Artikkel nr 8 fra blad nr 3-1999
Emne: Vitnesbyrd og tjeneste
Til ettertanke
Velkommen
Les artikler
Taler - nye  
Taler - arkiv  
Nettbutikk
Møter
Støttefond
Abonnere
Kontakt oss
Av Karl Magne Helgebostad.

"De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene." Apg 2,42.

De første kristne holdt urokkelig fast ved apostlenes lære, som kjennetegnes ved at den sprang ut fra GT. (Se Apg 2,14-40; 17,1-4; 26,22-23; Luk 24,25-27)

GT var de første kristne sin bibel, og det gikk mer enn 20 år etter Jesu død før apostlene skreiv noe. Legg merke til hvor ofte uttrykket "etter Skriftene" og lignende uttrykk er brukt i NT.

1 Tim 4,13 gjelder også GT. All forkynnelse ble prøvd på GT. Se Apg 17,10-11. Denne levende forbindelse mellom GT og forkynnelsen er brutt i dag – til stor skade.

Samfunnet mellom de kristne var samfunn i døden med Jesus – fra det gamle mennesket – til liv for Jesus. Se særlig Rom 6.

På denne måten ble samfunnet mellom de troende et liv i lyset, som igjen virket slik at Jesu Kristi, Guds Sønns blod, fikk rense deres vandring fra all synd (1 Joh 1,7), så det gamle menneske ikke så lett fikk smitte deres vandring på nytt. Skjønner du nå hvorfor det ofte er så lite samfunn mellom Guds folk og at bønnemøtene i mange vennesamfunn "skranter" eller dør ut? Det blir også lite sann vekkelse med syndenød og frelsesfryd, fordi mye av forkynnelsen i dag "konstruerer" og innbyr til et "livssamfunn" med Jesus og som ikke kjenner dødssamfunnet med Jesus. Dermed lever noen i selvbedrag til de våkner i helvete. Du som leser disse linjer: Lever du i selvbedrag?

"For det på liv og daude stend, om Kristus rett av deg er kjend."

På denne bakgrunnen holdt de urokkelig fast ved bønnene, så de, fylt av Ånden (Ef 5,18-19), lærte og formante hverandre med all visdom med salmer, lovsanger og åndelige viser. Dette er forskjellige navn på noen av Davids salmer. Så sang de i takknemlighet i sine hjerter for Gud, fordi Kristi ord (også Davids salmer), bodde rikelig blant dem (Kol 3,16). Salmene 113 – 118 ble sunget ved hver nattverdstund (Matt 26,30).

Det vi har holdt fram her – og ovenfor – er årsaken til den veldige åndskraften blant de første kristne.

Jeg drister meg frampå med et lite spørsmål til deg: Har du noen gang brukt Davids salmer slik at dette "smittet"? -Med andre ord: Førte ditt eksempel til at flere ble glad i dem og begynte å bruke dem? – Her må legges til: Dersom dette skal hende, må du i noen grad bli fylt av Ånden, ellers blir det bare opplesning...

Tilstanden blant de første kristne (se teksten) står i skarp kontrast til tilstanden i menigheten i Efesus (Åp 2,1-7).

– Hva med våre vennesamfunn i dag, midt i all travel virksomhetskristendom?

Kanskje brevet til menighetsforstanderen i Efesus er brevet fra Jesus selv til deg som leser dette, og særlig til deg som er forkynner og/eller leder i Guds rike?

La teksten vise deg hvorfor så mange unge kristne ikke trives sammen med de eldre på bedehuset og i misjonslaga. Tro bare ikke at det problemet vil løse seg om de unge får slippe til med sin "stil"! Teksten vår viser en annen vei å gå!