Artikel nr 02 fra blad nr 4-1998
Emne: Andakt
Loven - for å leve


Velkommen
Les artikler
Taler - nye  
Taler - arkiv  
Nettbutikk
Møter
Støttefond
Abonnere
Kontakt oss
Av Christian C. Bothmann

Her vitner Paulus om hvordan han selv ble en kristen. Loven har følgelig en helt avgjørende plass i hans omvendelse  . For jeg er ved loven død for loven for å leve for Gud Jeg er korsestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i mig.(Gal 2,19-20a)  - uten loven var Paulus aldri blitt omvendt. Slik er det, fordi han da aldri hadde fått bruk for evangeliet - Guds evangelium.

«Jeg er ved loven død for loven», skriver Paulus og gjør det klart at det er forutsetningen for å leve for Gud. Både loven og evangeliet er Guds Ord, men hvor loven ikke «skriver adressen», blir evangeliet kun hørt som et tilsagn om hjelp, trøst og støtte til å bli bedre mennesker. Det skaper falsk kristendom, for slik taler ikke Guds evangelium.

Derfor er evangeliet heller ikke blott et budskap til den, som menneskelig sett har det vondt, den som har det vanskelig. Der har Gud og et ord å si, men selve evangeliet, gledesbudskapet, er rettet til ugudelige, syndere og fiender av Gud (Rom 5,6;8;10 - slå opp og se!)

Lovens oppdrag er å forkynne Guds vilje, å vitne sant om hvem vi er og hva vi skal være, og å føre oss slik at vi må gi Gud rett: Det er ikke stoff i meg til å bli en kristen. Da dør du ved loven. Munnen din lukkes, for hjertet er uendret og forhåpningene slår feil. Hva du må være og gjøre for Gud og mennesker. for å oppfylle det dobbelte kjærlighetsbud (Matt 22,36-40) er ikke lenger «en utfordring», men en forbannelse. I denne samvittighetserfaring av Guds vrede over synden og av egen maktesløshet, ja vilje til synd, lærer Gud deg hvem som er den ugudelige, den syndige og en fiende av Gud.

Så langt som et menneske tror på forbedring som veien til å bli en rett kristen, unngå Guds vrede og få del i Guds nåde og kjærlighet, så langt tror det ikke på forsoningen. Men hvor forsoningens vei ikke lukkes til (Rom 3, 19f) får det budskapet (Rom 5,6;8;10) som er talt til ugudelige, syndere og fiender av Gud en helt ny klang og smak.

Du blir som en døv som hører, en tørstende som drikker. 
«Hør! Så skal deres sjel leve» (Jes 55,3). 

Evangeliet forkynner at Gud sendte sin Sønn til soning for våre synder, og at Gud har gjortet evig gyldig valg: Gud har valgt å regne med Jesu rettferdige liv, straffelidelse og død, som var det ditt liv og din død. Evangeliet forkynner at dette tilregnes deg ved tro, gis fritt for Jesu skyld uten betingelser eller begrensninger av noen art.

Når Paulus skriver at han er korsfestet med Kristus, så vitner han ikke om sin tro, men om sin forsoner. Ved loven er han død for loven. Han tror ikke mer at loven gjør ham hellig for Gud ved det han utretter og får til - da bringer den død. Nei, han har lært, og ved troen på Guds Ord erfart, at lovens hellighet skjenkes ham ved det Jesus har utrettet - og det er noe helt annet!

Derved blir også du og jeg løst ra loven og i troen bundet til Jesus, så vi kan leve for Gud (Rom 10,4). Da er en i sannhet korsfestet med Kristus, for nå føres kampen mot synden i troen på at Gud er forsonet, at synden er dømt, loven oppfylt og rettferdighet skjenket. Slik er det å være Guds elskede og hellige barn. Fra dette evangelium hentes all tro, all visshet, trøst og kraft. Guds evangelium er ikke ordet om deg, men ordet om Kristus og Guds gjerning ved ham for deg. Evangeliet handler ikke om hva Gud vil gjøre, men om hva Gud har gjort - uten oss, utenfor oss, men helt og fullt for oss! 

Det er mitt, det er ditt - i Jesus. Ære være Gud!