Jesus og Barabbas

Av Carl Fr, Wisløff

Gabbata, det var navnet på en stenlagt plass hvor Pilatus hadde satt sitt dommersete. Det kunne fortjene å minnes som det sted hvor en av historiens grusomste og mest urettferdige dommer ble avsagt.

Pilatus visste at Jesus var uskyldig i det de anklaget ham for. I et forsøk på å gi ham fri, søkte landshøvdingen en utvei som han nok selv tenkte var riktig listig. Han skulle etter sedvane gi folket en fange fri på høytiden. Hvem velger dere så. Jesus eller morderen og opprøreren Barabbas? Men den fanatiske hopen ropte: Gi oss Barabbas fri!

Da gikk det slik som vi leser i Lukas. "Da felte Pilatus den dom at det skulle skje som de krevde. Han gav den fri som de bad om, han som satt i fengsel for opprør og mord. Men Jesus overgav han til deres vilje" (Luk. 23,24).

Kan noen tenke seg et verre justismord? Den rettferdige måtte dø, morderen gikk fri. Men her er mer å si. Pilatus var ikke den eneste som felte en dom. Vår himmelske Far, hva dømte han? Jo her ser vi inn i Skriftens forunderligste budskap. For himmelens domstol felte Gud en dom at hans egen Sønn, den rettferdige, syndefrie Jesus Kristus, skulle lide døden på korsets tre. Ikke for egne synder, for han hadde ingen. Men for våre.

Vi fòr alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham (Jes. 53,6).

Dette er forsoningens forunderlige budskap. Han som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud (2.Kor. 5,21).

Jeg tenker somme tider på Barabbas. Der satt han i det mørke fengselet, ventet bare på døden. Så en dag kommer en fangevokter og sier: Du er fri, du kan gå! Jeg kan gå, sier Barabbas, hvordan kan det være? Svaret kommer ganske enkelt: En som heter Jesus skal dø i ditt sted.

Kjære venner som leser dette: Her finner vi vår egen historie. Vi er skyldige til dom og fortapelse. Skal det gå etter Guds rettferdig dom, da er vi skyldige til døden. Men hør et forunderlig budskap: Jesus, Guds egen sønn, tok straffen på seg. Han døde i vårt sted.

Min Jesus, du er såret,
for mine synder så.
Jeg skulle have båret,
den straff som på deg lå.

Vi vet ikke hvordan det gikk med Barabbas. Fulgte han med folkestrømmen ut til Golgata? Fikk han lys over forsoningens forunderlige hemmelighet, en er død for alle? Vi vet ikke. Men du som leser dette: Har du sett hva Langfredags budskap er? Har du i troen fått takke Gud fordi Jesus døde i ditt sted?

Her er et budskap til den som har innsett at hans synder gjør ham fortjent til dom og evig straff. Dette er budskapet: Jesus døde i ditt sted, han tok dommen for deg.