Artikel nr 10 fra blad nr 6-1998
Emne: Kristen ungdom
Våg å stå som Daniel!


Velkommen
Les artikler
Taler - nye  
Taler - arkiv  
Nettbutikk
Møter
Støttefond
Abonnere
Kontakt oss
Av Eivind Gjerde

Det er og har alltid vært vanskelig å leve som en ung kristen, men det har ikke vært helt umulig. Noe av den største faren for en kristen uansett alder, er fristelsen til å tilpasse seg til omgivelsene. Du er redd for ikke å bli populær i verdens øyne, du vil ikke stikke deg for mye fram ved å være og leve annerledes og hevde for klare bibelske standpunkter. Du kjenner trangen etter å kompromisse med verden i dens krav til tilpasning og innordning. Dette er dødens vei for en sann kristentro og et sant kristenliv. Dikteren Henrik Ib- sen sa: Akkordens ånd er Satan. I Daniel og hans tre venner; Hananja, Misael og Asaija møter vi fire unge kristne som ikke ville inngå i kompromisser og såre sin egen samvittighet. La oss stoppe helt kort for deres store trosprøve som vi kan lese om hos profeten Daniel kapitel 1.

Jerusalems fall 

Innledningsvis i kapitlet kan vi lese om den store katastrofen som rammet Jerusalem, hovedstaden i Juda. Den mektige kongen i Babel, Nebukadnesar hadde dradd opp imot Jerusalem med sin sterke og krigsvante hær. Byen blir omringet og faller straks etter for den voldsomme overmakten. Jerusalem som betyr «fredens eie», var blitt til «krigens rov».

Men den største tragedien var at Gud selv hadde gitt Jerusalem i Babel-kongens hånd. Herrens vem var bokstavelig veket fra den. Vi kan med rette spørre: Hvordan kunne en slik situasjon oppstå? Hvordan kunne Gud overlate den byen som han hadde utvalgt seg til en bolig for sitt navn, til et hedensk og fiendtlig folkeslag? Ut fra Guds Ord finnes det bare ett svar på dette spørsmålet. Svaret er at de fleste innbyggerne i Juda og Jerusalem hadde falt fra Herren i sine hjerter, og vendt seg til fremmede og avskyelige avguder. Folkets synder hadde skapt skilsmisse mellom dem og Herren.

Men ikke alle hadde fulgt mengden i det som ondt var. Fire unge gutter hadde ikke bøyd kne for avgudene.

Bortført 

En vanlig handlingsmåte eller strategi for oldtidens konger, var å føre bort folket i de kongerikene som de overvant i krig. Folket ble ført til seierherrens eget land. Nå var det ikke hele folket som havnet i eksilet, vanligvis var det bare de mest fornemme eller de som kan kalles for overklassen, som ble deportert.

Det kan finnes flere grunner til denne strategien. For det første kunne den seirende kongen få nyte godt av de menneskelige ressursene som de ypperste i det overvunne folket representerte. For det andre var bortførelsen en effektiv måte å knekke overvunne kongeriker på. Når de ledende i folket var bortført, ville det etter stor sannsynlighet gå lang tid før riket kunne reise seg igjen.

Jerusalem ble i årene 605 - 587/586 f. Kristus inntatt hele tre ganger av Nebukadnesar, kongen i Babel. Den siste gangen han inntok byen, ødela han den fullstendig. Sten lå ikke tilbake på sten. Antagelig førte han bort mennesker fra Jerusalem hver gang. Blant de bortførte i 605 var det fire helt unge gutter. Det var Daniel, Hananja, Misael og Asarja. De ble med ett rykket opp fra sitt hjemland, sitt hjemsted og sine familier og venner. Etter kong Nebukadnesars tanke skulle de også føres vekk fra Israels Gud. De skulle til Babel for å «babyloniseres».

Daniel og hans venner i BabeI 

Nebukadnesar hadde helt spesielle tanker med de unge guttene han ville ha med seg til Babel. Han hadde et ferdigsydd program for dem. Programmet omfattet opplæring i all den viten og kunnskap som babylonerne på den tiden var i besittelse av (1,4). Og det var ikke lite etter datidens målestokk, men mye av den hadde rot i okkultisme og kontakt med demoner. Videre skulle de få grundig kjennskap til det babylonske språket, både skriftlig og muntlig (1,4). Denne utdannelsen skulle vare i tre år. Deretter skulle de bli Nebukadnesars tjenere (l,5). Nye navn fikk de også. Deres vakre hebraiske navn med betydninger som var til ære og pris for den sanne Gud, ble byttet ut med hedenske navn. Nebukadnesars omskoleringsprogram var altomfattende. De fire unge guttene skulle skifte fullstendig identitet i Nebukadnesars enhetsskole. Deres identitet som gudfryktige jøder skulle byttes med den rådende babylonismen. Veien tilbake til farslandet og Herren Sebaot skulle lukkes for dem og de skulle tvinges inn i Satans mørke rike. Den siste post på programmet var at de skulle ete og drikke den maten og den vinen som kongen bestemte. Og her skulle det ikke være noen slags form for fritaksrett (1 ,5). Men hele Nebukadnesars djevelske plan strandet på en ung mann som Herren hadde fått røre ved.

Intet kompromiss med ugudeligbeten 

Daniel fatter en hellig beslutning. Han vil ikke synde mot Gud og følge Nebukadnesars direktiver. Han ville ikke gjøre seg uren med den maten og vinen som ble satt frem for ham (1 ,8). Hva som direkte krenket Guds bud med den maten og vinen som ble tilbudt Daniel og hans venner, sier ikke teksten noe om. Etter all sannsynlighet var det nok både slaktet og tilberett urene dyr og fugler, og hele måltidet hadde nok preg av en offerfest for avgudene.

Herren er med sine unge venner i det fremmede landet. Gud styrer hjertet til den øverste hoffmannen som har ansvar for guttene, slik at han får godvilje for Daniel (1,10). Daniel sier til ham at han ikke vil gjøre seg uren med den maten som er satt frem for ham. Daniel våger en klar bekjennelse i møte med ugudeligheten. Hoffmannen vil ikke gå med på Daniels ønske, men Daniel gir seg ikke. Han spør videre en annen av kongens tjenere som har direkte ansvar for ham selv og de tre andre, om ikke han og hans tre venner kan få ete grønnsaker og drikke vann i en periode på ti dager. Etter ti dager kan kongens tjener sammenligne Daniel og hans tre venner med dem som har spist og drukket kongens fine retter og viner. Tjeneren går med på avtalen. Etter prøveperioden viser det seg at Daniel og hans tre venner var vakrere og i bedre hold enn de andre guttene. Gud må ha gjort et under med dem på deres magre kost! Kongens fine mat og drikke blir båret bort. Heretter fikk de bare grønnsaker og vann (1,10-16). Seieren var vunnet! De hadde stått fast i den store prøven!

Daniels holdning - noe å lære av? 

Daniel fryktet og elsket Gud. Derfor ville han ikke synde mot ham. Heller ikke i en slik presset situasjon som han fikk oppleve i Babel. Daniel ville stå fast uansett ytre omstendigheter. Her har vi mye å lære av Daniels eksempel.

Vi lever i en tid der mye har glidd ut på det åndelige området. Det som mange holdt for synd og ugudelighet for bare en generasjons tid siden, aksepterer de fleste idag. Jeg skal bare nevne et eksempel som er svært aktuelt for unge mennesker og som jeg kjenner meget godt til fra mitt eget liv, og som lærer på en kristen internatskole. Svært mange unge som bekjenner den kristne tro, fyller seg med verdslig rock- og popmusikk. En støyende og opprørende musikk som er ledsaget av tekster som forherliger fri sex, rusmisbruk, opprør mot autoriteter, vold og okkultisme. Denne form for åndelig føde virker fordervende og lammende på det åndelige livet. En ung kristen skulle fly fra alt det onde som den verdslige musikkindustrien reperesenterer. Intet kompromiss med ugudeligheten. Jeg har nevnt dette ene eksemplet. Mye annet kunne ha vært nevnt. Du har kanskje en helt annen fristelse til synd som lurer på deg, og som djevelen vil fange deg inn i og gjøre deg verdsligsinnet. Djevelen har svært mange redskaper han kan bruke i vår tid. Men Bibelen advarer oss kompromissløst mot å ligne verden og innordne oss den.

Guds Ord sier: «Jeg formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn, at dere fremstiller deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag. Dette er deres åndelige gudstjeneste. Og skikk dere ikke lik med denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds Vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne.» Rom 12,1-2. Vi trenger som aldri før unge som uavkortet vil stå fast på Guds Ord i møte med de sterke strømningene til kompromiss med denne verdens tenke- og væremåte.

 Velsignelsen av å følge Guds vilje 

Den som vil innrette seg etter Guds Ord og legge vekt på å bevare en uskadet samvittighet overfor Gud og mennesker, vil få oppleve at veien til himmelen er smal. Men om veien er smal, så har den i rikt monn velsignelsen med seg. Det kan vi også se av Daniels og hans tre venners historie i fortsettelsen.

Nebukadnesar ville at Daniel, Hananja, Misael og Asaija skulle få den beste opplæring i all den babylonske viten og kunnskap. De skulle få den beste og mest næringsrike mat og drikke som han kunne gi dem. Alt dette skulle virke til at han som konge kunne få ha stor nytte og glede av dem som tjenere i hans statsadministrasjon. Nebukadnesar hadde altså sine helt bestemte tanker med hvordan disse fire unge guttene skulle formes til et redskap i hans hånd. Men det kan vi lære at det ikke var på verdens vis at de skulle  bli kongens tjenere. Det skulle de bli på Guds måte. Etterat Daniel og hans venner hadde bestått sin første trosprøve i Babel, står det at Gud gav dem kunnskap og forstand på all slags skrift og visdom. Daniel fikk i tillegg evnen til å forstå alle slags syner og drømmer. Det som Nebukadnesar ville gi dem til en ufattelig høy pris, nemlig ved å få dem til å synde mot Gud, det gav Gud dem fritt ved sin nåde. Og Guds visdom var uendelig mye større enn Babels visdom. Ja, det står at Daniels, Hananjas, Misaels og Asarjas visdom overgikk de babylonske tegnsutleggere og åndemanere ti ganger (1,19- 20)! Det er og følger stor velsignelse med å leve i samfunn med Gud i samsvar med hans Ord. Lykke til på den veien!

«For du, Herre, velsigner den rettferdige. Som med et skjold dekker du ham med nåde» Sal 5,13.