Sangen ”Lei, milde ljos, igjennom skoddeeim” har en fin melodi, men dessverre ikke så klart innhold, kristelig sett. Det kan saktens forståes som kristent – og blir nok oftest forstått slik, men uttrykksmåten er egentlig allmennreligiøs.

I en japansk salmebok finnes det en sang på samme melodi, men med en tekst som er bygd på salme 121. Helt siden jeg ble kjent med den, har jeg synes at det har vært en tekst og en melodi som har passet godt sammen. De følgende linjer er ikke noen gjendikting av den japanske sangen, men er min personlige gjengivelse av budskapet i salme 121.

1. Opp imot høye fjell i denne tid
mitt blikk må gå.
Hvor i min nød og verdens strev og strid
er hjelp å få?
Jo, jeg vet vel: Fra ham som skapte alt,
fra Herren selv, som har i Ordet talt! 

2. Er veien ujevn, lar han likevel 
din fot trå støtt.
Han som vet best hva gagner for din sjel,
blir aldri trøtt.
Helt fram din hyrde trygt deg lede kan.
Sitt folk han vokter. Alltid våker han.

3. Som skyggen følger deg for hvert et skritt,
er Herren med.
Han verner deg, han som har livet gitt,
med miskunnhet.
Gir natten angst, blir dagens hete svær,
husk: Alt deg møter i hans hender er.

4. Ifra alt ondt han verne skal din sjel,
og nåde gi,
han som i Kristus har gjort allting vel,
fra synd satt fri.
I inn- og utgang hans beskyttelse
til evig tid skal stadig vare ved.