Artikkel nr 2 fra blad nr 3-1999
Emne: Andakt
Gjelder Guds nåde "selvfølgelig"?
Av Oddvar Dahl.

Du skal vite det kjære leser, – at den veg er meget smal, som fører til livet! Og den port som fører inn på denne veg, er meget trang!

Ja, veien er så smal, – og porten er så trang, at det er få som finner den, sier Jesus (Matt. 7,14).

Det er få som blir frelst!

Men er det så denne oppfatning som er den rådende i "kristenheten" i dag? Nei det er nok ikke det.

De aller fleste, ja også bekjennende kristne, har kanskje aldri hatt slike tanker.

Hva tenker de da?

Jo, de tenker: "Guds nåde gjelder selvfølgelig for alle. Gud er jo kjærlighet." Anger over hjertets ondskap og syndens lyst, har de ikke noe særlig av. Ja, noen som mener seg å ha kommet langt på helliggjørelsens veg, roser seg til og med av at de er kommet forbi syndenødens stadium! Og dermed er det mange, mange som intet behov ser i å synge: "Men Jesus er jeg en av dem, vil du meg kalle din?"

"Anger over synden kan jo ikke frelse", sier de. – "Og Kristus har jo rettferdiggjort verden", sier andre. "Og da er det nok i orden med meg også," tenker kanskje du.

"Jesus har jo gjort alt", hører vi så ofte, "så la oss ikke uroe oss," sier atter andre.

Chr. Scriver sier: "Hyklerne vil også innbille seg at de angrer sine synder. De tror det er gjort med et sukk og med å lese en bønn av en bok. Så vil de ha frihet til å ture frem i synden. De kan jo så lett omvende seg. Disse mennesker bedrar seg selv og vet ikke hva synd og anger, tro og omvendelse, nåde og syndens forlatelse er. De har ikke noe bruk for evangeliet. De trenger ikke Kristus. Verdslige bøker setter de langt mer pris på enn de hellige skrifter. De ligner mette barn som leker med det beste brød, bryter det i stykker og trår det under sine føtter."

Er du en av disse? Da er jeg redd at du lever på falske forhåpninger om å nå himmel og salighet! Din samvittighet sover, derfor er synden aldri blitt noe problem for deg.

"Din døde tro er en falsk innbilning som ubotferdige syndere gjør seg om å få nåde, enskjønt du ikke vil omvende deg" (Pontoppidan).

Men, sier du: "Jeg er jo engasjert i kristelig arbeid, jeg leser Guds ord for andre, synger i kristelig sanggruppe osv." Du er altså oppdratt i kristent miljø! Mange har det nok slik i dag. Men nå spør jeg deg:

Vet du også om du er et sant Guds barn?

Kjære venn: Er du gjenfødt? Om du strir med dette spørsmålet, vil jeg gjerne hjelpe deg.

Hvordan få en levende tro? Å få en levende tro på Jesus er det samme som å bli gjenfødt.

Og troen er en frukt av den kristne forkynnelse (Rom. 10,17).

To ting har forkynnelsen skapt i et vakt synderhjerte. Loven har åpenbart Herrens vrede over all synd. Du er fortapt! Hjertet er forskrekket og redd! En vakt sjel vet at Herren bare er rettferdig om han blir kastet i helvete. (Da blir nåden ikke selvfølgelighet, som hos de egenrettferdige hyklerne).

Men forkynnelsen fører også med seg et annet ord. Et ord som tenner en gnist av håp i hjertet. Vil Gud likevel forbarme seg? Og gnisten blir til en inderlig lengsel etter Jesu nåde. Ja, nådeordet om Jesu Kristi forsoning taler virkelig om tilgivelse for all synd!

Kanskje du tenker: Kan dette gjelde meg? Tør jeg tro det?

Ja, sier evangeliet. Dette er nettopp for de som ingen rettferdighet har i seg selv. Jesus har virkelig gjort alt som loven krever!

Så kaster synderen seg i Jesu velsignende favn!

"Hvor liflig å eie Guds fred i sin sjel, Ved troen på Jesus som alt har gjort vel. Lykkelig og fri, Mer skal jeg bli. Hjemme hos Gud, Når Jesus meg henter hjem som sin brud!"

Bibelen lærer at Jesus har sonet for alle menneskers synder (1.Joh. 2,2).

Men Bibelen lærer ikke verdensrettferdiggjørelse (dvs. at alle egentlig allerede er rettferdiggjort). Den enkelte må kalles og opplyses av Den Hellige Ånd (Rom. 8,30). Den som ikke er rettferdiggjort, er under Herrens vrede og dom!

Hva er da gjenfødelse? Det er den virkning av ordet og Ånden i menneskehjertet at synderen ber om nåde og Kristi rettferdighet alene som frelsesgrunn! En ny natur blir skapt.

Vi er alle Adams etterkommere, født utenfor Paradiset. Derfor må vi fødes på ny, ovenfra, fra himmelen, for å kunne se Guds rike (Joh. Kap. 3).

Ordet er den uforgjengelige sæd, som blir til evig tid (1. Pet. 1,23). Hva er da rettferdiggjørelse? Vi lar Pontoppidan svare: "Den er gjenfødelsens aller nærmeste frukt og består deri at den treenige Gud, for sin dom, av idel nåde frikjenner en sann botferdig og troende synder, både fra sin synd og dens fortjente straff, og derimot tilregner ham Kristi rettferdighet, ja anser ham i Kristus liksom han aldri hadde syndet."

Ja, pris skje Gud! Kristus er på grunn av sin dyrebare forsoning vår fullkomne rettferdighet for Gud!

"Søk da alene hos Kristus din ro, For der er du trygg i all fare! Bli liten, bli barn, bli enfoldig og tro, Bli en blant de synderes skare, Som kun vet å takke og love!" (Rosenius)