Mitt pilegrimsliv

Av Ola E. Ravndal

Først trodde en at sangen var skrevet av Per Nordsletten, 1837-1923, men den er skrevet av Ola Eriksen Ravndal, 1834-1885. Ravndal var fra Gjesdal i Rogaland - se "Kristen sang og musikk II", sp. 715-716.

Sangen ble sunget mye på bedehusene før. Vers 4 ble ofte sitert i vitnesbyrd, samtaler og forkynnelse - med troslivets kamp i sentrum.

Sangen sto i sangboken "Syng for herren" i 1939 med 6 vers, i 1962 med 3 vers.

Mitt pilegrims liv
som gress og som siv
hentørres i ørkenens vind;
ti jammer og nød
og sykdom og død
har synden i verden ført inn.

Hin slange min fot
fikk såret, så blod
har merket min vaklende gang;
akk, hvor skal jeg stå,
akk, hvor skal jeg gå?
Se veien er tornet og trang!

Den dårenes flokk
i verden har nok,
den leker og tumler sig frem.
Den drog mig og med,
men gav meg ei fred;
ti mørke og løgn er dens hjem.

Jeg bærer et kjød,
dets liv er min død,
det piner og plager meg hver dag.
Å elske og tro,
i nåden å bo
er alltid min sværeste sak.

Jeg luter mot grav;
men løftet Gud gav
at støvet skal reises med glans.
Når døde opstå,
skal jeg også få
den seirenes strålende krans.

Når vårsol går op,
og treenes topp
bebuder at sommer er nær,
da løfter et rop
mitt hjerte med håp:
O Jesus, velkommen du vær!

Per Nordsletten har også sanger med vers der en ser inn i denne troslivets kamp - "Syng for Herren" nr 418 om kjødet (vers 2 og 7).

Det er vel kjødet som gjør seg gjeldende også i vers 4 i nr 480 også. Og hva med nr 442 vers 3? "Når djevelen sier: Du er ikke så at nåden i Kristus deg må tilhøre må". Og hva med nr 461? "Ifra hode til fot, hjertets innerste rot, kun en eneste masse av synd".

Sang vi disse sangene mer før?