Artikel nr 08 fra blad nr 6-1998
Emne: Kommentar
Åndelig krise


Velkommen
Les artikler
Taler - nye  
Taler - arkiv  
Nettbutikk
Møter
Støttefond
Abonnere
Kontakt oss
Av Guttorm Raen

I en «omstillingsrapport» i NMS heter det at misjonen er kommet inn i en dyp krise, som ikke bare gjelder økonomi eller rekruttering, men som dypest sett er en åndelig krise (referert i «Dagen» 11/ 9-98). Det er godt å se at dette blir erkjent. For det er avgjørende for en rett vurdering av situasjonen.

Men når man ser litt nærmere på hvordan denne krisen blir beskrevet, og hva som antydes som botemiddel (slik det er referert), må man undre seg likevel. For det ser ikke ut til at man går til kjernen i saken. Det tales om at man må omstille seg, og lære av åndelige impulser fra ulike kanter, fra misjonsland og ikke minst den karismatiske bevegelse. (Men jo mer man ser på fruktene av denne bevegelsen, jo mer synes det klart at nettopp den på mange steder har vært mer en katalysator for åndelig krise enn en kilde til varig og stabil fornyelse. Det tales også om et «fornyelsespotensiale innenfor vår tradisjonelle virksomhet», men uten at det utdypes nærmere.)

Selv om det kan taes fram mange ulike sider ved den åndelige krise som preger mye av den kristelige virksomhet i dag, har den nok sin hovedgrunn i at man ikke lenger gir troskap mot Guds ord første prioritet. Bibelens ord er ikke lenger den absolutte rettesnor for tale og veiledning, det virker ofte som om psykologiske vurderinger og hensyn til såkalt «kommunikasjon» teller mer i praksis, og man ser langt på vei ut til å ha mistet tilliten til at evangeliet alene er det som kan og skal frelse og nyskape mennesker. 

Siden disse refleksjonene har sitt utgangspunkt i en rapport innen NMS, vil det være naturlig å hente fram noen eksempler fra utviklingen innen denne organisasjonen. (Men samtidig peker vi nok på en utvikling som har paralleller i flere sammenhenger.) I NMS har vi sett konkret at man for noen år siden forlot Bibelens lære om prinsippene for menns og kvinners tjeneste, og gikk inn for kvinnelig prestetjeneste. Det er en sak som har mye større ringvirkninger enn mange er klar over og vil være ved. Nylig har man også godtatt at personer som er skilt og gjengift, på visse betingelser kan være ansatt i organisasjonen - stikk i strid med f.eks. 1 Tim 3,2.

Ungdomsarbeid og kallsforkynnelse nevnes spesielt i rapporten, og det pekes ganske rett på at her har vi en krise som går mye videre enn NMS. Man har jo langt på vei gitt opp å veilede de unge om hva som «sømmer seg» ut fra Guds ord - for eksempel når det gjelder drama, sang og musikk, praktisk livsførsel og annet - og latt dem styre seg selv ut fra hva som fenger hos dem. Følgelig er den åndelige kontinuitet i virksomheten brutt.

Vi må minne hverandre om at en åndelig krise ikke skal møtes med «omstilling» (unntatt i rent ytre forhold), men med «innstilling» på det Gud har sagt, så det fører til bot og til ydmykhet og lydighet overfor hans Ord.