Artikel nr 09 fra blad nr 5-1998
Emne: Dikt
Du skal ikkje vitna falskt mot din neste


Velkommen
Les artikler
Taler - nye  
Taler - arkiv  
Nettbutikk
Møter
Støttefond
Abonnere
Kontakt oss
Av Gunnar Nordli

Med falskhet og vondskap går mange fram,
dei srniskar og baktalar, tenner ein brann. 
Guds Ord talar sviande strengt om det her, 
for alle dei vantrugne, «kristne især»,
skal slett ikkje arve Guds rike. 
Dersom du ikke vender om, 
og bekjenner di synd, er det ikkje von, 
ei evig fortaping får slike. 
Gud skapte oss alle til samfunn med seg, 
så gav Han sin Son, for å frelse nett deg. 
For du er unik i Guds veldige plan, 
i Jesus vertt.truande kalla Guds barn. 
Sanneleg, våre sjukdomar tok Han på seg, 
våre smerter blei borne av Han. 
Han vart knust for all vår misgjerning, 
vår synd, vart hans død og skam. 
Eg er under sameleis vilkår som deg, 
til Ordet frå Herren får oppvekkje meg. 
Det var aldri fred på mi reis gkennom verda, 
men ufred og strid, vonde synder på ferda. 
Då treflte Guds Ord, som ei slegge på stein, 
no seig eg på kne, berre jamra og grein. 
For helvetes avgfunn open for meg, 
eg såg mine synder, ser du, på din veg
Han vart knust og straífa, istaden for oss, 
vart piska til blods, spikra opp på ein kross. 
Frå krossen ropa Han ut: Det er fullbraktl 
Far, i dine hender gjev eg mi ånd! 
Då skalv jorda - og bergi brast, 
ein brotsmann fomekta med spotting og hån 
men Ordet frå Herren står evig fast. 
«Dette var sanneleg Guds son.» 
Ser du deg sjølv som verkeleg er? 
Ser du at synda er i deg, heilt nær? 
Ser du ditt sladder, mot neste og bror, 
at Djevelens ugras veks kraftig - det gror? 
Veit du, alt ugras skal takast bort, 
skal brenneast som halrn, kastast ut som lort? 
For Menneskesonen byd englar gå ut, 
skil ugraset fra, det elden til lut. 
Blant rike merm vart Han lagd i grav, 
men Jesus stod opp att den tredje dag. 
Nå sit Han ved Faderens høgre hånd, 
i bønn for kvar syndar som vender om. 
Bekjennelsen opnar for himmelens skatt, 
son, ver fiimodig, di synd er forlatt. 
Kom, nå er alt ferdig, om Jesus får gi, 
forlating, sin fred, fyrst då vert du fri.
Gud vil ikkje menneskets evige død, 
i Kristus får syndaren kjærleikens glød. 
Han vender det vonde til anger og bot, 
og styrkjer din veike og vaklande fot. 
Han gjev deg trua, ei gåve frå Gud, 
Han trøystar og styrkjer, frir deg ut. 
Du skal få erfare atGud talar sant, 
då ser du kva Jesus med korsdøden vant. 
Så tonar det mildt over bygda og verda: 
Kom til meg, alle de som slit og har tungt å bera, 
hjå meg skal de få kvile dykk ut! 
Kvar dag får eg røyne, den talen er sann, 
ved Ordet kom trua, no ser eg land. 
Blant syndarar fanns knapt min like, 
men Jesus gav livet for slike! 

Gud vil gjerne gi. Vil du ta imot?