Artikkel nr 08 fra blad nr 2-1999
Emne: Påske
Takk
Tone: "Naglet til et kors på jorden" eller "Dyre bord som Jesus dekker"


Takk for sannheten som holder,
hva enn alle djevler volder!
Takk for løftets ed og pakt,
min forløser og befrier!
Takk min frelser for du sier
til min sjel: Det er fullbrakt!


Takk for evig, at du leder,
trøster, styrker og helbreder!
Takk for nådens tukt og ris!
Nå, mens livet går mot høsten,
er all tukten og all trøsten,
all din kjærlighets bevis.


Går min vei enn opp mot bakke,
vil jeg, Herre, enda takke!
For du leder all min gang.
Det er deg mitt hjerte lover!
Du, som bær' meg evig over!
Du er verd all takkesang.


Takk, min frelser og forsoner,
du, min Gud, som evig troner,
for at jeg her på min vei,
skal få slippe å fortvile,
men fortrøste meg og kvile
helt i deg - ditt verk for meg!


Hvor er sorgen? Hvor er nøden?
Nei, du gikk for meg i døden.
Du har frelst min sjel for sant.
Uten noe å fortjene,
har jeg all min trøst alene
helt i deg som stred og vant.


Å hvor salig å erfare,
at her er jeg ene bare
først som skrøpelig, så sterk.
Og mitt hjerte ser og frydes,
når du tolkes, når du tydes,
med ditt eget frelsesverk.


Du, som har opprettet fallet,
du er dermed alt i alle
- alle dem som ser og tror -
når det gamle liv forsvinner,
og den nye dagen rinner,
på ditt eget løftes ord.


Herre Jesus, hjertet banker,
ved de store, rike tanker.
Og til dette er jeg satt
- å forkynne all din nåde.
Måtte du alene råde
i mitt vesen dag og natt.