Med denne bønn trer vi inn i Guds tempel, i hans nærhet. Denne bønn gjelder det dypeste i Guds vesen.

Vi tar først for oss den gamle formen av denne bønnen. Den nye fyller ikke bønnens rikdom.

Ordet «vorde» brukes i liten grad i vanlig dagligtale. Vi taler om en «vordende» mor. Men uttrykket rommer være, bli, forbli. Når uttrykket vorde er beholdt i bønnen er det fordi en ikke har funnet noen fullgod erstatning.

Bønnen «Helliget vorde ditt navn» er frem for alt en hyllest til Gud, til hans navns ære. Fram for Guds ansikt er det eneste rette og naturlige å tilbe og lovprise ham. Engleskarene i himmelen fører an i denne lovprisning, og enhver som har lært Gud å kjenne, ønsker å synge med i denne harmoni.

Vi får ikke fram den rette hyllest i «La ditt navn holdes hellig». Det er stor forskjell på «Kongen leve» og «La Kongen leve». Slik også i denne bønnen.

I Skriften møter vi denne hengivelse til Guds navn, tilbedelsen og lovprisningen av det. Ordet skal være vår veileder.

Pris Herrens storhet med meg og la oss sammen opphøye hans navn. Sal 34:4

Herre, vår Herre! Hvor herlig ditt navn er over hele jorden. Sal 8:10

Jeg vil kaste meg ned foran ditt hellige tempel. Jeg vil lovprise ditt navn for din nåde og din trofasthet. For over alle ting har du opphøyet ditt navn og ditt ord. Sal 138:2

Når vi trer inn i Herrens nærhet, i hans tempel, så forteller alt hans ære. Og alt i hans tempel sier: Ære! Sal 29,9

Gi Herrens navn ære, tilbe Herren i hellig skrud! Bev for hans åsyn, all jorden! Sal 96,9

Lyset fra denne bønnen faller også over mitt liv. Det gjelder ikke bare bønnens ord, men også den som ber. Lovprisningen må ikke bare komme fra munnen, men fra hjertet, krever Gud.

Fordi dette folket holder seg nær til meg med munnen og ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg, og deres frykt for meg er et menneskebud som de har lært. Jes 29,13

Bønnen skal frem for alt være sann. Han jeg ber til, ser til hjertet. Da blir ikke «Helliget vorde ditt navn» en lett bønn, men jeg befinner meg i Guds vektskål.

Da ser jeg den store avgrunn det er mellom hans hellighet og ære og min synd og uverdighet. Da ser jeg hvordan mitt hellige skrud skulle vært, men ikke er. Aldri blir min hjelpeløshet mer åpenbar, enn når jeg under Åndens lys ber den første bønn.

Det er en tydelig sammenheng mellom det andre bud «Du skal ikke misbruke Herren, din Guds navn» og denne bønnen. Budene gir fram for alt et speilbilde av Guds vesen og av dem som skal ha samfunn med Gud.

Under denne bønnen avsløres mine bønner som vil gjøre Gud til redskap for mine egne planer og ønsker. Jeg ser at det da egentlig er meg selv jeg tilber, selv om bønnen kan høres meget from ut.

Bønnen gjelder Guds ære og herlighet og inn i denne opphøyelse blir vi kalt til å delta.

Ditt navn 

Uttrykksmåten kan være fremmed for noen. Navnet er noe vi heter. Men slik er det ikke i Skriften. Der uttrykker navnet personligheten slik han har gjort seg kjent gjennom sitt liv. Guds navn er slik han har åpenbart seg. Derfor er det knyttet mange ord til Gud. Det mest brukte er JHVH og som er oversatt med Herren, og som ofte uttales Jehova eller Jahve. Vi kan også nevne Hærskarenes Gud, Den Høyeste Gud, Israels Hellige. Men i denne sammenheng har han bare ett navn. Det er ham selv; Herrens navn kan ikke rommes i ord, men sprenger grensene for vår fatteevne.

Jesu navn 

Fremfor alt har vi lært Guds navn å kjenne gjennom Jesus. Her er det et forunderlig samspill. Jesus gjør Faderens navn kjent, samtidig som hans navn åpenbarer det.

Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker du gav meg av verden. Joh 17:6

...bevarte jeg dem i ditt navn, som du har gitt meg. Joh 17:12

I Jesus har Gud fortalt oss hvem Han er og hva han «heter». I Jesus, hans liv og gjerninger finner Guds presentasjon. Dernest i apostlenes klare vitnesbyrd om ham.

Når vi nå drister oss inn i opphøyelsen av ham, er det fordi han har møtt oss med nåde. Hans navn er vår Gjenløser. Jes 47,4

I hans navn har vi adgang til all nådes Gud. Min egen fromhet og gjerninger er slått til jorden. Jeg har intet å hente som kan gi ros til mine prestasjoner. Nei, alt blir det uforkyldte: «Av Guds nåde - til Guds ære».

Ditt navn gi du ære for din miskunnhet og din trofasthets skyld. Sal 115,1.

I Jesu navn lokkes vi inn i denne bønnens helligdom, med glede og ærefrykt i vårt hjerte, fordi... Ditt navn o Jesus lokker meg / at jeg må skynde meg til deg / Og trykke deg med troens arm /I kjærlighet til bryst og barm / Jesu navns ære og pris toner i hjertet når jeg trer fram med mitt: Helliget vorde ditt navn.

La dítt navn holdes hellig! 

I dag er dette den «offisielle» form for bønnen, skjønt den er mangelfull. Rett forstått har også denne bønnen grepet en side ved den første bønnen i «Fader vår». Det kommer fram i Luthers forklaring til denne bønnen: «Guds navn er hellig, og vi ber her at det må bli stort og hellig blant oss. Hvordan skjer det? Når Guds ord læres rett og rent og vi også lever hellig etter Ordet, som Guds barn. Hjelp oss til det, kjære Far i himmelen. Men den som lærer og lever annerledes enn Guds ord lærer, den vanhelliger Guds navn blant oss. Bevar oss fra det, himmelske Far.»

Å tilbe og ære Guds hellige navn fører inn til en sterk forpliktelse. Denne forpliktelsen legger Gud selv på oss.

Men vær, etter Den Hellige som kalte dere, også dere hellige i all deres ferd. For det er skrevet: Dere skal være hellige, for jeg er hellig. 1 Pet 1,15-16

Å synde mot bønnen. 

Når kommer vi i konflikt med denne bønnen? Det er når vi vanærer Guds navn ved ikke å ha et rett forhold til ham. Det er den største ulykke i frafallet fra Gud.

Enda de kjente Gud, æret eller takket de ham ikke som Gud. I stedet ble de tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerter ble formørket. Rom 1,21

Synden er opprør mot Guds hellige navn. Hva er den verste av all synd? Mange tenker på mord, hor, tyveri, bannskap, baktalelse osv, og det er stygge synder. Men Guds ord forteller oss den verste og egentlige synd, er ikke å tro på Jesus. Joh 16:7-9

Ingen som lever i vantro, kan be denne bønnen rett. De synder mot det dypeste i denne bønnen.

Bønnen forplikter den som ber på et liv i lydighet mot Herrens ord både i liv og lære.

Men hvorfor kaller dere meg: Herre, Herre - og gjør ikke det jeg sier? Luk 6,46

Å hellige Guds navn 

Å hellige Guds navn er å ta vare på det ord han har gitt oss, leve i det, være tro mot det og lære i overnsstemmelse med det. Dersom dere blir i meg og mine ord blir i dere.... Joh 15,7

Hvis dere holder mine bud, da blir dere i min kjærlighet, likesom jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet. Joh 15,10

All lære som bryter med Guds ord er en vanhelligelse av Guds navn.

Å hellige Guds navn er å leve i den uforskyldte nåde som Gud har gitt oss i Jesus. Prøver vi å frelse oss selv ved tro på egne gjerninger og frelseskraft, vanærer vi Jesu navn og enestående frelsesverk. Han er det eneste navn som er gitt oss til frelse. Apg 4,12.

Å hellige Guds navn er å søke Kristi ære både i liv og gjerning. Det er ikke å tenke på sin egen ære, men på Kristi ære. Da helliges Kristus som Herre i våre hjerter. 1 Pet 3,14

Gud har skrevet sitt navn i historien gjennom sitt vitnesyrd i Bibelen. Der har han åpenbart sitt ord, sine gjerninger, sin rettferdighet, sin straff, sin miskunn, godhet og barmhjertighet. Når vi ønsker å hellige hans navn, stiller vi oss inn under Guds ords lyskaster og i ydmykhet og lydighet bøyer oss for hans ord. Det gjelder å ære Kristus ved det legeme han har gitt oss i denne verden.

Eller vet dere ikke at deres legeme er et tempel for Den Hellige Ånd som bor i dere, og som dere har fått fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv. Dere er dyrt kjøpt! La da legemet være til ære for Gud. 1 Kor 6:20

Paulus stiller hele sitt liv inn under denne bønn. Livet blir en uavlatelig bønn til Gud fordi en lever for Guds ansikt i åpenhet og fortrolighet.

...men at Kristus nå som alltid må bli æret ved mitt legeme i all frimodighet, enten det skjer ved liv eller ved død. Fil 1,20

Den troende forsamling er et tempel for Gud og Guds tempel er skapt til Guds ære. Menighetens liv og ferd skal være en hyllest til Gud: Helliget vorde ditt navn. Et speilbilde av bønnens liv.

Derfor ber vi også alltid for dere at vår Gud må akte dere verdige for sitt kall, og at han må fylle dere med all lyst til det gode og med kraft til troens gjerning, så at vår Herre Jesu navn må bli æret ved dere, og dere i ham, etter vår Guds og den Herre Jesu Kristi nåde. 2 Tess l11-12 

Når vi hyller Guds hellige navn og trer inn i hans nærhet, ber vi selv om at vårt liv må være hellig, hans navn til ære. Vi ber om at han ved sin nåde og kunnskap må fremme dette liv i oss.

...for at Gud må bli æret i alle ting ved Jesus Kristus - ham som æren og makten tilhører i all evighet. Amen. 1 Pet 4,11

Guds barn kjenner på sine mange mangler i møte med denne bønn. Men rekker samtidig ut sine hender i bønn til far: Hjelp meg! For trangen etter å leve i bønnen er levende - at mitt liv må være oppofret deg til ære som dyrt oss har forløst.