Slik er det mange som spør. De er blitt lei av å gå på møtene, for der er det jo bare slike lange preiker som en har hørt så mange ganger. Så blir de borte fra møtene. Eller de kommer bare hvis det er noe nytt og interessant som skal skje på bedehuset den kvelden.

Det er grunn til å ta dette spørsmålet på alvor. Ikke bare fordi mange går med slike tanker, men fordi selve spørsmålet aktualiserer en sak som har den aller største betydning for vår oppfatning av hva krístenlivet egentlig er for noe.

«En kan heller sløyfe alt annet, men Guds ord må ikke utelates», sier Luther. Hvorfor sier han det? Er ikke dette å ta munnen for full? Det er da vel så mange andre gode saker å samles om! Og det er da så mange andre ting som oppleves som styrkende og oppbyggende for ens åndelige liv.

Her rører vi ved noe som preger hele vår åndelige situasjon.

Det svaret vi gir på dette spørsmålet kommer til å prege hele den åndelige situasjon i tiden som kommer. Så viktig er det.

Her skal vi ikke si mer enn dette. Vi gjør klokt i å tenke selv. Hvorfor skal forkynnelse være viktigere enn noe annet i vår kristelige virksomhet?