Artikkel nr 05 fra blad nr 2-1999
Emne: Påske
Se det menneske
Det var landshøvdingen Pilatus som sa dette. Etter torturen blant rå romerske soldater, hudstrøket og mishandlet, med en tornekrone på hodet og en purpurkappe over skuldrene, hånet og bespottet, førte Pilatus Jesus ut til folket og ropte ut: Se det mennesket!

Hans ønske var nok å skape medynk. Han hadde jo ikke funnet Jesus skyldig i noen av deres anklager og hans ønske var å gi Jesus fri. Nå mente han å ha etterkommet folkets urette krav om straff for denne mannen. Nå fikk det være nok! Dermed kunne han selv også kanskje bli ferdig med denne brysomme saken. Men svaret han fikk var et brøl: Bort med ham! - Korsfest ham! Korsfest!

Se det menneske! - I ettertid har denne setningen stått der. Ikke bare som noe som ble sagt i en dramatisk begivenhet i Jerusalem for snart 2000 år siden, men som en intens og sterk utfordring står det der: Gi akt på denne mannen! Gi akt på hvem han er og hva han har gjort! Stans opp og gi akt på det som skjedde denne dagen i påskeuka. Se hva Bibelen sier om Jesu stedfortredene lidelse, død og oppstandelse.

For her fullbyrdes det som Gud selv fra evighet av hadde bestemt til frelse for den syndige og falne menneskeslekt. Det var nok Pilatus som ropte ut ordene men bak Pilatus står Gud selv. For "ham stilte Gud til skue i hans blod, som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet..." (Rom. 3,25).

Det er avgjørende viktig å komme i stillhet for ordenes tale. Over en åpen Bibel, i bønn og stillhet vil Ånden selv lede deg inn i disse dype sannheter om din frelse.

Korsets budskap

Mange vil nok selv forsøke å forstå Jesu lidelse og finne svaret på hans død på korset. Mange kloke utsagn er blitt gitt gjennom tidene men det er ikke noe menneske gitt å forstå og forklare korsets gåte. Korsets budskap lar seg ikke fatte ved tanke og fornuft. Dets rikdom og innhold kan bare tas imot i tro og tillit. Bare Ånden kan tolke for ditt hjerte hva korset betyr! - "For oss har Gud åpenbart det ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud" (1.Kor. 2,10).

For verden er ordet om korset en dårskap, men det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror.

Stillhet for ordet eier du ikke! Den må tilkjempes. Den er en viktig kamp i vår tid. For så mange forvirrende tanker og så mye uklar tale om hva sann kristen tro er, kan så lett føre oss bort fra Bibelens budskap.

Overbevisning av sannheten eier du bare i den grad Guds Ånd til en hver tid åpenbarer den for ditt hjerte og det gjør ånden ved ordet ( Ef. 1, 17-18 ).

I Hebreerbrevets 2 første kapitler gir forfatteren oss et perspektiv over Guds fullbyrdelse av sitt frelsesråd. Vi føres inn i noe av det veldig som skjedde og ble fullendt ved Jesu lidelse, død og oppstandelse. Også her møter vi oppfordringen til å gi akt på det vi har hørt og holde fast på det (2,1-3).

Ut fra disse kapitlene vil vi i korthet trekke fram noe av dette:

Sønnen er Gud fra evighet. Han er "innsatt som arving over alle ting. Han er avglansen av Guds herlighet og avbildet av Guds vesen og bærer alle ting ved sin krafts ord". Men før han inntok plassen ved Majestetens høyre hånd i det høye, måtte han fullføre renselsen for våre synder. For ordet sier at Kristus er arvingen, men også at vi er medarvinger (Rom. 8,17). Det var altså Guds vilje at vi som er kommet til liv i Gud ved troen på hans navn, skal være Kristi medarvinger og få del i hans herlighet, som hans brødrer (2,11-13).

Derfor måtte Sønnens vei til herligheten gå gjennom fornedrelse. Han måtte bli en av oss, bli "sine brødre lik i alle ting".

Jesu fornedrelse

Hva innebærer Jesu fornedrelse? Kan vi egentlig fatte det? Han måtte bli en av oss for å kunne sone våre synder som vår stedfortreder. Derfor måtte han fullende som vår frelses høvding gjennom lidelser (2,10 og 17),

Men hvordan ble han fornedret?

Ordet sier at det var Gud som fornedret ham. "For en kort tid stilte du ham lavere enn englene.." (2,7). I Fil. 2,6 fg. Sier Paulus at han "da han var i Guds skikkelse ikke aktet det for et røvet bytte å være Gud lik, men gav avkall på det og kom i menneskers liknelse. Gud ble menneske. Unnfanget av Den Hellige Ånd i Marias liv ble Gud et lite foster som vokste og utviklet seg, og ble født inn i verden som et lite barn. Ufattelig sannhet!

Men er det dette som er fornedrelse, at Gud ble et menneske! - Nei! Selv om dette i seg selv er en fornedrelse, sier Bibelen noe mer: "Da han i sin ferd ble funnet som et menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden, ja Korsets død" (Fil 2,7,7-78). Hebreerbrevet sier det slik: "det sømmet seg for ham - å fullende deres frelses høvding gjennom lidelse".

Fornedrelsen er at han, den rene og fullkomne, måtte bli syndebæreren og Guds soneofferlam. Han ble gjort til synd for oss, han som ikke visste av synd. Jesus ble ingen synder. Hans liv var fullkomment og uten synd. Han er det eneste menneske på denne jord som dette kan bli sagt om: "Han er blitt prøvd i alt - men uten synd. Han ble slått og gjort elendig. Straffen lå på ham. Herren lot vår skyld ramme Ham" (Jes.53). "Han ble gjort til synd for oss!" Alt dette innebar at han måtte lide syndens sværeste konsekvenser , all verdens synd. Hvorfor? - For at vi skulle ha fred. For at vi skulle stå rettferdige for Gud i ham.

Se det menneske! - Og jeg vil spørre deg: Ser du ham?. Det var dine synder han bar. Hele ditt skyldbrev tok han ansvaret for og det fikk sitt oppgjør. Gud tok det bort da han naglet det til korset. - Ser du det? Tror du det? Jeg spør ikke om du kan fatte det. For det kan ingen. Men tror du det. Det er saken. Gjør du det, eier du syndenes forlatelse i hans navn.

Korset er et mysterium, en gåte. Vi skjønner det ikke. Men hvor godt det er å få lov å bekjenne: Ja, jeg tror på korsets gåte. Den som slik får lov å se inn i dette veldige drama og det uhyggelige som utspant seg der hos Pilatus og på Golgata, ser samtidig noe forunderlig stort. Han får si med sangeren:


Jeg ser mitt skyldbrev til korset naglet blev,
og i hans grav i haven, der er min synd begraven,
Og han kan stemme i:
Det skjønneste i verden, som mine øyne så,
er kongen i hans skjønnhet, med tornekronen på.

"Det er fullbrakt"

Hele Jesu liv var en lidelse. Han lærte lydighet av det han led og han ble fullendt gjennom lidelse... Men lidelsens dypeste smerte møtte han i Getsemane, ikke på Golgata. Der ropte han i sin smerte: "Far, er det råd, så frels meg fra denne timen. Men nei, derfor er jeg kommet til denne timen. Ikke som jeg vil. Bare som du vil!".

Så hard var Jesu sjelekamp i Getsemane, at hadde ikke en engel styrket ham, ville han segnet om. Men han skulle ikke og kunne ikke dø der. Han måtte dø på forbannelsen tre, forkastet av både mennesker og Gud. Han måtte "lide døden og smake døden for alle". Under Guds forbannelse, i dødens mørke, var det han ropte ut:

"Min Gud, min Gud! Hvorfor har du forlatt meg?"

Så dypt måtte han fornedres. Så steg du i vår jammer ned, så dypt som ingen vet!

Men på korset lød det også et seiersrop: Det er fullbrakt!" Hebreerbrevet uttrykker dette på en forunderlig måte: "Jesus - ham ser vi kronet med herlighet og ære fordi han led døden...!"

Korset er altså ikke nederlagets men seierens symbol. Vårt kors er det nakne kors. Ikke krusifikset. For han som en gang hang det, er seierherre. "Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset" (Kol. 2,15). " Han ble kronet med herlighet og ære!"

Har du fått se denne Jesu herlighet, at han er seierherren?

Hvilke makter og myndigheter er det han har vunnet over? Vi har alt nevnt skyldbrevet. Det er utslettet. Det betyr at Gud, for Jesu blods skyld, er en forsonet Gud. Derfor tilgir Gud alle våre synder for Jesu skyld. "Alle som tror får syndenes forlatelse i hans navn". Forsoningen omfatter alt. Også vårt syndige vesen og vår syndige natur. I Troen på Jesus står synderen for Gud som om han aldri hadde syndet.. Gud regner ikke lenger med oss. Han regner bare med Jesus.

Hvem vil anklage

"Hvem vil anklage Guds utvalgte?", spør Paulus. Hvem er det som fordømmer? Hvem er anklageren? Loven anklager. Det åpenbarer Guds Hellige vilje og peker på mine synder. Loven er en sann og rett anklager. Men den kan likevel ikke anklage den som er i Kristus. For i Kristus er loven oppfylt! "Kristus er lovens endemål, til rettferdighet for hver den som tror" (Rom. 40,4)).

Men djevelen anklager også. Han peker på mine mange feil og synder og han søker å ta fra meg frimodighet ved å så tvil om sannheten i Guds ord. Han stjeler ordet fra oss. Han er frekk nok til å anklaget en tilgitt synder hos Gud (Sak. 3,1fg.). Men han har mistet sin anklagerett, fordi alt det han anklager oss for, har fått sitt oppgjør ved Jesu død (Rom. 8,34).

Den siste fiende er døden. Hebr. 2.9 sier at "han led døden, for at han ved Guds nåde skulle smake døden for alle". Hva innebærer Jesu død? Døden er syndens lønn, den evige død, fortapelsens mørke borte fra Gud. Derfor måtte Jesus lide døden og smake dens gru. Han måtte både smake dødens bitre smerte og gå inn i dens grufulle mørke.

Men Jesus seiret over døden! Det viste oppstandelsen morgen. Han brøt dødens lenker og stod opp fra graven! "Gud reiste han opp. For det var umulig for døden å holde ham fast", sier Paulus på pinsedag. Døden hadde ingen rett til den som var uten synd. Kristus led døden i synderens sted og for synderens skyld. Men selv var han uten synd og kunne ikke bli dødens bytte! Derfor er hans oppstandelse selve garantien for sannheten i Jesu frelsesverk!

Vår talsmann

Se det mennesket! Du eier en levende og herliggjort frelser. Gi akt på ham! Alt han har vunnet har du fått del i, du som tror på hans navn. I dag har han inntatt plassen ved Majestetens høyre hånd i det høye. Han bærer naglemerkene i sine hender. Han er vår talsmann hos Faderen. Hva betyr det? Det står skrevet at "han kan fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever for å gå i forbønn for dem" (Hebr. 7,25). Hele sitt fullbrakte verk bærer han fram for Gud, og derved kan han frelse deg helt og fullt.

Et forhold til vil vi stanse for ut fra ordet vi har for oss:

"Ved Guds nåde skulle han smake døden for alle". Og "det sømmet seg for han å fullende deres frelses høvding gjennom lidelse". Hva som sømmet seg for Gud? Hvordan kan vi vite og vurdere hva som sømmer seg for Gud? Ordet selv gir oss det eneste svaret som kan gis: Gud handler i Sønnen i samsvar med det han ser rett for å fullføre sin frelsesplan for den falne slekt. Det samme sa Jesus da han i dåpen steg inn under syndebyrden: "La det nå skje, for slik sømmer det seg å fullbyrde all rettferdighet" (gml. overs.).

I sin nåde ga Gud sin enbårne Sønn som sonofferlammet for verdens synd. Det var dette offeret som måtte til og som alene kunne opprette fallet.

Men verket er fullført. Gjelden er betalt, Seieren er vunnet. Gjennom fornedrelsen er Kristus opphøyet og herliggjort som verdens frelser!

Ser du ham! La Ånden i Ordet få vise deg skatten og arven. Bli stille for Herren.