Artikel nr 01 fra blad nr 4-1998
Emne: Leder
Menneskenes tanker og Guds alvor


Velkommen
Les artikler
Taler - nye  
Taler - arkiv  
Nettbutikk
Møter
Støttefond
Abonnere
Kontakt oss
Av Guttorm Raen

For en del år siden besøkte jeg under en studietur sammen med noen andre en spesiell gruppe som på den tiden var berømt for sitt radikale sosiale arbeid. Til andakt leste de ikke fra Det nye testamente, men enkelte domsprofetier angående sosiale forhold fra Det gamle testamente, i tillegg til skrifter av tidens mest ytterliggående liberale teologer.

På spørsmål om hvordan de begrunnet sin virksomhet ut fra Bibelen, var svaret: «Vi har lært å ikke ta Bibelen bokstavelig».

Jeg har i ettertid ofte tenkt på dette som en karakteristisk og avslørende uttalelse. Og den holdning som kommer til uttrykk, må dessverre også sies å være typisk for mye som i dag gjør krav på å kalles kristent.

Men hvordan er det egentlig man tenker? Det er tale om en holdning som ikke går an i viktige sammenhenger i det jordiske samfunn.

Trafikkreglene, for eksempel, er jo nettopp ment å bli tatt bokstavelig, dersom de skal oppnå sin hensikt med å sikre trygghet for dem som ferdes på veien. For å komme inn på et videregående studium eller oppnå en velkvalifisert stilling, må man oppfylle visse betingelser. Det er straffbart å legge fram egenproduserte, forfalskede papirer. Og en kontrakt om et bygge- eller anleggsarbeid skal oppfylles til punkt og prikke, ellers blir den som står for arbeidet, ansvarlig for feil og ulykker som måtte oppstå på grunn av unøyaktig arbeid.

Når det gjelder Guds vilje, tenker man altså at det ikke er så nøye å. holde seg til det han har sagt. Men Guds paktsord er jo mye viktigere enn enhver menneskelig kontrakt. For det står om vår salighet.

Tar de aldri dette i betraktning, de prester og biskoper og andre veiledere og ledere som stadig holder fram synspunkter som står i direkte strid med det Gud har åpenbart i Bibelen? Tenker de aldri på at de en gang skal møte en hellig Gud, de som hevder at vi må modernisere Guds ord slik at det passer til det behov dagens mennesker har?

I virkeligheten er ikke menneskenes syndige hjerte det minste forbedret av vår moderne kultur. Og vårt behov for frelse og gjenopprettelse av samfunnet med Gud er like stort som det alltid har vært.

Hvorfor tales det så mye om kirkens syn og hva «kirken» kan godta, men lite om hva som er Guds vilje? Det virkelige alvoret er jo at en sann kirke - det vil si sanne troende - ikke kan godta tjenere som i forkynnelse eller livsførsel åpenlyst demonstrerer at de er på vei til fortapelsen. Det er tilfelle for dem som direkte forkynner vranglære, eller som er «en horkar, eller pengegrisk, eller avgudsdyrker, eller baktaler, eller en dranker, eller røver» (1 Kor 5,11).

Man kan for eksempel undres over at kristne mennesker vil sette sin evige salighet på spill ved å bryte det løftet om livslang troskap de har gitt til sin ektefelle, eller ved samboerskap eller annen mangel på avholdenhet utenom ekteskapet (jf 1 Kor 7,9) - for å nevne noen av de synder som mange krever kirkelig godkjennelse av.

Saken er vel dessverre at det faktum at «denne verdens gud har forblindet de vantros sinn» (2 Kor 4,4), er noe som kommer til uttrykk langt innenfor det som kalles kristne kirker. Og når vi prøver oss selv, må vi nok erkjenne at fristelsen til å tenke som de fleste ser ut til å gjøre, kan komme til noen hver av oss i somme stunder.

Vi trenger å minne om det Brorson sier i sine alvorlige vekkelseslinjer, som er like sanne og aktuelle i dag: «Men det er en avsagt dom: Siden Jesus til oss kom, Skal man bort fra synden vike, Eller aldn se Guds rike.!»

En kirke som slutter å forkynne dette alvoret, er - for å bruke Luthers ord - en «løgnekirke».

Og når vi taler om Guds alvor, må vi heller aldri glømme at hans frelsesvilje også er alvorlig ment. Som Brorson sier i samme vers som vi siterte fra:

«Ingen sjel av Gud fordømmes Som på Jesus Kristus tror. Nådens kilde aldri tømmes, Nåden er og bliver stor»

Men hva skulle vi stole på når det gjelder vår frelsessak, om ikke vi skulle ta Guds ord «bokstavelig»?