Artikel nr 09 fra blad nr 6-1998
Emne: Federarven
Christian Sigismund Dick (1815-1882)


Velkommen
Les artikler
Taler - nye  
Taler - arkiv  
Nettbutikk
Møter
Støttefond
Abonnere
Kontakt oss
Av Krístofler Fjelde

Christian Sigismund Dick var prest og sangforfatter. Han ble født i Trondheim, ble student i katedralskolen i 1833 og cand. theol. 1840.

"En mand med et varmt, barnligt, troende hjerte, med inderlig forstaaelse af kjærlighed til folket, han virkede blandt som hyrde, en lægmandsven i ordets bedste betydning, en trofast sjælesørger, en missionsven og tillige sanger var den gamle prestmand Dick. Derfor skal ogsaa Lægmandstidene reise ham et lidet minde." (Luthersk Lægmandstidende. Et Fellesorgan for det kristelige Lægfolk, 26de august 1885. Der er vel Forskjael paa Naadegaver, men Aanden er den samme. 1.Kor. 12,4-3die Aarg. Nr.l7.)

Dick var personell kappelan, først hos soknepresten i Inderøy, så i Oppdal og kom i 1857 til Aukra der han virket i 13 år. I 1870 ble han res. kap. i domkirken i Kristiansand og i 1879 sokneprest i Ås. Her døde han plutselig tre år senere.

Dick var i sine yngre år en verdslig mann og motarbeidet og gjorde narr av de bekjennende kristne så godt han kunne. Dick var et tiltalende og hjertevarmt menneske. Han kunne være oppfarende, men hadde lett for både å be om tilgivelse og selv å tilgi.

Presten som ble omvendt 

I 1851 kom det vekkelse over Oppdal hvor Dick var kapellan. En ung sogning, Hans Lingjerde, var redskapet Gud brukte. Dick har selv fortalt at han innfant seg der for å kritisere og søke å få stanset bevegelsen.

Det var en kald kveld i mars Dick kom kjørende til møtestedet. Stuen var så full at presten måtte ta til takke med å sitte i kjøkkenet. Han ville først sette seg der med pelsen på. Kona i huset spurte om han ikke ville ta denne av, "for det blir nok varmt her i kveld" (S. Svendsen). Han satte seg og hørte predikanten lese sin tekst, Dan. 5,27: "Tekel, veiet er du på vektskål og funnet for lett".

Det ble et vekkelsesmøte. Det ble varmt. Predikanten talte ildfullt, overbevisende og gripende. Der presten satt på kjøkkenet, traff "Ordets pil" hans hjerte. Den kvelden ble presten vakt. Det ble meget alvorlig for ham at han var prest men ikke omvendt.

Gudstjenesten i Lønset 

En søndag litt senere i fasten skulle han preke i Lønset Kapell. Da gudstjenesten var slutt, kom han frem i kordøren for å lese opp alminnelige bekjentgjørelser. Da han hadde fortalt hvor omgangsskolen skulle holdes kommende uke, begynte han å tale til dem om seg selv og sa at han, deres prest, ikke før hadde vært omvendt og begjærte menighetens forbønn. Så la han seg på kne der og ba Gud om tilgivelse og hjelp.

Mens han lå på kne, sa han til Erik Vindal, en troende gutt som satt i nærheten. Syng nu den sangen: "Hvad det blir godt at lande i himlens søde havn." Gutten sang, og presten og folket gråt.

Det var tungt for Dick denne dagen. Han var meget beklemt og bedrøvet. Lingjerde og Dick var kommet opp på salen der de skulle sove om natten. Da tok presten Lingjerde om halsen og sa under en "taarestrøm". "Kjære venn be for meg at jeg må bli en sann kristen! Nu ser jeg klart at fårene ikke kan gå den trange vei som fører til livet når ikke hyrden går foran dem". Lingjerde sang også for ham og han ble da mere fortrøstningsfull.

Vekkelsen i bygda ble ikke mindre etter prestens omvendelse. Som det åndelige liv vokste i Oppdal vokste også motstanden og spottingen. Dick fikk lide med Guds folk. En gang stengte de veien for ham i et fjellskår. En annen gang, da han skulle kjøre fra en oppbyggelse, hadde noen skåret i stykker seletøyet.

Fra den dag Dick møtte Jesus og ble omvendt, ble han et frimodig Kristusvitne. Han sluttet seg helhjertet til det troende lekfolk som han før hadde spottet og motarbeidet. Han var med i alt kristent arbeid, deltok på alle stormøter for ytre- og indremisjon, og var flittig på syke- og husbesøk.

Dick i Aukra

I 1857 kom Dick til Aukra og ble der i 13 år (15?) og ble prost i Romsdal. Han ble kjent for sine sanger, og han oversatte Rosenius til norsk. Mest kjent ble han for sine taler.

Lekfolket var ikke imot prestene i 60- årene, men det hendte ofte at prestene tuktet de vakte med Guds ord og kalte dem svermere. Prestene forstod ikke de vakte, men Dick forstod dem. Han hadde selv blitt vakt. Derfor kunne han hjelpe de vakte til gjenfødelse og sant Gudsliv. En rik vekkelsestid var det med lekmannshøvdinger som Ole Kallem, Per Nordsletten og Jakob Tråsdal.

I ytre Romsdal fikk vekkelsen ved sokneprest Christian Dick avgjørende verdi. Det stod på mange måter ille til i Aukra da Dick kom dit. Folkeopplysningen var dårlig og kristenliv var det lite av. Dick hadde vært en frimodig kristen i flere år nå. Med det varme hjeitelaget hjalp han folk som hadde det vondt. Med de livsfriske prekene sine fengte han folkeskarene så vekkingsånden fikk slå ned. Folk kom nå fra land og øy, ja, helt fra Sunnmøre i havbåtene sine til gudstjenestene hans. Det ble som en revolusjon i de 15 årene han var i Aukra (B. Eide).

Dick var liten i seg selv. "Ofte er det mørkt og tungt for meg. Synda trykkjer. Satan freistar og anfektar meg og verda dreg på dette svikfulle hjarta mitt. Kvar skulle me av utan vår Jesus som står med utbreidde hender mot oss og blodet som reinsar oss fra all synd? Kor sælt det skal verta å sjå han og trykkja dei gjennombora hendene hans" (Staume).

Dick som forkynner 

Dick var et arbeidsjern både i det praktiske og det åndelige. Han studerte nøye og skrev sine prekener. Forkynnelsen var lettfattelig og billedrik så "Ola og Kari" forstod. Han var djerv i sin forkynnelse i ord og uttrykk. Som et sant Kristus-vitne forkynte han Guds ord som det stod, lov og evangelium, Guds dom og Guds nåde i Kristus, himmel og helvete, frelse og fortapelse, sjeleliv og død.

Den 8. mars 187l kom seksten mann bort på sjøen. Dick holdt sørgetalen fra Jak. 4, 13-16. Dick kunne tale over alt dette. "Han var underleg mjuklijarta når han trøysta men alvoret med det evige kunne aldri dempast" (Straume). Spesielt var det godt når Dick, etter at han hadde talt, la papir og alt fra seg og kom ned fra prekestolen til folket. Det var som det strømmet over hans hjerte av kjærlighet og omsorg for sjelene. Det var nok Jesunavnet som hadde satt Dicks sjel í brann.

I Kristiansand 

I Kristiansand var Dick i 9 år. Også der vant han de troendes hjerter. Særlig følte unge nyvakte sjeler seg tiltalt av hans enfoldige hjertevarme forkynnelse og søkte han til oppmuntring og veiledning. "Hvor kunne han tigge og formane til omvendelse, hvor han kunne trøste og læge de elendige, hvor han forstod at få de tårefylde øine til at vende seg oppad mod himmelhjemmet. Og om himlen talte Dick gjerne" (Luthersk Laegmandstidende).

"Under sin virksomhed i Kristiansand var Dick meget under korsets skole. Det var noget hjertevarmende og gribende at høre den værdige, hvidhårede prestemand slutte lægmandssammenkomster med en kraftig afskedsformaning. Dick var og blev en lægmandsvenn og lesarprest" (Ø. Handeland).

Dick og Rosenius 

Dicks biografi vitner om et rikt liv som prest, sangforfatter og oversetter. .Han utgav noen sangbøker. Han var nyomvendt i 1851. Den svenske forkynner og forfatter Carl Olof Rosenius (1816-1868) begynte å sende ut sitt "Pietisten" i 1842. Alt som Rosenius skrev gikk ut ennom dette bladet. God og klar forkynnelse over hele Norden. Jeg tror at Chr. Dick som ble omvendt i 1851 ganske snart begynte å lese Rosenius og oversette noe til norsk. I 19. årgang av "Pietisten" begynte Rosenius utleggelse av Romer- brevet å komme. Rosenius brukte 7 år på å skrive denne. I 25. årgang av "Pietisten" var utleggelsen ferdig (1966), på svensk ca 1200 sider. Píetisten hadde i 186l et opplag på 10-12000. "l 1850 årenes vekkelsestid merker man kontakten med den rosenianske bevegelse" (Ousland).

De kilder Rosenius hentet råd og hjelp fra var Phillipi, Meyer, Olshauser, Starke og Benzon for det rent eksegetiske - Haldande, Chalmers når det gjaldt det mer oppbyggelige. "Dessuten har jeg lest gjennom de beste engelske og tyske fortolkere og har daglig arbeidet med fire fremmede språk, gresk, latin, engelsk og tysk", skriver Rosenius. Luthers skrifter, især Galaterbrevet, var Rosenius sin kjæreste lesing. Rosenius er blitt kalt "Nordens evangelist" og "Nordens sjelesørger".

Nevnte grundige Romerbrevutleggelse blir regnet som kronen på verket i Rosenius sin forkynnelse. Denne blir oversatt til norsk/ dansk (som norsk var da) av Chr. Dick fra 1867-69 (kom ut i Stockholm i 1869, Københavni 1874).

En fyldig paulinsk og luthersk forkynnelse på svensk blir oversatt like fyldig til norsk av Dick. Han var den første og den eneste oversetter av Rosenius utleggelse av Romerbrevet til 1995 da vi fikk Hermod Hogganviks oversettelse av Rosenius Romerbrevsutleggelse kap. 1-5, Romerbrevest Budskap, eget forlag.

Videre oversatte Dick biografien om Rosenius i 1869, utleggelsen av Fadervor i 1870 og Den store andaktsbokeni 1876. Disse bøker er gått ut i flere opplag i over hundre år.

Det ligger nær å tro, når vi ser på Dicks oversettelsesarbeid, at han som nyfrelst kan ha fått en grundig sjelesørgerisk rett forkynnelse via Rosenius' "Pietisten", for sitt eget gudsliv og for sin gjerning. Mange forkynnere fikk det i den tiden. Det ligger også nær å tro at Chr. Dick kan ha hatt personlig kontakt med Carl Olof Rosenius slik som Christian Møller fra Bornholm hadde det. Ja, det er nesten umulig å tro at Dick og Rosenius ikke hadde personlig kontakt.

Dicks oversettelse av Rosenius

Oversettelsen av Rosenius i Norden og da spesielt hans Romerbrev og Den store andaksboken kan ikke overvurderes. Høyskoleforstander Frits Larsen, Hillerød (1895-1968), skriver om Chr. Dick i boken Luthersk Missionsforening gennom 75 aar 1868-1943 når det gjelder oversettelse av sanger:

"Provst Chr. Dick, Norge, har gjort Norge og Danmark en stor tjeneste ved at overføre Sangene, saa de er blevet Folkeeje. Sangene er av meget sterkt evangelisk preg. De er skrevet av Lina Sandell, Carl Olof Rosenius, Oscar Ahnfeldt, M. B. Malmstedt, C. A. Rustrøm, H. A. Brorson m. flere".

Også vår bedehussangbok i dag har flere sanger der det henvises til Chr. Dick. "Frydetonen går mot tronen", Dick 1867. 1879 kom Chr. Dick til Ås. Pinseaften 1882 fikk han hjemlov.

Kilder:

Luthersk Lægmandstidende, 26. august 1885, 3. årgang, nr. 17. 
Hjemmet nr. 7, juli 1882.
Norsk Forfatter-Lexikon, 1814-1880, .L B. Halvorsen, 2. bind, C. H. Kristiania 1888. Luthersk Missionsforening gjennom 75 aar 1868-1943. 
Luthersk Missionsforenings Forlag København 1943.
Sunnmøre indremisjon 100 år, Sunnmørsposten a /s Ålesund 1982 s. 72. 
Gunnar Dehli: Per Norsletten - Lutherstiftelsens Forlag Oslo 1929. 
Sigrid Svendsen: Kristenliv i Romsdal 1809- 1864, Oslo MCMXXXI, Lutherstiftelsens Forlag. 
Carl Fr. Wisløflf' Norsk Kirkehistorie Bind III, side 42. 
Bernhard Eide; Det Vestlandske Indremisjonsforbund gjennom 50 år. 
Oskar Handeland: Vårløysing band II, andre utgave 1966, Lunde - Bergen. 
Oskar Handeland: Kristenliv i Agder, 50 årsskrift, Oslo 1948. 
Lars Aanestad: Kristen sang og musikk, Runa /Lunde fiorlag I -1962. 
Jakob Straume: Kristenliv på Sunnmøre og Romsdal, Lunde Forlag 1950. 
Godvin Ousland: Vekkelsesretninger i norsk kirkeliv 1840- 75. Hva de lærte og siktet på s. 64,90. Luther Forlag a/ s - Oslo 1978.