| Velkommen |
| Les artikler |
Taler - nye  |
| Taler - arkiv |
| Nettbutikk |
| Møter |
| Støttefond |
| Abonnere |
| Kontakt oss |
Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst og sa: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? (Matt 27,46)
Med ordene fra Salme 22 roper Jesus ut sin dypeste smerte. Han er forlatt av Gud
La oss bøye oss i støvet for dette ord! Her opphører all mulighet for deg og meg til å fatte Guds hemmeligheter med vår tanke.
Jesus var Guds Sønn av evighet. Han var også sant menneske. Og her klager han over at han er forlatt av Gud, sin Far i himmelen.
Vi forstår ikke dette. Men over en åpen bibel ser et Guds barn hva vår frelse har kostet. Guds egen Sønn går inn under vredens dom for vår skyld. Dette er forsoningens hemmelighet: Jesus bar straffen i vårt sted. Så dypt ned førte den Jesus, at han måtte rope: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg!
Det var du og jeg som skulle stått under Guds vredes dom. Den som for alvor har møtt Gud i hans ord, møtt ham slik at han ble en fortapt synder for Gud - først en slik sjel aner hva det er for en gru å bli evig forlatt av Gud, overgitt til hans vredes dom og straff.
Vi skulle hatt den stillingen. Det hadde vært en rettferdig dom.
Men Jesus gikk i ditt og mitt sted inn under dommen. Han ble en forbannelse for oss. Gal 3,13. Han ble forlatt av Gud, for at du og jeg aldri skulle bli forlatt av Gud. Ikke i fristelsen og anfektelsen, ikke i livets hardeste kamp, ikke i dødens nød og strid skulle vi bli forlatt av Gud - og ikke i fortapelsens evige mørke. Jesus tok straffen på seg.
Så behøver ikke noen sjel bli forlatt av Guds nåde og barmhjertighet. For nå innbyr Guds ord oss til å lytte til dette evangelium om frelse ved Jesu blod. Og den som tror på Sønnen, har evig liv.