Artikkel nr 5 fra blad nr 1-1999
Emne: Troslivet
Etter de kristne sommerstevnene
En sommer ligger bak oss. Sommeren er tid for kristelige stevner og stormøter og høsten er en tid for ettertanke. Selv var jeg på noen arrangementer denne sommeren. Der jeg ble størst velsignet var det ikke så mange mennesker samlet. Møtene var riktignok åpne for alle, det var solid bibelsk forkynnelse, det var mat for sjelene, men rammen var konservativ luthersk med enkel oppbyggelig sang og alvorlig forkynnelse av lov og evangelium og et hellig liv i Kristi etterfølgelse.

Så stiller en seg stadig dette spørsmål. Hvorfor trekker denne gammeldagse forkynnelse og møteform så lite folk? Jeg vet jo at mange som jeg, lever av Ordet og må høre og lese det igjen og igjen. Og jeg vet at mange med meg sørger over den underholdning og alle de aktiviteter som vil ta oppmerksomheten bort fra Ordet, bort fra Jesus. Og at musikk og møteform skaper nød og smerte i mange hjerter, og sorg . ja stor åndelig sorg hos mange troende. Men at de gjerne vil holde ut og være tålmodige, for evangeliets skyld, for at flere må få tak i selve nådebudskapet, for at de unge skal bli frelst. Så må vel vekkelsen komme snart? Og dessuten, hvor skal vi vel av? Det er jo her vi har fått vår plass.

Ja, Gud velsigne deg som står på din post, som lider og ber. Men glem ikke din egen sjel og den mat du må ha. Og hvis det er med meg som med deg, så frykter du tilvenningen, de stadige drypp som gjør at du reagerer litt mindre hver gang, at du blir vant med både slagverk, klapping, bevegelser, drama, lysshow og snart litt dans ...hvis bare forkynnelsen er god da!? Men glem ikke denne nøden: Hva slags hyrde og forbilde er vi for våre barn og den oppvoksende slekt midt opp i alt dette, - de som sier ja takk til både Luther, Rosenius og Rockn'roll?

I mitt hjerte har det steget opp en takk til Gud for at det ennå finnes sommerstevner hvor jeg kan sitte ned og lytte uten alt dette nye, hvor jeg kan ta med mine barn og de, sammen med jevnaldrende, får sitte under Ordets hørelse. Det er en stor nåde fra Gud! Jeg kan ikke frelse mine barn, det må Gud gjøre! Derfor er det så viktig at de får høre Ordet, - uten alle disse fugler og nebb som med stor apetitt spiser såkornet som blir sådd langs vår tids åndelige vei.