Artikel nr 06 fra blad nr 5-1998
Emne: Fra troens slagmark
Vekkelse - omvendelse og forskjellige virkemidler


Velkommen
Les artikler
Taler - nye  
Taler - arkiv  
Nettbutikk
Møter
Støttefond
Abonnere
Kontakt oss
Av Kåre Altín

Det har vært skrevet om «vekkelse« hvor dans, rock, tusener av Watt og desibel har stått sentralt. Vekkelse er et uttrykk en ikke finner i Bibelen, men som knytter seg til det billedspråket i Bibelen der det uomvendte menneskets tilstand sammenlignes med søvn Ef5.14.

Frelsen, Guds rikets gave tilbys mennesket gjennom vekkelsen og omtales som livet. «Strid troens gode strid! Grip det evige liv som du ble kalt til - du som har avlagt den gode bekjennelse for mange vitner.» i Tim 6. l2.Frelsen omtales også som lyset. lPet 2.9. Ordet forkynner dels dom over synda, dels budskapet om Guds vilje til å frelse det falne mennesket.

Sitat frq Hugo Odeberg 

«Det første underet som skjer med et menneske når det skal vinnes for Gud, er at det blir vakt. Dette er Åndens første gjerning. Å bli vakt vil si å våkne. Mennesket begynner å se sin fortapte stilling uten Gud, ja, at selve livet uten Gud er synd. Her får mennesket erfare at synd ikke er noen enkelte feiltrinn, noen unoter som det går mer eller mindre lett å legge bort med større eller mindre viljekraft, men at synd er den radikale syndighet, den forvendthet hos oss da vi brøt med Gud, vårt vesens opphav og vårt livs kilde, og vendte oss bort i lyst til alt det som er til forderv for oss. Det går kanskje an å innbille seg at en ikke kan ha noen synd, fordi en ikke har ansvar - inntil en stilles overfor Kristus. For her settes vår tilstand i det skarpeste lys. Her kjenner vi og blir overbevist om vårt ansvar. Da Lyset kom til verden, elsket menneskene mørket framfor lyset. Vi sjøl hater det gode fordi det er godt, og hater det enda mer intenst jo mer fullkomment det er. Det bevises på Kristus, og det synet kan aldri utslettes.

Hvordan menneskeheten, den falne menneskeheten i besinnesesløst hat nagler verdens Frelser til Korset, - fordi han kommer til dem med Lyset, Sannheten, Kjærligheten, Livet fra deres eget rette Hjem. Når Ånden viser et menneske dette, blir det i sannhet overbevist om synd. Men en slik overbevisning kan hos det enkelte mennesket virke til nyskapning, vende hele ens liv.» «For bedrøvelse etter Guds sinn virker omvendelse til frelse, som ingen angrer. Men verdens bedrøvelse virker død.» 1. Kor 7.10.

Det vakte mennesket opplever at det står under Guds dom. Hvis det bøyer seg for denne dommen over synden, viser Ånden det til Kristus, Forsoneren som bar dets synd.

Luther om omvendelsen 

«Omvendelsen kan det ikke være eller sies å være når jeg med min gjering vil sone og betale for synden. For ettersom jeg er en synder og et vredens barn, som Skriften sier, kommer jeg ikke til å kunne utslette synd med synd, men bare øke synden. Men det kalles omvendelse når jeg tror Guds ord som overbeviser meg om og anklager meg for å være en synder overfor Gud og dermed fordømt. Når jeg av hjertet forferdes for at jeg igjen og igjen har vært ulydig mot min Gud, ikke rett har aktet hans bud, enda mindre holdt noen av dem, men likevel ikke fortviler, men lar meg vise til Kristus for hos ham å søke hjelp og i tillegg fast tror at jeg skal finne nåde. For han er Guds Lam, fra evighet av utsett til å bære verdens synd og ved sin død betale for den.»

Anger og tro - Guds nåde 

Omvendelse består i anger og tro. Anger er «korsfestelse eller den skrekk som jages inn i samvittigheten ved syndens erkjennelse.» (Augsb. Bekjennelse). Vår stilling for Gud finner vi i Salme 51.6-7 og Rom 7.24. «Det syndige hjerte må bli sønderslått før det kan ta imot evangeliets trøst. Det må først vite hva synd og Guds vrede er, før det kan få visshet om Guds nåde i Kristus.» (Scriver)

Men det er ikke sikkert at angeren leder til omvendelse. Omvendt blir en først ved beslutningen om å vende seg bort fra sin synd og fly til Guds nåde i Kristus. Troen kommer av Guds ord. «Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord.« Rom 10.17.

«Dette bør hver og en tenke over som vil komme til saliggjørende tro. Troen kan aldri springe ut av et menneskehjerte, men ved Guds nådebudskap. Av dette skal vi da lære hvor fullt av dårskap deres strev er, de som arbeider med sitt hjerte for å bringe det til tro bare ved sin tenkning; likeså hvor falsk og fruktesløs deres andakt er, de som, som Luther her sier «setter seg i en krok og venter på Den Hellige Ånd, «mens de forsømmer de ytre nådemidler.» (Rosenius).

Innledningsvis var det et par linjer om «vekkelse», rock; (mage) dans, Watt og desibel. Noen av «vekkelsene» i dag har slående likhet med ståket til Baalsprofetene vi hører om i l Kongebok 18. Se v. 37ff om Elias. Han ba til Herren, og ilden kom.

Synderens eneste håp 

Undertegnede har et sitat av Olav Valen Senstad notert i Bibelen: «Den frelsende tro er intet annet enn den fortvilede synders henvendelse til Jesus... Jesus, Jesus frels meg. I det samme øyeblikk foregår frelsen og rettferdiggjørelsen i Guds Hjerte.» («Rettferdiggjort av tro.» Dr. philos Olav Valen-Senstad) Å gå personlig konkurs på denne måten er ikke lett. Men da blir Jesus veien for deg, sannheten og livet. Han er Frelseren din og Forsoneren din og Rettftrdigheten din.

Løper du til Jesus? Før var jeg en fortapt synder som ville løpe etter synda. Så møtte jeg Herren Jesus Frelseren (l Joh l.6-9). Nå vil jeg løpe bort fra den (Rom 7.14 - 25). Bare dem, men også alle dem som har bruk for Stedfortrederen (Joh l.l2) og syndenesforlatelse i Jesu blod (Joh 3.14-ló) de er Guds barn og har frelsende tro (Åp 10.43).

Kristendom er syndenesforlatelse, ikke tillatelse som en hører mer og mer av i dag. Nå står Jesus og banker på hjertedøra di. Han strekker de naglemerka hendene sine mot deg og spør: «Vil du i dag ta imot syndenes forlatelse? Vil du i dag komme som den fortapte sønn. Det er bare fortapte syndere som blir frelst. Slik får også leirkaret som gikk i stykker komme. Se Luk 22.54-62 og Joh 21.15-18.

«Jeg omvendte meg ikke ved vilje, men ble omvendt ved at evangeliet ga meg tro, innsikt og visshet.» («Fra troens slagmark», Dr. philos Olav Valen-Senstad).