Velkommen |
Les artikler |
Taler - nye |
Taler - arkiv |
Nettbutikk |
Møter |
Støttefond |
Abonnere |
Kontakt oss |
Vi er i år 445 f. Kristus. Noen jødiske menn hadde vært i Jerusalem. De var akkurat kommet tilbake til Persia. De hadde dårlige nyheter med seg fra Jerusalem. Jerusalems mur var nedrevet og portene oppbrent. Folket som bodde der var i stor ulykke og vanære (Neh l,2-3). Hvorfor var det slik? For â svare på det må vi ta et kort blikk på Israels historie.
Både David (ca 1010-970) og Salomo (ca 970-925) hersket over hele Israel. Under disse kongene opplevde Israel som kongedømme sin storhetstid. David var en mann etter Guds hjerte (1 Sam 1,14; Apg 13,22). Og Salomo fulgte i Davids fotspor i store deler av sin regjeringstid. Salomo elsket Herren står det i l Kong 3,3. Men på sine gamle dager vek han bort fra Herren, Israels Gud og dyrket guder som Astarte, Milkom, Kamos og Molok. Hans mange hustruer mellom hedningefolkene bøyde hans sinn (l Kong ll,3ff). Profeten Akia sier på Guds befaling at riket skal deles i to etter Salomos død (l Kong ll,29ff). Det skjer også i år 925. Salomos sønn Rehabeam blir hersker over to-stammeriket i sør. Dette riket kalles Juda. I nord blir Jeroboam konge over ti-stammeriket. Dette riket kalles Israel eller Samaria.
I fra l Kong 12 til 2 Kong l7 forteller Guds Ord oss vekselsvis om disse to rikenes gang. Nordriket, Israel fortsatte på frafallets vei. Om den enkelte konge i nord står det: «Han gjorde hva ondt var i Herrens øyne.» Nordriket bestod ikke lenge før dommen nådde det. I 722 f. Kristus inntar assyreren Salmanassar Samaria og fører folket bort til Assyria. En tid var den åndelige stilling lysere i Sørriket i Juda, men frafallet grep også folket der. Særskilt Manasse var en ugudelig konge. Han fylte Jerusalem med uskyldig blod (jfr fosterdrapsloven) og Herren ville ikke tilgi (2 Kong 24,3). Babylonerkongen Nebukadnesar inntar Juda tre ganger i årene 605-587 f. Kristus og fører alle de gjeveste i folket til Babel. En æra i Israels historie tar sin ende med skam.
I 535 lot kong Kyros, herskeren over det medisk-persiske verdensrike, de av jødene som ville det, få vende tilbake til Jerusalem og Juda. Profeten Jeremias hadde forutsagt at eksilet skulle vare i 70 år. Det gikk helt bokstavelig i oppfyllelse; 605-535 er 70 år! En flokk på 42 360 mennesker vendte da tilbake (Esra 2,64).De gjenreiste tempelet på sitt gamle sted (ferdig i år 516) og tok bolig i sine byer, men Jeusalems mur lå fortsatt nedrevet.
Flere tiår senere kommer presten Esra til Jerusalem. Han tilhørte ogsâ de bortførte, og var født i fangenskapet i Babel. Han kom til Juda i 458 og starter på et åndelig gjenreisingsarbeid i Jerusalem. Han prøver så smått å få gjenreise murene rundt Jerusalem, men arbeidet blir hindret (Esra 4-5).
13 år etter at Esra kom til Jerusalem kommer Nehemias til den samme ødelagte hovedstad. Men i løpet av 52 dager blir murene bygt opp igjen og nye porter innsatt. Hvem er denne Nehemias og hvordan var han som Israels Gud brukte til dette store arbeidet med å gjenreise muren?
Nehemias bok forteller oss at Nehemias var en israelitt som hadde en meget høy stilling som munnskjenk ved hoffet til den persiske kongen Artaxerxes I Longimanus (465-424 f. Kr.) Nehemias var med stor sannsynlighet født inn i en av de jødiske familiene som valgte å bli i Persia, etter at Kyros tillot alle som ville det å vende tilbake til Israels land. Som fremmed hadde han gjort det svært godt. Men himmelens Gud ville bruke denne mannen i sin tjeneste.
Vi skal i de følgende stoppe kort for Nehemias kap. l. Dette kapitlet viser med stor tydelighet hvorfor Gud utså seg denne mannen til å gå sine ærend. Vår tid ligner på Nehemias sin tid. De åndelige murer er revet ned. Vil ikke du være en av dem som er med på å bygge murene opp igjen? Vil ikke du være en Nehemias i din tid? Vel, du skal ikke være akkurat som han. Vi er alle ulike og Gud fører oss alle ulikt. Men du som hører Jesus til vil Gud bruke til å bygge en mur, åndelig talt. Stopp litt opp og lær av Nehemias åndelige karakter for det byggearbeidet som Gud har kalt deg til.
Etter mitt syn viser kapitel l syv åndelige karaktertrekk ved Nehemias som det er verd for oss å stoppe opp for.
1. Nehemias stilte spørsmål
Nehemias møter sin bror Hanani og de andre jødiske menn hadde vært på befaring i Juda og Jerusalem. Han møter dem med et todelt spørsmål - hvordan var det med jødene som var frelst fra fangenskapet og hvordan var det med Jerusalem? Svaret han ñkk var nedslående. Folket var i stor ulykke og vanære. Jerusalems mur var nedrevet og portene opbrent (l,2-3).
Nehemias ville stille spørsmål. Han ville vite hvordan det stod til med Jerusalem og folket sitt hjemme i Israel. Våger du å stille spørsmål i denne tid? Spørsmål som har med Guds rike å gjøre? Det kan nemlig være risikabelt å stille spørsmål. Det kommer an på hvilket svar du får av den du spør. Til daglig stiller vi mange spørsmål til dem vi møter. Ett spørsmål går ofte igjen og det er: Hvordan har du det? Som oftest svarer de du spør slik på spørsmålet: Jeg har det bra, eller jeg har det bare bra. Disse svarene vet vi jo alle er overfladiske. For de fleste av dem vi møter har det ikke bare bra. Mange går nemlig rundt å bærer på store byrder. Byrder som holder på å kvele dem. Men de svarer slik fordi de ikke tar spørsmålet ditt helt alvorlig, eller de vil ikke si til deg hvordan det egentlig står til.
Av og til har du fått svar av mennesker at de har det vanskelig. De har det ikke bare bra, slik som de fleste svarer. Hva gjør du da? Jo, da må du være villig til å ta ansvar for ditt spørsmål og hjelpe det mennesket som vil lukke nettopp deg inn i sine vanskeligheter.
Men hva gjør du med de spørsmålene som du stiller om arbeidet i Guds rike? Du spør en forkynner - hvordan går det i arbeidet? Lar mennesker seg frelse? Kommer det folk på møtene? Hvordan er det med arbeidet mellom barna og de unge i den og den bygda? Eller du spør en misjonær - hvordan går det i arbeidet i det og det misjonslandet? Har dere nok arbeidere på feltet? Blir mennesker virkelig frelst og født på ny? Får de nye kristne opplæring osv. . .?
Hva gjør du med de svara du får? Hva gjorde Nehemias med det svaret han fikk? Jo, han tok det inn over seg.
2. Nehemias ville ta på seg en nød
Neh 1,4 sier hvordan Nehemias reagerte på den tragiske melding han fikk. Vi kan først si hva han ikke gjorde: Han satte ikke ned en komite som skulle utrede hva som kunne gjøres for jødene og Jerusalem. Han skisserte heller ikke noen akutt kriseplan eller trommet sammen alle de ressurssterke og pengesterke jøder som var i Persia på denne tid, for å spørre dem hva de ville gjøre. Nei, han satte seg kort og godt ned, gråt og sørget dag etter dag og bad for himmelens Guds åsyn. Men har det noen betydning å gråte og sørge? Ja, absolutt. Gråtens og sorgens tid gav tid for ettertanke og forsterket nød. Gråten og sorgen viser at Nehemias tok nøden for Jerusalem inn over seg. Og nøden ble et kall for Nehemias. Det skal vi se i det følgende.
Reagerer du på nødsmeldinger? Har du evne til å reagere på nødsmeldinger? Din bror er i nød. Din søster er i nød. Hva gjør du? Evnet til å reagere på den åndelige nød får du i møte med Jesus Kristus. Hans nød blir din nød. Og det skal du vite at et kall ifra Gud består i dette at du ser en nød og får trang til å avhjelpe den. Tenk bare på hva nøden for de ufrelste mennesker har fått drive fram i vårt folk opp iennom tidene. Det er mye. Tenk bare på de mange misjonærer som har reist ut til verdens ender med evangeliet. Nøden drev dem. Slik må det være. Nøden må få drive oss.
- Gi meg ditt ømme frelsersinn for verdens nød og arm.
Lukk meg i dine smerter inn og gjør meg sterk og varm. (Sangboken Nr. 705, v.2 )
3. Nehemias gikk til Gud med sin nød
Nehemias gikk først til Gud med sin nød. Han måtte først få tale ut med Gud om sin nød for Jerusalem og for folket der. Senere åpenbarte han også sin nød for mennesker (Neh 2,17).
Når den åndelige nød for vår bror eller vår søster blir lagt inn på oss, er det lett for oss â tenke at vi straks må tale ut om den med et kristent medmennesker. Vent litt. Skulle du ikke tale ut med Herren først. Det er Han som dypest sett har lagt denne nøden inn i ditt hjerte; «..;for Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til hans velbehag.» Fil 2,13 I steden for å haste til et annet menneske med nøden, vil Gud at du skal bli stillle for hans åsyn. I stillhet og bønn innfor hans åsyn vil du få en første anelse om at Gud vil bruke deg til å avhjelpe den åndelige nød.
I sin nød bad Nehemias til Gud. Bønnen finner vii 1,5-l l. Det var en gripende bønn. Vi skal ikke gå igjennom hele den bønn som Nehemias bad, men bønnen viser enda flere av de gudfryktige trekk som Nehemias hadde.
4. Nehemias bekjente synd
Nehemias visste hvem det var han bad til. Og han visste hvem han selv var. Derfor måtte han bekjenne sin synd. Merk nøye hva som står i 1.6. Det står at han bekjenner Israels barns synder, og « som vi har gjort mot deg!» Nehemias tar seg selv med i denne syndsbekjennelsen. Ja, han sier videre at både han selv og hans fars hus har syndet. Folkets synd var blitt hans synd og hans fedres synd var blitt hans synd. I møte med Guds hellighet visste Nehemias at han også hadde båret seg ille ad mot sin Gud og brutt de bud og lover og forskrifter som Herren hadde gitt til Moses. Kanskje var det svært lite å si på Nehemias ytre vandring, men Herren ser til hjertet. Loven krever et hjerte som elsker Gud og nesten 100% (Matt 22.36-40). Ved loven kommer syndens erkjennelse (Rom 3,20).
Nehemias så ingen grunn til å heve seg over de andre i sitt folk i møte med den tre ganger hellige Gud. Han var en synder blant andre syndere. Nehemias var ikke alene om å ha det slik. Andre gudfiyktige menn som Herren fikk bruke til storverk i sitt rike, hadde det akkurat på samme måte. Se presten Esra i Esra 9,6-15. Se Daniel i hans botsbønn i Dan 9,4-20. Eller les Salme 25 av David. Du vil fmne tre klare syndsbekjennelser i den (v.7,ll og 18). Hvorfor hadde disse det slik? Jo, de visste hvem de var i møte med herlighetens Gud. De visste hvem de var. Derfor kunne Gud også bruke dem.
5. Nehemias hadde tillit til evangeliet
I Nehemias bønn til finner vi en klar syndsbekjennelse, men vi finner også at Nehemias holder klart fast i Guds løfte. I 1,9 minner Nehemias Herren om hans ord til Moses i 5 Mos 12,11. Herren lover der å føre sitt folk tilbake til løfteslandet om de enn var spredt like til himmelens ende, dersom de omvendte seg. Nehemias mener at nå er tiden kommet forat dette løfte kan oppfylles. Det er som om Nehemias sier: Jeg og er flere andre i folket har omvendt oss. Se til oss! Oppfyll løftet! Nehemias viser at han har tillit til det løfte Gud har gitt.
I Guds Ord har alle Guds løfter med Jesus å gjøre. Det viser 2 Kor 1,20; «For så mange som Guds løfter er, i ham (Jesus Kristus) har de sitt ja, derfor får de og ved ham sitt amen, Gud til ære ved oss.»
Har du som gjeme vil tjene Jesus, tillit til løftet om evig liv ved troen på ham? Hør! Du skal få lov til å sette din lit til Jesus til enhver tid. Dersom du ikke får hvile i den uforskyldte nåde som du har i evangeliet, er du ute av stand til å tjene Gud. Glem ikke ditt hvilested i Jesus! Øivind Andersen har sagt: Din dyktighet i Guds rikes arbeid er som din kjærlighet er til Jesus.
6. Nehemias ville leve for Gud
I sin gripende bønn kaller Nehemias seg for Guds tjener (v.6). Det er stort å kalle seg for Guds tjener! Tenk å få tjene ham som er himmelens og jordens skaper. Han som alene er den sanne og evige Gud.
Dersom du leser videre i Nehemias- boken vil du se at Nehemias alltid er hos Herren. Han ber til Gud (2,4). Han gir Gud ære og stoler på at Gud holder sin gode hånd over ham (2,8 og 18) og vil stride for ham (4, 19). Nehemias ville leve hele sitt liv i samfunn med Gud og for hans åsyn.
Som et Guds barn er du ikke kalt til å leve for deg selv, men for ham som er død og oppstanden for deg (2 Kor 5,15). Er du innstillet på å leve for Jesus Kristus til ære for hans navn? Apostelen Paulus hadde det samme sinn og den samme innstilling som Nehemias: «Derfor setter vi vår ære i, enten vi er hjemme eller borte, å tekkes ham.» (2 Kor 5,9).
7. Nehemias fulgte kallet
Nehemias forstod at Gud ville bruke ham til det store verket å gjenreise murene rundt Jerusalem. Det ser vi av l,ll. Nehemias var som tidligere nevnt munnskjent hos kongen, og han ber om at Herren vil la det lykkes for ham idag å få virkeliggjøre kallet. Skulle det lykkes måtte kong Artaxerxes være velvillig innstillet til de tanker Nehemias hadde. Kapitel 2 viser med all tydelighet at det hadde han. Himmelens konge styrer hjertet til den jordiske kongen Artaxerxes slik at Nehemias finner utelukkende velvilje hos ham. Nehemias kunne nå gå inn i de gjerninger som lå ferdige for ham (Ef2,lO). Og han gikk.
Du .som leser dette er også kalt til å leve for Gud i Kristus Jesus. I samfunnet med Jesus vil han danne deg til et redskap i sin tjeneste. Da Jesus kalte sine disipler sa han til dem: «Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere» Matt 4,19. Først samfunnet med Jesus, deretter tjenesten for ham.
Dersom du skal reise en mur som er sterk og som tåler de hardeste angrep, må du bygge med de rette materialer. Du må bruke hard stein. Skal du bygge en åndelige «mur» i Guds rike, må du også bruke det rette materialet. Det rette materialet som vil tåle Guds ildprøve er Guds Ord - ordet om korset. Det kalles i 1 Kor 3,12 for gull, sølv og edle stener.
Hva var det første som Nehemias og hans medhjelpere bygget? Det var Fåreporten (3,l)! Det var ingen tilfeldighet. Det viser Nehemias innstilling og prioritering. Fåreporten var til bruk for de lam som skulle ofres til soning for folkets synder. De ble ledet gjennom denne porten. Alle disse offerlam pekte hen mot det ene store offerlammet, Kristus. Han måtte ofre seg selv som et fullkomment offer for alle våre synder: «For vårt påskelam er jo slaktet, Kristus.» (1 kor 5,7). Ordet om korset, ordet om Guds lam var det første også i Nehemias sitt kall og byggearbeid.
Lykke til med ditt byggearbeid i bygd og by, med ordet om korset i sentrum for alt!