Artikkel nr 5 fra blad nr 4-1999
Emne: Bokmelding
De gamle stier
Av Ole Andreas Meling.

"De gamle stier, Jeremiaboken i aktuelt perspektiv", av Dag Risdal
Lunde forlag, 132 s.

Dag Risdal har tidligere skrevet flere bøker som kaster lys over Gamle Testamentet. (Eks. Danielsboken, profeten Jonas og 1. Mos 1-3). Også Jeremiaboken har tidligere vært berørt i boken "Levende forkynnelse eller tomme ord". Felles for alle disse bøkene er at de anvendes inn i vår åndssituasjon. Slik blir det profetisk tale i vår tid. Heller ikke boken "De gamle stier" er en fullstendig bibelkommentar. Den trekker frem en del viktige kapitler og episoder i Jeremias liv og tjeneste. Dog vil jeg fremheve viktigheten av å lese Bibelen parallelt med denne boken. Det innebærer at en må gå sakte frem i boken, og bruke lang tid på den om budskapet virkelig skal få trenge inn. Det bryter med den travle og rastløse livsstil mange har i dag, men "Salige er den mann... som grunner på hans lov dag og natt", Sal 1,2.

I forordet til boken heter det: "Et studium av boken (Jeremiaboken) vil føre oss inn i smerte". Det er en profet og forkynners smerte vi får se inn i. Men om vi forstår budskapet rett, så fører den oss ikke bare inn i Jeremias smerte, men den bringer oss smerte for vår egen tid. Den fører også inn i selvransakelsen, og det er vanskelig å komme unna smerten over seg selv! Boken kaller til omvendelse og bot.

Boken søker å bevisstgjøre forkynnerkallet i vår åndssituasjon gjennom profeten Jeremias virke. Enhver som står i en forkynneroppgave har derfor et særlig utbytte av boken. Men boken er ikke bare for forkynnere, slett ikke. Vi har alle et ansvar for oss selv og for hverandre. Vi står alle i fare for selv å bli forført og til å forføre andre.

Det som gjør boken særdeles aktuell, er at Jeremia tjenestegjorde i en frafallstid. Hva er frafall? Hvordan skal vi som kristne forholde oss i en frafallstid? Er vi selv frafalne? Disse spørsmål presser på under lesningen.

Sentralt her er begrepet "de gamle stier". Det er navnet Herren kaller den vei som fører til hvile. Det er også tittelen på boka, og avgjørende i Jeremias liv og tjeneste. Som en motsetning til denne vei, hører vi at folket har forlatt kilden med det levende vann, og hogd seg sprukne brønner som ikke holder vann, Jer 2,12.

De gamle stier er eldre enn forrige generasjon. Det går tilbake til begynnelsen, nemlig 1. Mos 1-3. "Forskjellen mellom lov og evangelium tilhører åpenbaringen fra verdens begynnelse til dens ende". Det er en forkynnelse om Guds hellighet og vrede over synd. Under Jeremias forkynnelse ble synden avslørt. Om de bøyde seg for Ordet førte det inn i omvendelse og bot. Men den viste også vei til Kristus for enhver som ville omvende seg.

Å være tro i dette var kampen og smerten for Jeremia. Vi får se en Jeremia med store indre smerter og anfektelser, og vi følger han gjennom ytre smerter og forfølgelser. Noe av det vanskeligste for Jeremia var at han ikke så resultater av tjenesten sin. Ikke fikk han stå i store vekkelser, og ikke kom dommen som han forkynte over folket. Begge deler voldte ham smerte og var en prøve i tålmodighet.

Boka understreker at Jeremia ikke hadde et kommunikasjonproblem eller var dårlig pedagogisk. Heller ikke hadde han valgt dårlige strategier i tjenesten. Problemet var at folket forherdet seg mot Guds Ord forkynt gjennom Jeremia. Da var fristelsen sterk til å mildne budskapet for å vinne folket, men her taler Jermiaboken tindrende klart. "Utelat ikke et eneste ord!" Jer 26,2.

Det understrekes sterkt at Jeremias verktøy i striden er Guds Ord alene. Det trenger vi å få understreket idag.

Jeg er særdeles takknemlig til Gud for denne utgivelsen fra Dag Risdal. Jeg vil derfor sterkt anbefale boken for enhver som vil til himlen. Her lyder et "her er veien, gå på den!".