| Velkommen |
| Les artikler |
Taler - nye  |
| Taler - arkiv |
| Nettbutikk |
| Møter |
| Støttefond |
| Abonnere |
| Kontakt oss |
De tre første bønnene i Fadervår lar oss kjenne et pust fra den himmelske verden. Vi aner Guds veldige storhet og herlighet. Når vi nå trer inn i den 4. bønnen, kjenner vi bølgeskvulpene fra den verden som omgir oss. En verden som ligger i det onde, farlig og forførende. Her står vi i nøden og kampen, men gjennom bønnen får vi ha vår forankring i himmelen.
Det er sju bønner i F adervår. Sjutallet er et av fullkommenhetstallene i Bibelen. Det er satt sammen av tre og fire. Tretallet er Guds tall og firetallet er menneskenes tall. Sjutallet forteller om den dypeste enhet mellom Gud og mennesket. De tre første bønnene i Fadervår taler mest om det himmelske; mens de fire siste taler om våre behov i denne verden.
Luther sier i forklaringen til denne bønnen:
Hva er det? Gud gir vel daglig brød endog til alle onde mennesker, også uten vår bønn, men vi ber i denne bønn at han vil la oss fatte at det er en gave fra ham og ta imot vårt daglige brød med takk. Hva menes da med daglig brød?
Alt det vi trenger til legemets opphold, slikt som mat, drikke, klær, sko, hus, hjem, åker, fe, penger, gods, en god ektefelle, gode bam, gode tjenestefolk, gode overordnede som en kan stole på, gode styremakter, godt vær, fred, helse, gode seder, godt navn og rykte, gode venner, trofaste naboer og mer slikt.
Når vi ber «gi oss», erkjenner vi og bekjenner vi for vår himmelske Far at det er fra hans hånd vi må få alt det vi trenger. Han gir alle ting liv og holder alt oppe. Vi står i det dypeste avhengighetsforhold til ham.
For i ham er det vi lever og rører oss og er til. Apg 17:28
Vi trenger å minne hverandre om dette i dag. Penger i overflod og rike muligheter til å bruke dem, hører med til dagens orden. Folk flest tar det som en selvfølge. Merker de den minste begrensning får misnøyen høye toner. Den som ber til vår Far om det daglige brød, blir ofte møtt med overbærende smil. Hadde det enda vaert til LO eller NAF!
Men nøden er ikke langt unna. Vi møter den i redselsbilder fra TV-skjermen, men det synes ikke å gi holdningsendringer. Matforsyningseksperter retter advarende pekefingre mot oss. Verden befinner seg nærmere stupet enn de fleste av oss vet. Drar Gud sin hånd og velsignelse tilbake, banker snart nøden på døren.
Gud er rik på miskunnhet, sier Skriften. Han er ikke lunefull. Også til mennesker som ikke takker og tilber ham, lar han sin miskunnhet nå.
For han lar sin sol gå opp over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og uretgferdige. Matt 5:45
All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far. Hos ham er ingen forandring eller skiftende skygge. Jak 1:17
For mange førte gode dager til forakt for den levende Gud. Slik begynte forfallet i Israel.
Da de ble mette, opphøyet
de seg i sitt hjerte. Hos 13:6
Mange tror at de gode
kår de har, er et resultat av
deres egne anstrengelser.
De vil ikke blande Gud
inn i dette. Livsfilosofien
er å være sin egen lykkes
smed. Men når en bryter
forbindelsen med Gud,
fører rikdom og gode
dager ikke til lykke, men
til et rastløst jag. Freden
og harmonien blir borte. I
stedet for å bli fornøyd,
blir de fordringsfulle, misfornøyde, rastløse og
uharmoniske. De sår i sitt
kjød og høster de fruktene
som kjødet har å gi.
Du finner ikke de mest fornøyde menneskene blant dem som har mest, som stoler på seg selv, sitt arbeid og sin rikdom. Oftest står de tilbake med svært lite lykke. Vår Far deler ut etter andre mål.
Det er forgjeves at dere står tidlig opp, setter dere sent ned, eter møysommelighetens brød, det samme gir han sin venn i søvne. Sal 127,2.
Guds ord ser arbeidet for det daglige brød som en del av det daglige brød. Derfor ber vi i denne bønnen om helse og krefter til å kunne arbeide, om vern mot arbeidsløshet og alt som vil hindre oss i å arbeide for det daglige brød.
Vi ber om alt det vi trenger og som er nødvendig i dette livet. Her skal vi få være praktiske og livsnære. Det daglige brød innebærer så langt mer enn det vi kan putte i munnen. Vi trenger derfor med jevne mellomrom å legge oss ordene i Luthers forklaring på hjerte.
Bønnen favner uendelig vidt. Vi skal ikke ta for oss de mange ting som Luther nevner, men la meg få løfte fram en sak. Det er vårt hjem.
Det meste av det daglige brød setter vi til livs i hjemmet, men hjemmet vårt er i seg selv en del av det daglige brød. Et flott hjem er ikke det viktigste, men et godt hjem. Fra flere kanter blir det fortalt at satanister ber om at de kristne hjem må ødelegges. Her står det en kamp i dag. Vi kan heller ikke lukke øynene for at for en del kristne hjem har det mislykkes. Kanskje sviktet det på bønnefronten? Vi må be om gode hjem der Herrens velsignelse rår, der fred og harmoni blir preget inn ved Den Hellige og skape den gode atmosfære som trenger gjennom alt. Da blir det en fredet plett i en oppkavet og rotløs verden.
Bønnen er framfor alt aktuell nåtid. Gud gir oss dagen i dag og vil fylle den med sine gaver. Ingen av oss har garanti for morgendagen. I bønn får vi betro hver dag i Herrens hender. Jesus sier:
Vær da ikke bekymret for morgendagen. For morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage. Matt 6:34
Morgendagens bekymringer tar kvelertak på mange mennesker. Hva er angst, spør Søren Kierkegaard, og svarer: Morgendagen. Det blir sagt at det er langt flere som lider av livsangst enn av dødsangst. I denne bønnen i Fadervår legger vi det alt i vår himmelske Fars hender og ber ham ordne opp.
Dette betyr ikke at vi skal leve kortsiktig. De godene Gud gir oss skal forbrukes over tid. Det er ikke galt å tenke langsiktig. En rett verdsetting av det Gud gir, er å bruke bare det en trenger i dag og tenke framover. Men vi setter ikke vår lit til det, men til Gud. Den rike bonde trodde at det var de fulle ladene som skulle forsørge ham, men han tok grundig feil. Vi erkjenner i denne bønnen at vår himmelske Far er vår forsørger.
Det daglige brød er ikke bare mitt daglige brød. Når Jesus lærer oss å be denne bønnen, er det for at vi skal lukke andre inn i vårt daglige brød. Gud har gitt oss rikelig av sine gaver fordi han vil at vi skal dele godene med andre.
Job ransaker sitt liv og spør: Har jeg ett mitt brød alene, så den farløse ikke fikk ete av det? Job 31:17
Den som har et godt hjerte, blir velsignet, fordi han gav den fattige av sitt brød. Ord 22:9. I bønnen rekker vi ikke bare våre hender mot himmelen, men åpner dem også mot dem som trenger å bli velsignet med den velsignelse vi er blitt velsignet av Gud.
Har du opplevd noen bønnhørelse? Mannen som spurte hadde opplevd et stort under. Vi takker for alle store bønnhørelser. Men vi må ikke glemme å takke for de små. I lyset fra Fadervår overveldes jeg av bønnhørelser hver eneste dag.
Nå knytter vår himmelske Far spesielle løfter til denne bønn.
De skal ikke bli til skamme i den onde tid, i hungerens dager skal de bli mette. Sal 37:19
Herren er mektig til å forsørge en nedbrutt profet, Elias, av ravner. Og han ser til en fattig enke i Sarepta slik at ikke olje- og melkrukka gikk tom. Og slik har han gang på gang forsørget sine i trengselens tider.
Jeg har vært ung og blitt gammel, men jeg har ikke sett den rettferdige forlatt eller hans avkom lete etter brød Sal 37:25
Hver dag jeg får ete mitt brød, gjøre mitt arbeid og bety noe for andre, er en oppfyllelse av denne bønn.
Bønnhørelsen for det daglige brød skal føre til takknemlighet. Vi skal takke vår himmelske far for alle hans goder.
Den som gir takk som ofifer, ærer meg. Sal 50:23 Takk for alt! For dette er Guds vilje fort dere i Kristus Jesus. 1 Tess 5:18
Bønnhørelsen skal føre til nøysomhet. Selv om Gud gir rikelig skal det ikke føre til vellevnet. Vi lever i en verden som fråtser i mat og drikke, mens store deler av verden mangler livsnødvendige ting. Guds ord vil at vi skal ha det vi trenger, men ikke at disse verdens goder skal ha tak i oss.
Storaktighet i levnet er ikke av Faderen, men av verden. 1 Joh 2:16 (1930-utg)
Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning! 1 Tim 6:6
Bønnhørelsen skal føre til en god forvaltning av gavene. Gaver skal vi bruke til å hjelpe i nød, stille savn, skape lys i mørke og gi andre mot i livsstriden.
Av forvaltere blir det ellers krevd at de må vise seg tro.1 Kor 4:2
Jesus sier at mennesket lever ikke av brød alene, men hver ord som går ut av Guds munn. Matt 4:4. Dette ordet trenger vi for å leve med og for Gud. Gjennom sitt ord utøver Gud sin gjerning i oss. Slik blir det også vår mat å gjøre Guds vilje. Joh 4:34. Sammenhengen til den tredje bønn kommer fram.
Vi ber om å få høre Guds ord, ta det til oss og bli oppbygget ved det. Videre at Ordet må få virke gjennom oss til våre medmennesker.
Denne fjerde bønn i Fadervår er en bønn for dem som forkynner Guds ord. De må få være rette forvaltere av Guds ord som gir sitt folk mat i rett tid.
Luther sier i en preken over Fadervår: Dersom vi riktig ba vårt fadervår og om det daglige brød, så skulle Gud nok høre oss og gi oss riktig dyktige og lærde geistlige. Skylden er vår meget mer enn deres... Gud har aldri vært oss nådigere, enn når han har gitt oss lærde og seende geistlige, så det blir stort forråd av Guds ord og det kommer i daglig bruk. For hele kristenheten og hver eneste kristensjel er født i og ved Guds ord. Derfor må de også ernæres ved det, holdes oppe og beskyttes av det, ellers vil de gå til grunne, meget verre enn når legemet går til grunne, fordi det ikke får sitt brød.
Jesus Kristus er livets brød og livets vann, vår frelser og oppholder, vår styrke og vår frimodighet og han kommer til oss gjennom Ordet. Derfor når vi tar imot Ordet, tar vi imot Jesus og alt det han er.
Ibønnen om vårt daglige brød ber vi om en forkynnelse av Jesus til vårt hjerte slik at vi kan leve ved det.