannen fra Nasaret. Noen hevdet at han var en profet og hans disipler endog at han var Guds Sønn. Nå hang denne mannen like ved siden av ham, og en tro på mannen fra Nasaret har begynt å vokse fram i hjertet. I sin nød vender han seg til Jesus og ber om en tanke. Og får alt, hele Paradis!

Se hvor stor Guds nåde er! Den er slik at den som mangler alt, får alt. Den som er totalt fortapt i synder, får tilgitt alt og får bli med til Paradis og får sette seg til bords i Guds rike. Hvilken nåde, for tanken altfor stor! Men slik er Jesus mot synderen. Og slik er Jesus i dag også. Synes du at du er som denne røveren. Se på Jesus. Han vil tilgi deg og ta imot deg. Han vil ikke støte deg ut. Du skal få den samme nåde som røveren på korset.

Etter at Jesus har åpnet herlighetens dør for røveren med sine livsalige ord, går det en liten stund før Jesus roper ut det fjerde ord fra korset. Det fjerde og til og med det syvende ordet kommer like etter hverandre.

Det fierde ord fra korset

«Min Gud, Min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» (Matt 27, 46)

Den største lidelse kommer til uttrykk i dette angstfylte ropet, nemlig fortapelsen. Sønnen opplever at Faderen forlater han med sin kjærlighet, men blir nærværende i sin vrede. Jesus Kristus smaker fortapelsens gru. Den samme kval vil de ugudelige få oppleve i all evighet i helvetes pine. Jesus ble korsfestet ved den tredje time på dagen (kl 0900). Evangeliene etter Matteus og Markus forteller at ved den sjette time kom det et mørke over hele landet. Dette mørket varte i tre timer til den niende time. Og det er ved den niende time Jesus roper ut at Faderen har forlatt ham. I tiden før mørket kom og skjulte Jesus, kunne menneskene gjøre med Jesus hva de ville. Og det gjorde de. Mange gikk forbi ham og spottet ham. Men nå da mørket kom var deres tid ute. Hva skjedde under de tre mørke timene på korset? Hva skjedde i den tid da Faderen skjulte Sønnen? Sønnens angstfylte rop etter de tre timene kan tyde på at selve soningen av verdens synd skjedde da. I de mørke timene handlet Faderen med Sønnen på en særskilt måte. Uansett hva vi måtte mene om dette, så sonte Jesus straffen for våre synder mens han hang på korset. Og det er det glade budskap som vi kan forkynne: Jesus tok på seg Guds vrede i mitt sted og sonte min synd. Jeg går fri, for Jesus betalte straffen i mitt sted.

«Og han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens» (1 Joh 2,2).

Det femte ord fra korset

«..., da Jesus visste at nå var alt fullbrakt, og for at Skriften skulle bli oppfylt, sier ban: Jeg tørsterl» (Joh 19,28)

Profetien fra Salme 69,22 går i oppfyllelse: «De gav meg galle å ete, og for min tørst gav de meg eddik å drikke»

Men Jesus var også virkelig tørst. Det store blodtapet som han hadde opplevd, hadde skapt en brennende tørst. De to ordene «Jeg tørster» - viser toppunktet av Jesu legemlige lidelse. Å dø av mangel på tørst er en av de mest grufulle måtene å dø på. En slik død innledes av store smerter. Slike smerter må Jesus vår Frelser ha kjent på.

Jesus tørstet på korset for at du som leser disse linjene skulle få slippe å tørste i all evighet i fortapelsens ild. Den rike mannen i dødsriket bad Abraham om han kunne få svale sin tunge med en fmgertupp med vann. Men han fikk det ikke (Luk 16). De fortaptes tørst er forferdelig. Jesus fikk smake de fortaptes tørst også - for deg.

Det sjette ord fra korset

«Da Jesus hadde rätt vineddiklren ,sa ban: Det er fullbraktl» (Joh 19, 30)

Frelsesverket var fullført. Lidelsens beger var drukket til bunnen. Synden var sonet. Gjelden var betalt. Gud hadde nå i Kristus forlikt verden med seg selv. Alles synd bar han. Alle er forsonet med Gud. Frelsesverket ble gjort i stand for alle. Men alle er dermed ikke frelste, men alle har muligheten til å bli frelste ved å ta imot Jesus Kristus. Det som gjenstår er at det enkelte mennesket lar seg frelse ved å høre og ta imot evangeliet.

Den frelse som var umulig å oppnå via lovens vei, er nå åpnet ved nådens vei i Jesu blod.

«For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjedet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld og fordømte synden i kjødet, . . .» Rom 8,3

Dette skjedde på Golgata Derfor kan enhver som har tatt imot Jesus og latt seg frelse, si med stor frimodighet og glede: Jesus Kristus, Guds Lam frelste meg på Golgata.

Det syvende ord fra korset

«Og Jesus ropte med høy røst og sa: Fader, i dine hender overgir jeg min ånd.!» (Luk 23, 46)

Jesus hadde nettopp ropt ut: Det er fullbrakt! Nå var frelsen vunnet for verden. Alt var ferdig. Jesus kunne påkalle sin himmelske Far og si Fader. Det kunne han ikke si en kort stund før. Da sa han: Min Gud, Min Gud hvorfor har du forlatt meg. Nå kommer det tillitsfullt like før hans hjerte brister i døden: Fader i dine hender overgir jeg min ånd. Jesus visste at han ville komme i sin Faders armer det han gikk bak dødens forheng. Jesus sa jo til røveren at han i dag skulle få være med han i Paradis. Jesus oppfylte løftet til røveren.

Like etter at dette ble sagt, utåndet Jesus. Hans hjerte brast. Med det samme Jesus dør, rivner forhenget i templet fra øverst og til nederst. Gud Fader viser på den måten at veien inn til det AllerHelligste er åpnet. Det Aller-Helligste er et bilde på himmelen - Guds bolig. Jesu frelsesverk åpner himmelen for synderen.

«Brødre vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdornmen. Til den har han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er hans kjød» (Hebr 10,19-20). Himmelen er åpnet i Jesu blod. Ved troen på Jesus er det adgang like inn i himmelen. Takk kjære Jesus for langfredag!

Ditt kors, o Krist ble verdens sol,
dets lys ei grenser kjenner,
Ditt kors, 0 Krist, ble ærens stol,
der livets lue brenner.

La slukkes alle lys på jord
La stenges alle veie.
Den som har fiinnet korsets spor
Har evig nok i eie.