Artikkel nr 3 fra blad nr 1-1999
Emne: Hverdagskristendom
La Guds Ord bo rikelig iblant dere
Sammen på jord - sammen i himmelen

Elin og Lars hadde for et øyeblikk siden gitt hverandre sitt ja i mange vitners påhør. De hadde bekjent for Gud og mennesker at de ville bli tro mot hverandre i gode og onde dager, like til døden skilte dem ad. Presten hadde i sin tale sagt at Guds vilje for dem var at de elsket og æret hverandre gjennom hele livet. Den rette kraft til det fikk de gjennom evangeliet om Jesus. Han hadde elsket og tilgitt dem så mye, og derfor måtte de også kunne tilgi og elske hverandre. Derfor måtte evangeliet ofte få lyde i hjemmet. De måtte ikke forsømme å lese Guds Ord og be sammen. Alt det hadde presten sagt.

Elin lot et øyeblikk tankene gå tilbake til sin eget barndomshjem. Hun så foran seg de mange samlingene rundt middagsbordet. Før de begynte på maten leste de alltid et avsnitt fra Bibelen eller en andaktsbok og bad sammen. De var oftest far som gjorde dette. Men alle i familien hadde fått lov til å holde andakt. Gode og viktige stunder. Jesus var der under disse samlingene og de merket hvordan han velsignet dem og bandt dem fast til ham og hverandre. Tenk om hun og Lars kunne få ha det slik.

Ja, tenk å få ha det slik!

En sang som blir sunget i mange bryllup er - La huset bli bygget på Ordets klippegrunn! Vi siterer det første verset. Det sier noe om det aller viktigste for det kristne hjemmet.

La huset bli bygget på Ordets klippegrunn!
Da rokkes ei muren i stormværets stund.
La hjemmet få stå i le av korsets tegn,
Så skal dere leve bak tryggeste hegn!
Hvor korset står vakt,
Taper mørket sin makt.
(Jacob Paulli 1878)

Skal et hjem fungere etter Guds tanke og hensikt, må Bibelen få en sentral plass i familiens liv. Hjemmet må bygges på Ordets klippegrunn. Ordet om korset, selve kjernen i den kristne tro, må få lyde klart inn i familiekretsen. På den måten kan Jesus Kristus og frelsen i han bli familiens samlingspunkt og grunnvoll.

I 5. Mosebok kan vi lese om at Moses gjentar de lover og bud som Herren gav til hele Israel. I den sammenheng kommer det et viktig avsnitt om det ansvar som foreldrene hadde til å lære barna Guds Ord.

"Disse ord som jeg byder deg i dag skal du gjemme i ditt hjerte. Og du skal innprente dem i dine barn. Du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, når du går på veien, når du legger deg, og når du står opp" 5 Mos 6,6-7.

Guds Ord skulle altså prege hele hverdagen. Dette talte Gud ut fra sin store faderomsorg for sitt folk. Dersom foreldre og barn ville gjemme Herrens Ord i sine hjerte og innprente dem i sin tanke og sinn, ville de ikke glemme sin Gud (5 Mos 6,12). Viktigheten av å bli opplært i Guds Ord er ikke blitt mindre i nytestamentlig tid. Derfor bør vi gi nøye akt på denne sterke formaning i 5 Mos 6.

En sjokkerende undersøkelse!

En undersøkelse i 1997 viste at tre av fire elever i 6. og 8. klasse ikke kan si hva som er sentralt i den kristne tro. Bare 6 % av elevene i sjette klasse var i stand til å fortelle hva som var det viktigste i kristendommen, nemlig frelsen i Jesus Kristus. Og det var ikke mye bedre når det gjaldt kunnskapen om de kristne høytidene. Bare 6 % visste hvorfor vi feiret pinse. Ca 50 % hvorfor vi feirer påske. De fleste visste hvorfor vi feirer jul. Bare halvparten av elevene klarte å skrive tittelen på en påskesalme. Med i undersøkelsen var 11 sjetteklasser i 11 fylker og seks åttendeklasser i tre fylker.

Undersøkelsen viste også at det er viktig å gi en kristendomsopplæring som engasjerer og som gir en levende innsikt i de sentrale trossannhetene. Om skolen svikter i sin opplæring i den kristne tro, er det desto viktigere at de kristne hjemmene tar sitt opplæringsansvar alvorlig. En god måte å lære barna Guds Ord i hjemmet, er å holde husandakt.

Husandakt

Husandakten bør holdes daglig. På den måten blir den en naturlig del av familiens liv.

"La Kristi ord bo rikelig iblant dere, så dere lærer og formaner hverandre i all visdom med salmer og lovsanger og åndelige viser og synger med takknemlighet i deres hjerter for Gud" Kol 3,16.

Vi bør merke oss formaningen i Kolosserbrevet. Gud vil at Kristi ord skal bo rikelig iblant hans barn. Det betyr at vi ofte hører og lærer det. Kristi ord har en frelsende og bevarende makt. Derfor bør vi fylle vårt sinn og tanker med det. Det er til det beste for oss både her i verden og og med tanke på evigheten.

Husandakten bør innholde lesning fra Bibelen eller andaktsbok. Etterpå er det naturlig med en bønnestund. Det kan bes faste bønner som Fader Vår og/eller frie bønner. Ettersom barna vokser opp og lærer å lese kan de få lese teksten eller andaktsstykket. Alle kan være med å be. Andaktsstunden kan avsluttes med sang. Det ofte leste ordet i Matteus-evangeliet, der Jesus sier at han vil være tilstedet hvor to eller tre er samlet i hans navn, er et ord rett inn i situasjonen rundt husandakten:

"Atter sier jeg dere: Alt det to av dere på jorden blir enige om å be om skal de få av min Far i himmelen. For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem." Matt 18,19-20.

Dette Bibelordet gir løfter om at familiens bønneemner vil bli hørt.

Sangstunder

Barn er glade i å synge. I forbindelse med andakten kan det være naturlig å synge noen sanger. Når barna er helt små bør dere synge enkle barnesanger, gjerne med bevegelser til. Etterhvert som barna blir større, bør de få bli kjent med den salme- og sangskatt som vi har. De bør lære utenat de kjæreste salmene og sangene som mange kristengenerasjoner har fått glede seg over. Det gjelder også nyere sanger som har et godt bibelsk innhold.

Dersom noen i familien behersker et instrument og kan sette toner til sangen, er det ekstra fint. Sangstunder kan en ofte ha, og ikke bare i forbindelse med husandakten. Om kveldene kan det være godt å synge sammen. I forbindelse med de store kristne høytidene kan dere øve på og repetere de mest kjente salmene og sangene som tilhører disse.

Kveldsbønn

Foreldre som har døpt sine barn og har lovet å oppdra dem i den kristne tro, må tidlig begynne å be kveldsbønn med sine barn. For foreldre som bekjenner den kristne tro må det være en selvfølge. Fader Vår bør være en av de faste bønnene som blir lært og bedt.

Mange voksne, både troende og ikke-troende kan fortelle om dyrebare barndoms-minner, når mor og far ba kveldsbønn med dem før de sovnet. Den vesle gutten og den vesle jenta kunne få legge seg til ro i Jesu omsorg og varetekt. Kan det tenkes noe større for et lite barn? Den atmosfæren som rår, er også godt egnet til åndelig samtale. Far og mor kan få så noe fra Guds Ord inn i barnets hjerte. Om det skulle være noe mellom foreldre og barn som enda ikke er gjort opp, kan minuttene ved sengekanten være den beleilige oppgjørstid. La ikke solen gå ned over deres vrede, sier Guds Ord (Ef 4,26).

Markering av kristne høytider

Det er viktig at de kristne høytidene blir markert i hjemmet. Familien bør gjøre litt ekstra ut av høytiden som jul, påske og pinse. Det har lett for å bli slik at disse høytidene bare blir feriedager med litt Guds Ord attåt. Slik bør det ikke være. Hjemmet bør tydelige markere høytiden og foreldrene bør nøye forklare høytidens innhold for barna.

Sammen om Guds Ord i Guds menighet

Guds Ord skal forkynnes og læres i hjemmet, men det er like viktig at hele familien går på møter og gudstjenester. Foreldrene må ta med seg barna på møter helt fra de er små. På den måten blir de tidlig vant med dette. Og de vil snart lære seg til å sitte stille. Jo lengre det drøyes med å ta barna med, desto vanskeligere blir det å få dem med. Litt uro fra de minste bør man ikke bli forskrekket over. Litt urolige barn forstyrrer gjerne foreldrene mer enn de andre i forsamlingen. Og de eldre må godta litt lyd fra de minste.

Hele familien med barn og voksne bør være trofaste i en lokal kristen forsamling. På den måten finner den et åndelige samfunn med andre kristne. Og inn i dette samfunnet kan en gi og få. Gud har lovet en særlig velsignelse over menigheten. Den kristne familie må ikke isolere seg fra andre troende. I menigheten har Gud satt inn sine tjeneste- og nådegaver til menighetens oppbyggelse.

Den oppsplitting som vi har mange steder i de kristne menighetene er helt på tvers med Guds Ord. I Bibelen finner vi ikke antydning til oppsplitting av kristenflokkene. Tidens møtekultur er et krisesymptom.

En kristen menighet skal bestå av barn, unge og eldre i skjønn forening. Menigheten skulle ideelt sett fungere som en stor familie, der alle er med og blir regnet med.

Dåpen forplikter

I misjonsbefalingen i Matteus evangelium kapitel 28 står det at de som blir døpt, skal læres opp i alt det Jesus befalte apostlene (v. 20). Både husandakten og kveldsbønnen kan brukes til å lære barnet opp i den kristne tro. Her kan barna få lære den Apostoliske trosbekjennelse.

Der det er mulig bør kristne foreldre la barna sine få gå på søndagsskolen. Her får barna en innføring i den kristne tro og Bibelhistorien. Barna treffer også jamnaldringer, og det kan virke motiverende på fortsatt deltagelse. Søndagsskolearbeidet har ført til umålelig velsignelse for vårt land, og det er all grunn til å slutte opp om den.

I tillegg kan barna være med i kristne barnelag. Det er et rikt barnearbeid knyttet til de mange bedehusene i vårt land. I kirker og bedehus blir det av og til satt opp egne familiemøter. Disse kan gi noe fra Guds Ord til hele familien. Mange av de kristne organisasjonene i Norge har bygt leirsteder for å kunne samle barn og unge om det kristne budskapet i en attraktiv og spennende ramme. Det skulle være naturlig for kristne foreldre å spandere noen kroner på å sende barna sine på kristne leirer

Løfter over de kristne hjem

En undersøkelse som professor Sigmund Harbo har foretatt, viste at de fleste som bekjenner den kristne tro i voksen alder, er slike som har fått vokse opp i et kristen hjem. Professor Carl Fr.Wisløff har sagt at de kristne hjem betyr mer for kristendommen i vårt land enn alle kristne møter, kampanjer og arrangementer tilsammen.

En kristen far og mor skal med stor frimodighet få så Guds Ord inn i barnehjertene. Tar de sitt kristne oppdrageransvar alvorlig er sannsynligheten stor for at barna vil følge med på himmel-veien.

Forholdet mann og kvinne i den kristne forsamling

Bibelen har flere ord som sier hvilken plass Gud vil at mann og kvinne skal ha i den kristne forsamlingen. Noen av tjenestene i Guds rike er forbeholdt mannen. Vi sier at Bibelen lærer en tjenestedeling mellom mann og kvinne.

"En kvinne skal ta imot læren i stillhet, hun skal underordne seg. Jeg tillater ikke en kvinne å opptre som lærer eller å være mannens herre, hun skal være i stillhet." (1 Tim 2,11-12).

Tjenestene som hyrde, eldste og lærer i den kristne menighet er forbeholdt mannen. Kvinnelige prester er derfor ikke i samsvar med Guds Ord. Når dette er sagt, må det understekes at det er en lang rekke tjenester som kvinner kan ha i det kristne arbeidet. Vi nevner diakonien og arbeid mellom barn og unge som viktige felt her. Det er mange gamle, syke, ensomme og enslige som trenger besøk av en kristen kvinne. Hun kan vise omsorg og dele et Guds Ord med dem. Og det er stor mangel på ledere innen kristent barne- og ungdomsarbeid. Det er oppgaver nok for den som vil se!