Da de ikke kjente Gads rettferdighet, men søkte å grunnlegge sin egen rettferdighet, gav de seg ikke inn under Guds rettferdighet. (Rom 10,3)

Dette ordet burde gripe hjertene våre med hellig alvor. lsraelsfolket ga seg ikke inn under Guds rettferdighet. Deres hjerte var stengt for verdens viktigste og nødvendigste budskap! Likevel mente de å kunne ha det godt med Gud. Men hvordan kunne de mene og tro det?

Vi må forklare 

De som så dem, ville nok langt fra betrakte dem som ugudelige. Nei, tvert om måtte de tenke: «For en iver! For en gudsfrykt!» Ja, Paulus sier om dem: «De har nidkjærhet for Gud» (v. 29). Men er ikke slike ting bevis på at et menneske virkelig kjenner Gud? Kjære leser: Det er ikke det!

Men hva er da grunnen til at de vraket Kristi rettferdighet? Jo, det står at: De strevde. De holdt på med noe som for dem syntes å være meget viktig. - Om du holder på med noe som du mener er meget viktig - du svetter og arbeider - og så kommer det noen som vil forstyrre deg. Da sier du: «Vent til seinere! Skal høre på deg en annen gang!»

Hva strevde Israels folk med? De ville så gjerne bli rettferdige for Gud! Også i dag er det mange som har sett litt av sin synd og treghet til det gode. De vil så gjeme bli annerledes - for å bli Guds barn. De tok sine mangler alvorlig - ville ikke være noen hylder. Så startet strevet.

Noen ble kanskje trette: «Vi blir visst aldri slik at Gud kan godta oss», sukker de. Men andre oppmuntrer dem: «Friskt mot nå! Herren ser nok til vår oppriktige mening.» Så fant de ny kraft i sin hånd (Jes 67,10). Hva skal vi si til slike? Jeg vil svare: «Driv på. Da har langt igjen!»...Synes jeg hører en trett og sliten sjel si: «Har jeg enda langt igjen?» Ja, du har ikke begynt engang (Jak 2,10). Herren blir heller ikke smigret av ditt strev. Du holder nemlig på med å grunne din egen rettferdighet. Og det alvorlige er at du midt i den «gudlighet» er forapt! Til nå har du vraket alt det Jesus har gjort - hele hans stedfortredergjeming! Måtte Guds Ånd nå virkelig få opplyse deg om din tilstand!

La oss forklare med et bilde: Det er ingen som på en fin, klar solskinnsdag bruker lykt når han skal ut og gå. I tilfelle måtte jeg tenke at vedkommende ikke manglet så lite på forstanden. Hvorfor? Det var jo lyst fra før! Jesus sa «Jeg er verdens lys» (Joh 8,2). Hvorfor er det så få som har bruk for ham? De mener vel at de ikke mørke. Men Gud ser det annerledes. Han ser det slik: Alle som ikke har samfunn med Sønnen, er i syndens og dødens mørke (1Joh 5,12).

Det var ham svært å tenke på At verden skulle under gå, Det skar ham i hans hjerte. I sådan hjertens kjærlighet Han kom til oss på jorden ned Å lindre all vår smerte. (SB 539, V. 2)

Hvorfor ser ikke folk sin tilstand? 

Det har djevelen sørget for. For han opplyser nemlig folks hjerter med sitt falske «nådelys». Han sier: «Du gjør så godt du kan. Gud kan jo umulig forlange mer!» Og på dette grunnlaget sover nok mange «kristne» i dag. Hvordan er det med deg? Kanskje egenrettferdighetes lys er begynt å blafre? Jeg skulle ønske det sluknet så du virkelig fikk se hvilket stummende mørke din synd har brakt deg inn i! - For det er først nå strømmen og lyset går at en begynner å famle etter fyrstikker i huset - og lete etter lys. Kanskje Guds Ånd har blåst ut hele «kristendommen» din? Nå sitter du i stummende mørke og gråter. Du tror det er ute med deg. Forgjeves har du famlet etter lys for deg. Bare synd og elendighet har du funnet. Lite aner du at det er Gud som har «skrudd» av lyset - det falske nådelyset.

Hør da Ordets tale: «Det folk som satt i mørke, har sett et stort lys» (Matt 4,16). 

Jeg var fortapt og så ingen veg, Da så jeg blodet, ja, blodet! Da ingen makt kunne relse meg, Da frelste blodet. Da fikk jeg kaste min byrde av. Da fikk jeg svømme i nådens hav. Takk være blodet! (SB 197. 2)

La nå evangeliets lys få strømme inn i ditt hjerte. Da vil du se: Gud har allerede grepet inn. Hele verdens synd har Jesus sonet. Også din (1 Joh 2,2). Måtte nå dårskapens ord om korset få opplyse ditt hjerte! La Guds rettferdighet gjelde for deg som den eneste frelsesvei.